Publisert dato 11.06.2025   Skrevet av Ruben Oddekalv og Jon Bakke.

Saltstraumen – Vill, vakker og våt eller fritidsfiskernes søppelplass? Bak det som skal være et marint verneområde, skjuler det seg et økosystem under press. Fritidsfiske, forsøpling og oppdrett setter dype spor i naturen. NMF krever at Saltstraumen får reelt vern – ikke bare fine ord på papiret.

Død måke viklet inn i fiskesnøre  Foto: Vebjørn Karlsen

En illusjon av beskyttelse

Formålet med Saltstraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Slik innledes § 1 i forskriften om Saltstraumen marine verneområde. Så langt alt vel. Resten der imot er trist lesning, om natur eller artsmangfold betyr noe.

Les hele forskriften her: Forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde, Bodø kommune, Nordland – Lovdata

Det er fortvilende å lese om, og deretter forstå rekkevidden av § 4.Generelle unntak fra vernebestemmelsene, § 5.Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og § 6.Generelle dispensasjonsbestemmelser.

Saltstraumen er sterk, men sjanseløs mot dagens tillatte menneskelig påvirkning. 12 år etter opprettelsen av verneområdet, er sannheten at Saltstraumen marine verneområde er fylt med druknede sjøfugl, død og skadet fisk, tonnevis med sluker og annet fisketilbehør og milevis med «nylonsnøre.» Det tapes i snitt i sesongen mer enn 100 sluker, søkker mm. hvert døgn. Dette er uholdbart og må opphøre.

Dette er JUKSEVERN på sitt verste. Et så spesielt og egenartet økosystem har i realiteten ingen reell beskyttelse. Saltstraumen og nærliggende områder fylles med bly, plast og nylon, som i tillegg driver et «spøkelsesfiske» av dimensjoner og resultatet av det igjen, er dyreplageri og lidelse.

Død fisk hektet fast i tapte fiskeredskaper  Foto: Vebjørn Karlsen

Oppdrett, forsøpling og artskollaps

På toppen av det hele har oppdrettsindustrien fått anledning til å plassere seg på begge sider av Saltstraumen. Vi snakker drift i åpne merder som sprer slam, kloakk, næringssalter, fosfor, nitrogen og kobber ut i det sårbare miljøet. Skal det drives oppdrett så nært et så sårbart verneområde, må betingelsen være at anleggene lukkes!

Hvor mye skal et norsk marint verneområde egentlig tåle? Svaret må være, mye mindre enn det utsettes for i dag. Alt nå vet vi at Ikke alle arter tåler vår bruk av Saltstraumen. 3 sept. 2024 fredet man steinbiten i verneområdet. Tareskogen har minket kraftig og den er fullstendig avhengig av steinbitens beiting på kråkeboller. Uten steinbiten har tareskogen tapt kampen mot kråkebollene. Men steinbiten, tareskogen og kråkebollene er ikke alene i Saltstraumen, de er bare deler av et økosystem. Et sårbart, sjeldent og truet økosystem som vi mennesker tar så vesentlige biter av, at det er i ferd med å ødelegges.

Man må ikke gjøre de samme feilene i sjø, som man i mange områder har gjort på land. Det er ikke mulig å ta viktige brikker ut av et økosystem og deretter «forvalte det friskt igjen». Balansen må gjenopprettes, biomangfoldet på plass igjen og biomassen må økes. Den marine naturen kan da, med sin evne til å restaurere seg, bli et motstandsdyktig og velfungerende økosystem. Vern må være reelt og alle arter må beskyttes. Null fiske, null høsting og sterk beskyttelse er nødvendig over lang tid om Saltstraumens unike natur skal kunne bevares for fremtiden.

Det kan umulig være vanskelig å overføre erfaringene knyttet til andre sårbare økosystemer som er på grensen av kollaps. Handle nå for å ta vare på og forsterke økosystemet er både billigere og bedre enn å skulle restaurere det de vi har ødelagt senere. Om det lar seg reversere.

Tapte fiskeredskaper forsøpler havbunnen i verneområdet  Foto: Vebjørn Karlsen

Plan uten kraft: Forvaltningen mangler verktøy for vern

Det er interessant å se hva NINA mener om Forvaltningsplanen som ble vedtatt i 2025. Pressemelding fra Statsforvalteren. Kort utdrag nedenfor. 

«NIVA mener forvaltningsplanen har store mangler. Planen mangler definerte bevaringsmål og vil dermed ikke være et praktisk hjelpemiddel til å forvalte området og de marine verneverdiene i området. Naturverdiene er godt beskrevet, men ikke truslene og mulige tiltak for å bevare naturverdiene. Det er vanskelig å se hva planen består i, med unntak av at det er laget en plan/strategi for besøksforvaltning. NIVA mener det er bekymringsfullt og virker meningsløst at det viktigste planlagte skjøtselstiltaket er å finansiere frivillige fritidsdykkere til å rydde opp et omfattende forsøplingsproblem som skyldes tillatt fiske i verneområdet.» 

Statsforvalterens kommentar er unnvikende og sier således sitt:  

«Vi synes NiVA, Nord&Ne og Interessegruppa for Saltstraumen marine verneområde har en overdrevet forventning til forvaltningsplan og forvaltningsmyndighet. Side: 2/17 Side: 3/17 Målsetningen til forvaltningen av Saltstraumen marine verneområde framgår av formålsparagrafen i verneforskriften. Bevaringsmål er et forvaltningsverktøy som brukes der det er behov for tilstandsovervåkning i etterkant av skjøtselstiltak. Det er Statens naturoppsyn som gjennomfører overvåkningen på oppdrag fra Statsforvalteren. Statens naturoppsyn leverer ikke tjenester under vann, derfor er det foreløpig ikke aktuelt med bevaringsmål under vann i marine verneområder i Norge. Det er et relativt nytt forvaltningsverktøy og det er kun de færreste verneområdene som har fått egne bevaringsmål. Det er på ingen måte sånn at forvaltningen av verneområder står og faller på om verneområdene har fått bevaringsmål eller ikke.» 

NMF krever at Norge etablerer flere sterkt håndhevede og fullt beskyttede marine verneområder. Nullfiske må være hovedregelen. Saltstraumen bør vær blant de første! Disse må være marine nøkkelhabitater der målet må være å øke biologisk mangfold og biomasse og der gjennom å forsterke motstandsdyktigheten til de marine økosystemene. 

Ikke mer «juksevern» nå, men reelt fremtidsrettet vern!