Saken tatt fra nearadio.no
Publisert: 05.01.2019 kl 11:58
Arne Roger Hansen i Miljøvernforbundet går sterkt ut mot vindparkene. – Argumentet om underskudd på fornybar energi i Midt-Norge er direkte usant. Dette handler kun om profitt.
Torsdag ble det kjent at TrønderEnergi Nett, sammen med München Stadtwerke, skal bygge fire nye landbaserte vindparker i Trøndelag. Kraftverkene skal alle ferdigstilles innen utgangen av 2021 og i følge TrønderEnergi skal kraften som produseres avhjelpe med et stort trøndersk kraftunderskudd innen fornybar energi. Nyheten ble mottatt med stor begeistring i kommunene hvor vindmøllene skal reises. Her vil utbyggingene føre til sårt tiltrengte inntekter i form av eiendomsskatt, utbedret infrastruktur og arbeidsplasser. Protestene har likevel ikke latt vente på seg, hverken fra reindrifta eller fra miljøorganisasjoner.
– Argumentet med kraftunderskudd blir stadig brukt og dette avviser jeg på det sterkeste, sier regionleder for Miljøvernforbundet Midt-Norge, Arne Roger Hansen.
Overskudd
– I realiteten har Norge et stort overskudd på kraft fra fornybar energi og det er ikke slik at man er avskåret fra å bruke denne kraften i Midt-Norge, sier Hansen og hevder at Norge som helhet har et overskudd på mellom 15 og 20 TWh av grønn energi.
– Til sammen vil disse fire kraftverkene produsere rundt 1 TWh. Dette er helt ubetydelig, bortsett fra for kraftselskapene, mener han.
Pengemotiv
– Er det galt å tjene penger på kraft samtidig som man er med på å utvikle grønn teknologi?
– Nei, absolutt ikke. Men til hvilken pris? Vi har omlag 10 % uberørt natur igjen her i landet. I tillegg er rundt 70 % av alle elvene utbygget. Dette handler om at kraftindustrien og Norge skal tjene på å selge kraft ut av landet, mener han.
– Så lenge vi har nok kraft hjelper det ikke å lage mer kraft. Vi forbrukere får ikke billigere strøm av den grunn. Kraftselskapene selger kraft der det er mest penger å hente og staten Norge tjener penger på skatt av dette. Når det er underskudd her hjemme, importeres det billigst mulig kraft inn og denne hentes ofte fra kullkraftverk.
Polen bygger ned
I følge Hansen, stilles det mange spørsmål omkring særlig landbasert vindkraft rundt om i Europa.
– For eksempel har Polen begynt fjerningen av alle sine landbaserte anlegg og vil fra nå kun satse havbasert. Inngrepene i naturen blir rett og slett for omfattende. I tillegg kommer spørsmålet om hva som skjer med vindmøllene når de taes ned. Vi vet at bladene ikke kan gjenvinnes. De består av blant annet glassfiber og epoxy og dette blir vanligvis knust og brukt som fyllmasse. Hansen mener at man enda ikke kjenner virkningen av denne blandingen på sikt og at også produksjonen av vindmøller er problematisk.
– Når det gjelder selve produksjonen av en slik vindmølle, skaper den faktisk et høyere Co2-utslipp enn det som spares inn ved det turbinen klarer å produsere av fornybar kraft, hevder han og legger til at man i Danmark har avslørt at arbeidere på Siemens fabrikker har pådratt seg sykdommer som astma og allergi på grunn av stoffene som brukes i produksjonen.
– Vi kjenner rett og slett ikke til hvilke konsekvenser denne industrien vil få.
Større perspektiv
Arne Roger Hansen mener at vi i Norge for lengst har nådd målet om å være selvforsynte med fornybar kraft.
– Problemet er store land som India, Kina og USA. Vi vet at 1600 nye kullkraftverk fordelt på 43 land, er under planlegging og oppføring. Å rasere de siste rester av Norsk natur for å produsere 1 TWh fornybar kraft virker helt meningsløst. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen.
Norwegian 
English 
