Publisert dato 06.08.2025  Skrevet av: Ruben Oddekalv

Naturen bærer på giftige spor og Etter å ha jobbet med den omfattende bly- og tungmetallforurensningen fra det tidligere skytefeltet i Tromsdalen, krever Miljøvernforbundet nå handling.

Miljøgifter skjuler seg under bakken

I skogholtene og myrene i Tromsdalen, hvor barn har lekt, hunder har løpt fritt og bærplukkere har høstet bær i generasjoner, ligger det en alvorlig miljøtrussel gjemt under jorda. Under lyng, mose, i myr og jordsmonn finnes restene etter et snart hundre år gammelt skytefelt, det etterlater ikke bare historie, men også høye konsentrasjoner av giftige tungmetaller.

Det handler ikke bare om bly, også antimon, arsen, kobber og sink, kjent for sine giftige og bioakkumulative egenskaper, er funnet i skytebanemiljøer.

Dette er ikke bare et lokalt problem i Tromsdalen, dette er en varslet miljøkatastrofe med nasjonal rekkevidde og angår mer en 3000 skytebaner i Norge.

Skytebaner = miljøgifter i fast form

Skytebaner er blant Norges mest undervurderte forurensningskilder. I over hundre år har det blitt skutt millioner av blyprosjektiler inn i voller, myrer og terreng frem til nylig helt uten noen form for oppsamling, filtrering eller etterarbeid. Når kulene treffer jorda, starter en langsom, men effektiv spredning av tungmetaller ut i naturen.

Bly brytes ikke ned og blir borte, sammen med tilsetningsstoffer som antimon og arsen, kan de løse seg i vann og følge bekker og vannsig mens de taes opp i planter, sopp og organismer som igjen blir spist av andre skapninger. Slik vandrer miljøgifter som bly stadig oppover i næringskjeden, fra de minste organismene og helt opp til oss mennesker.

Særlig sopp er en effektiv bærer av tungmetaller, og er kjent for å trekke bly og arsen opp fra jorda. Det betyr at en tilsynelatende frisk kantarell i Tromsdalen i realiteten kan inneholde giftverdier som overstiger EU sine mattrygghetsgrenser mange ganger. Da holder det ikke at kommunen setter opp skilt, for skaden har allerede skjedd.

Tromsdalen, et konkret eksempel på en nasjonal utfordring

Tromsø Skytterlag har brukt området i Tromsdalen fra tidlig 1900-tall og frem til anlegget ble stengt på 1960-tallet. Her ble det skutt fra standplasser på 100 til 800 meter. Store mengder prosjektiler havnet i jorden, i voller, og i myrer som senere ble glemt, men blyet ble værende.

Prøver utført av både private og fagfolk viser alarmerende verdier. Flere av dem tilsvarer nivåer som krever umiddelbar opprydning etter Miljødirektoratets veileder (TA-2553). Til tross for dette har ikke kommunen gjennomført opprydding – kun satt opp noen få skilt (på norsk) som fraråder folk å plukke sopp og bær, la hunder drikke eller å la barn spise jord.

Men miljøgifter respekterer ikke skilt. De sprer seg med regnvann, og finnes i myrer, småvann og skogbunnen hvor både ville dyr og mennesker ferdes, og næringspyramiden er til stede over alt, med oss mennesker på toppen.

Hva sier forskningen?

Forskning viser at tungmetaller fra skytebaner er blant de mest langlivede miljøgiftene vi kjenner til. Ifølge Miljødirektoratet finnes det rundt 3000 aktive og nedlagte skytebaner i Norge, og mange av dem har aldri blitt undersøkt for miljøgifter. En rapport fra NIBIO (2021) viser at skytebanejord ofte inneholder ekstremt høye nivåer av bly og kobber, og vi vet jo at lekkasje til grunnvann og overflatevann er et kjent problem.

Bly alene kan:

• Forårsake alvorlig skade på nervesystemet hos barn.
• Gi nyreskader og blodmangel hos mennesker og dyr.
• Hindre reproduksjon hos fugler og rovdyr.
• Akkumuleres i fisk i vassdrag, noe som påvirker hele næringskjeden

Vi skylder naturen, barna våre og fremtiden å rydde opp

NMF mener at skytterlag og kommuner ikke skal bære dette ansvaret alene. Når forurensningen er historisk og ofte etterlatt i offentlig regi, må også staten ta ansvar. Dette må ikke kun handle plassering av skyld, men om ansvar for fremtidens natur og helse.

Vi gjentar våre krav, fra 2019 og 2023 og krever:

1. Omfattende miljøkartlegging

• Hele skytefeltet må undersøkes – inkludert alle blinkområder og nedstrøms vannsystemer.
• Det må analyseres for bly, antimon, arsen, kobber og andre kjente skytebanerelaterte giftstoffer.
• Årlige overvåkingsprogram for sårbare områder må innføres.

2. Opprydding og sikring

• Forurenset masse må fjernes og deponeres som farlig avfall.
• Områdene må sikres mot videre forurensning med membran og tett masse (som gråleire).
• Vannavrenning må kontrolleres, blant annet ved bruk av vegetasjonsbelter og filterløsninger.

3. Statlig økonomisk garanti

• Staten må sikre midler til opprydding, slik at lokale lag og kommuner ikke risikerer konkurs.
• En nasjonal plan for sanering av gamle skytebaner må etableres.

Naturens språk er stille, men budskapet er klart

Når miljøgiftene siver ned i myra, plukkes opp av planten, spises av et insekt, svelges av en fugl eller dyr, og havner i blodet til et menneske eller et rovdyr, da har vi krysset en grense. Ikke bare for naturens tåleevne, men også for vår moralske plikt.

Vi mener Tromsø kommune skylder fremtidens barn mer enn advarsler på et skilt. Vi skylder dem en natur som er trygg å leke i