Kvikksølvubåten U-864 utenfor Fedje må heves

Den tyske ubåten U-864 ble senket utenfor Fedje i 1945 med 65 tonn kvikksølv ombord.
Ubåten ble funnet i 2003.

23. oktober 2003 sa Kystverket at det ikke er konstatert kvikksølv i U-864.
Kystverket: “Det finnes ingen informasjon i vrakdatabasen om at U-864 hadde kvikksølv ombord.”

Den norske regjeringen ønsker å være best på opprydding i havmiljøet internasjonalt, samtidig sitter de med en miljøbombe utenfor Fedje. En tildekking av U-864 er en fullstendig avsporing fra dette viktige arbeidet. Regjeringen nekter å se se langtidsvirkningen av kvikksølvforurensingen, og de virker å være mer opptatt av sin egen karriere enn miljøet i Nordsjøbassenget.

Hadde Norge vært medlem av EU, hadde Fedjeubåten blitt hevet for lenge siden.

 

Uranoksyd i lasten?
Det ble påvist 560 kg med uranoksyd på en erstatningsubåt (U-234)for en senket ubåt (U-864?).

Tar Kystverket feil igjen?
Kystverkets rapport 2010: «Lastelisten til U-234 inneholdt nedtegnelse over uranoksid men ingenting i lastbestilling fra U-864 beskriver uranoksid og det finnes heller ikke offisielle dokumenter som stadfester at U-234 var en erstatningsubåt for U-864. U-234 hadde 560 kg uranoksyd ombord.»

Kan vi være sikker på at det ikke er uraniumoksyd i U-864?
1982 UPI: T. Kawashima Japansk oberst, ansvarlig for Japans atomprogram uttalte at en tysk ubåt med 2 tonn uranoksyd ble senket av allierte 1945. Se presentasjon uranoksyd her: Uranoksyd i U-864

U-864 må heves fordi:
Langtidsvirkningene av 65 tonn metallisk kvikksølv er katastrofale.
Kvikksølv omdannes til Metylkvikksølv ved nedbryting i miljøet, og vandrer da inn i næringskjeden. Skalldyr og fisk vil over tid magasinere miljøgiften, som vil forsterke seg høyere i næringskjeden. Metylkvikksølv har ingen nedre grense for hva som er skadelig i kroppen. Nær 100% av metylkvikksølvet i mat tas opp i kroppen og utskilles meget langsomt (halveringstid ca. 70 dager). Kvikksølv i blod har en kort halveringstid på omtrent 2 måneder, mens kvikksølv i enkelte deler av hjernen som hypofysen har en halveringstid på 15-25 år.

Tildekking ingen garanti
Tildekking av vraket vil ikke være noen sikkerhet mot utlekking over en lang periode.
F.eks kan forskyvninger i sjøbunnen, forårsaket av jordskjelv og ras ol. føre til brudd på tildekkingen.
En «sarkofag» av betong vil ikke ha «evig» varighet, og vil forvitre over tid, og deretter slippe ut miljøgiften.

Dersom uranoksyden er lagret i ubåten, vil det også være en fare for utlekking over tid.
Uranoksyden er i tilfelle lagret i blybeholdere. Dette kan forklare at det ikke kan måles radioaktivitet fra båten pr. i dag. Uranoksyd har en halveringstid på 700 millioner år.

Heving er beste løsning
U-864 kan heves med kran og evt. oppdriftsteknikk. Ref: K-141 Kursk (18100) tonn ble hevet fra 108 meter.
U-864 ligger på 150 m. (Type IXD-2, totalt 1804 tonn-eller 1/10 av Kursk)
Kystverket har tidlig uttalt (2003) at skrogdelene er i god stand. Metallet i skroget er ekstremt solid.
Sjøbunnen rundt de to vrakdelene må etter heving mudres/slamsuges, og materialet må renses og fraktes til egnet deponi for å få ut eksisterende kvikksølv i sedimentene. Risiko ved å miste noen flasker på bunnen er mindre miljøbelastende enn om alt skulle bli liggende. Bunnen kan deretter tildekkes med rene masser.

Alternativt la ubåten ligge og ved hjelp av miniubåt og verktøy plukke ut kvikksølvflaskene.

Konklusjon:
Heving av U-864 er eneste løsning for å sikre miljøet og framtidige generasjoner mot utlekking av et stort kvikksølvutslipp som vil være i miljøet i hundrevis av år og forurense Norskekysten. En ubåt (U-534 – IXC-40 1545 tonn) ble hevet utenfor Danmark uten problemer i 1993.

 

Skriv under på vår kampanje:

 

Heving er mulig, se filmer under:

Comments are closed.