Publisert dato 01.08.2025

Trondheimsfjorden er et av Norges viktigste marine naturområder. Med sine unike økosystemer, sårbare habitater og sjeldne arter, er fjorden av uvurderlig verdi, både for biologisk mangfold, forskning, friluftsliv og fremtidige generasjoner. Til tross for at fire ganske store områder i fjorden er vernet, er det marine vernet i praksis altfor svakt. Vi i Miljøvernforbundet har nå sendt en formell klage til Statsforvalteren i Trøndelag med krav om at vernet styrkes betydelig.

Et vern i navnet, men ikke i praksis

De marine verneområdene i Trondheimsfjorden: Skarnsundet, Gaulosen, Rødberget og Tauterryggen, ble opprettet for å sikre bevaring av sårbare og unike marine naturverdier. Men virkeligheten er en helt annen. Gjennom en rekke unntak fra vernebestemmelsene tillates det omfattende menneskelig aktivitet i områdene, noe som direkte undergraver og svekker verneformålet.

Dette sender et svært uheldig signal: At miljø og naturhensyn må vike for kortsiktige, økonomiske eller lokale menneskelige hensyn. Det undergraver ikke bare de konkrete verneområdene, men også folks tillit til hele formålet og virkningen av vern.

Fritidsfiske skader eldgamle økosystemer

Et særlig problem finner vi i områdene Skarnsundet, Rødberget og Tauterryggen. Her foregår det et omfattende fritidsfiske i områder med sårbare korallrev og bløtdyrforekomster, noen av dem opptil 9000 år gamle. Fiskeutstyr setter seg fast i havbunnen og påfører direkte fysisk skade på disse skjøre og uerstattelige økosystemene. Fiskeutstyr påfører både direkte fysisk skade ved at kroker hekter seg fast og røskes løs, men også, og ikke minst gjennom at mistet utstyr blir liggende «til evig tid» med den konsekvens at blant annet bly fra søkker og sluker frigjøres og sakte forgifter bunnen og alt som lever der, i tillegg til at store mengder fiskesnøre, garn ol. også blir liggende og forsøple, dekke til og gradvis slippe ut mikroplast til omgivelsene. På toppen av det hele bidrar både fiskesluker, fiskesnører, garn og ikke minst teiner til et ofte betydelig «spøkelsesfiske».

Død fisk som følge av spøkelsesfiske Foto: Vebjørn Karlsen

Utslipp truer vannkvalitet og marine arter

På toppen av dette ser vi en økende belastning fra menneskeskapte utslipp. Fosfor og nitrogen fra avløpsvann, landbruk og annen aktivitet tilføres fjorden i stadig større mengder. Dette svekker vannkvaliteten og gjør levevilkårene for marine arter, særlig koraller og bløtdyr stadig dårligere. På sikt står vi i fare for å miste noen av de mest verdifulle delene av fjordens økosystem, og dermed også nettopp de verdiene som gjorde at de fire områdene ble vernet i sin tid.

Vi i Miljøvernforbundet har derfor levert en klage til Statsforvalteren i Trøndelag, med klare krav:

1. Gjennomgang og innstramming av regelverket for unntak fra vernebestemmelsene.
2. Stans i nye unntak som tillater aktiviteter basert på kortsiktig økonomisk vinning eller andre ikke-natursentrerte hensyn.
3. Grundig konsekvensvurdering av både tidligere og fremtidige unntak.
4. Styrking av det marine vernet slik at økologisk integritet og naturmangfold faktisk sikres.
5. Forbudssoner for fritidsfiske i områder med registrerte koraller og bløtdyrforekomster.
6. Tiltak mot utslipp av næringssalter som fosfor og nitrogen til fjorden.

Trondheimsfjorden er en skattekiste av liv, men uten reelt vern kan vi måtte se på at sårbare arter forsvinner, og økosystemer som bryter sammen. Vi i Miljøvernforbundet krever at Statsforvalteren tar situasjonen på alvor og handler i tråd med både nasjonale forpliktelser og internasjonale naturvernavtaler. Med det forventer vi at Statsforvalteren strammer inn vernet og faktisk gjennomfører det ekte vern krever: restriksjoner på menneskelig aktivitet som begrenser menneskelig bruk til fordel for natur og miljø.

Vi har et ansvar for å forvalte fjordens naturverdier på vegne av kommende generasjoner. Det ansvaret kan ikke vannes ut gjennom skjønnsmessige unntak, dispensasjoner og passiv forvaltning.

Miljøvern skal ikke være en valgfrihet, det skal være et løfte