Publisert dato 26.09.2025  Skrevet av: Arnfinn Nilsen

Du trodde kanskje ikke det var mulig, men det skal bli enda verre fordi dette er ikke det eneste havvindanlegget som planlegges på svensk side av grensen mot Norge. Kun Vidar offshore vindkraftanlegg alene vil bestå av 91 stk inntil 370 meter høye havvindturbiner klistret helt inntil grensen mot Norge.

Vidar offshore vindkraftanlegg vil ligge i synsranden utenfor kysten. Her ganske forbilledlig fra «Verdens Ende» ytterst mot havet i Færder marine nasjonalpark.

Utenfor kysten av Norge, fra Hvaler og Svenskegrensen, utenfor Oslofjorden, og langs hele kystlinjen langs Vestfold og langt nedover i Telemark vil disse turbinene være synlige, der de roterer utrettelig over horisonten. Nattestid vil de fylle den ubrutte nattehimmelen med en lang rekke reflekslys. Sørlandsidyllen vil aldri noensinne bli den samme – dersom de får konsesjon.

Planområdet til Vidar offshore vindkraftanlegg i forhold norskekysten. Grønne skraverte felt er de norske marine nasjonalparkene Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet. På svensk side grenser Ytre Hvaler nasjonalpark til de svenske marine nasjonalparkene Kosterhavets og Väderöernas nationalparker. Alle disse vil bli berørt av Vidar.

Som nevnt ovenfor er dette knapt nok begynnelsen, fordi Vidar offshore vindkraftanlegg ikke er det eneste havvindanlegget det søkes om i denne delen av Skagerrak. KonTiki Vind AB som er eiet av selskapene Vattenfall Vindkraft AB og Zephyr AS (Zephyr AB), har også har søkt om konsesjon på ytterligere 56 stk 370 meter høye havvindturbiner i det tilgrensende offshore vindkraftverket Vidar Öst. Bare disse to fra samme selskap kan til sammen utgjøre nesten 150 stk 370 meter høye vindturbiner, og det skal bli enda verre enn dette…

Her er de andre offshore vindkraftverkene som er omsøkt på svensk side av riksgrensen mot Norge. Vidar og Vidar Öst fra samme selskap, deleid av norske Zephyr med til sammen nesten 150 stk 370 meter høye turbiner. I tillegg kommer Gamma (også helt inntil riksgrensen mot Norge) med ytterligere 172 stk 370 meter høye turbiner, og Mareld rett sør for Gamma med 230 stk 350 meter høye turbiner. Rett sør for disse kommer enda et norsk Zephyr prosjekt som allerede er under bygging, Poseidon Nord med 81 stk turbiner på mellom 260-340 meters høyde. Dette betyr at det potensielt kan komme over 550 stk havvindturbiner rett inn mot norsk grense i tillegg til de 81 turbinene som Zephyr allerede har under bygging litt lengre sør i Skagerrak.

Men dette er kun om det innvilges konsesjon til ett eller flere av de som det nå søkes om. Problemet er at myndighetene både på svensk og norsk side virker temmelig frakoblet når det gjelder hensyn til natur- og miljøkonsekvenser i forhold til slike enorme havvindanlegg. Her er det tydeligvis bare å ta frem skylappene og bare dure på, koste hva det koste vil.

Esboo-konvensjonen for grensekryssende miljøkonsekvenser

Esboo-konvensjonen, eller Esbo-konventionen som den heter på svensk er en FN-konvensjon som gir varslingsplikt og innsigelsesrett til nabostater som kan få grensekryssende natur- og miljøkonsekvenser. Det er derfor disse vindkraftverkene blir lagt ut på høringer via norske Miljødirektoratet. Problemet er bare at Vidar offshore vindkraftverk, som nå er konsekvensutredet, ikke er konsekvensutredet for eventuell samlet belastning (kumulative virkninger/sumvirkninger) i forhold til de andre havvindanleggene som også er omsøkt på svensk side (Vidar Öst, Gamma, og Mareld). I konsekvensutredningene er det kun noen av virkningene sammen med Poseidon Nord og noen som ligger mye lengre sør i Kattegat som er nevnt.

Alle skjønner at konsekvensene fort kan bli betydelig større om ett eller flere av de andre også skulle få konsesjon. Ikke bare for skipstrafikken som går til- og fra Norge/Nordsjøen og

Sverige/Danmark/Østersjøen, men Skagerrak i seg selv er et av de rikeste og viktigste, og mest sårbare/belastede havområdene for de nordiske landene. Her går all skipstrafikk, fiskebåter, passasjerskip, og russiske krigsskip og oljetankere.

