GMO-tillatelser bidrar til avskoging av Amazonas

Innen 2017 har EU (Den europeiske union) autorisert rundt 63 GMO-linjer til mat og fôr. Disse stammer fra fem forskjellige GMO-giganter: BASF, Bayer, Dow, Monsanto og Syngenta. EU har autorisert; 19 unike typer genmodifiserte soya, 26 unike typer genmodifiserte mais, 5 unike typer genmodifisert oljeraps, 12 unike typer bomull og en type genmodifiserte sukkerbete. Det er nevneverdig at EU også har trukket tilbake tillatelse for 9 unike genmodifiserte typer: 6 unike typer mais, 3 unike typer oljeraps. Disse genmodifiserte plantene er ulovlig å bruke som mat, fôr eller for dyrking i Norge.

I Norge er det blitt tillatt med genmodifisert hagenellik (Dianthus caryophyllus) for distribusjon og salg som snittblomster til dekorative formål. Nelliklinjer har blitt genmodifisert for å endre blomsterfarge til f.eks blå, fiolett og lilla. Fargen er endret ved genmodifikasjon for økt innhold av cyanidin og delfinidinbaserte autocyaniner. Autocyaniner er godkjent som mattilsetningsstoff. De fem genmodifiserte nelliklinjene som er uten forbud i Norge er: 123.2.38 (Moonlite), IFD-26407-2 (Moonvelvet), 123.8.12 (Moonaqua), IFD-25958-3 (Moonberry), og genmodifisert nellik linje SHD-27531-4.

Hovedsaklig mais, soya og oljeraps, men også bomull er de genmodifiserte plantene som det har blitt søkt godkjenning for til bruk i mat og for bruk i fôr i EU og Norge. Det kan prosesseres mel og olje fra frøene deres til mat og fôr. Dyrefôr består hovedsaklig av mel fra disse fire genmodifiserte avlingene. Oljene til disse frøene blir brukt til mat og mye annet. Soyabønneolje blir mye brukt for produksjon av biodiesel. Restene fra prosessen omdannes til soyabønnemel. Fôr laget fra denne genmodifiserte soyamelen er hovedsaklig brukt til å mate fjærfe og griser i verden.

Lønnsom produksjon av biodiesel fra soyaolje har bidratt til den raske avskogingen av den Brasilianske Amazonskogen. I Brasil har skog hovedsaklig blitt konvertert til beite for storfe å beite på. Denne biffproduksjonen, samt lær og meieriprodukter er lønnsomt inntil beitemarken blir dekket av ufordøyelig villgress. Deretter er det mest lønnsomt å flytte til nærliggende regnskogområder som gir billig beite fra rydding og såing av gress.

Soya, hovedsaklig genmodifisert soya i storskalalandbruk er den andre store årsaken til avskoging siden nittitallet. Soyaproduksjon har blitt lukrativ for storskala-landbruk rundt dagens gjenværende Amazonskog. Nyere forskrifter som er pålagt, har forsøkt å redusere denne raske veksten av avskoging for soya ved å bistå soya i jordbruk i å konvertere storfemark til soyafelt. Det er interesse fra fiskeoppdrett for fôr fra soyamel som stammer fra gmo-fri soya. Dette er for å bli mindre avhengig av de dyrere proteinene fra havet. GMO-fri soya dyrkes også på jord fra Amazonskogen.

I 2016 ble ca. 15.8 millioner tonn fiskefangst redusert til fiskemel og fiskeolje. Disse to produktene er svært ettertraktet og kostbar i fiskefôr. Økte kostnader styrer produsentene av fiskefôr mot alternativer. Soya anses som en alternativ proteinkilde. Fiskeopprett vil trolig trenge soya uten spor av de ugressmidlene som kan skade fisk. Genmodifisert soya fra Brasil er sprøytet med glyfosat og andre ugressmidler som kan være toksisk mot fisk som laks, ørret og andre akvatiske organismer. Amazonas avskogningshastighet i 2016 var større enn i noe år siden 2009.

Lenker:

http://www.tryggmat.net/genmodifisering.html

http://deforestationamazonia.weebly.com/causes.html

Relaterte artikler

nb_NONorwegian