Det aktuelle området på norsk side av grensen, Skagerrak er gitt status «Særlig verdifulle områder» jf Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) Meld. St. 37 (2012–2013). I forvaltningsplanen beskrives Skagerrak som «Særlig verdifulle og sårbare områder» med en «bekymringsfull miljøtilstand, bl.a med stor belastning fra menneskelig aktivitet. Norge, så vel som Sverige har et internasjonalt ansvar (sammen med de 8 Norsjølandene) for å iverksette tiltak som kan oppnå god miljøtilstand. Et stort havvindanlegg i dette området er ikke i samsvar med dette svært sårbare havområdets økosystemtjenester, miljøtilstand eller forvaltningsplan.

Det er nettopp i dette området Vidar, Vidar Øst, Gamma og Mareld er planlagt utbygd med havvind i tillegg til havvindanlegg sørover som Poseidon Nord, Galene og Kattegatt Syd som allerede har fått konsesjon og er under bygging.

Konsekvensene fra Vidar vil bli enorme, og med de andre omsøkte havvindanleggene i samme område vil dette kunne bli helt katastrofalt. Konsekvenser som kommer i ettertid når anlegget er blitt bygget og i drift vil aldri kunne bli avverget eller bøtet på. Det er for mye penger i et sånt anlegg til at noen myndigheter, hverken norske eller svenske noensinne vil våge å innføre begrensninger på driften i frykt for mangemilliarders-søksmål mot staten. Derfor er det så viktig å stoppe slike planer allerede i konsesjonsprosessen, eller aller helst enda tidligere.

Hvorfor ønsker østlandskommunene å ødelegge egen kyst?

Det norske offentlig eide kraftselskapet Zephyr er på nye herjingstokt igjen. De fleste husker den opprivende konflikten på Haramsøya der norske Zephyr stod i spissen for det finske selskapet Taaleri. Her betød ikke natur, miljø, lokalsamfunn eller medmenneskelighet noen verdens ting. Her skulle vindkraftverket sprenges ut og bygges for enhver pris. Samme selskap, som også har stått bak flere av de andre vindkraftutbyggingene og prosjektene her i Norge, er nå med på å rasere havmiljøet i Skagerrak og viktige deler av norskekysten.

Her blir det interessant å se nærmere på hvem som står bak dette kontroversielle vindkraftselskapet. Det er nemlig kommunene og innbyggerne i Østfold og Buskerud.  Zephyr AB eies 100% av norske Zephyr AS eies nemlig 50/50 av Østfold Energi og Vardar AS

Østfold Energi  (50% av Zephyr AS) eies av;

• Østfold fylkeskommune 45 %
• Sarpsborg 15,23%
• Indre Østfold 10,74%
• Moss 7,96%
• Halden 7,67%
• Fredrikstad 5,66%
• Våler 1,52%
• Aremark 1,45%
• Marker 1,49%
• Skiptvet 1,49%
• Aurskog Høland 1,44%
• Rakkestad 0,14%
• Råde 0,13%
• Hvaler 0,08%

Vardar AS (50% av Zephyr AS) eies av;

• Drammen 26,08%
• Asker 14,06%
• Lier 13,13%
• Kongsberg 12,07%
• Ringerike 11,70%
• Øvre Eiker 8,06%
• Modum 3,54%
• Sigdal 2,30%
• Hole 1,88%
• Flesberg 1,13%
• Ål 0,96%
• Hol 0,94%
• Gol 0,90%
• Krødsherad 0,76%
• Nesbyen 0,72%
• Rollag 0,63%
• Nore og Ulvdal 0,54%
• Hemsedal 0,39%
• Flå 0,21%

Det er alle disse kommunene som gjennom sitt eierskap i Zephyr nå søker om å ødelegge store deler av Skagerrak, kysten av Østfold, Vestfold og Telemark med miljøskadelig havvind, 91 + 56 stk, 370 meter høye havvindturbiner (Vidar/Vidar Öst) i tillegg til Poseidon Nord lengre sør i Skagerrak i tillegg til en lang rekke vindkraftverk og vindkraftprosjekter i Norge, Sverige og på Island. Dette er ikke stort annet enn kommunal kolonivirksomhet; utbytte andre regioner enn sine egne kommuner for ressurser og la lokalbefolkning og natur sitte igjen med konsekvensene.

Miljøskadelig havvind truer havets produksjonsevne og bærekraft

Denne sivilisasjonen er nå på full fart inn i Absurdistan, der galskap og idioti er normalen, og sånt som miljøhensyn og sunn fornuft skal undertrykkes og forbudt. Noe som bør være åpenbart og synlig for de fleste. Det som skjer nå over hele linja er det stikk motsatte av «grønt» eller «bærekraft» slik det blir fremstilt av mektige lobbyorganisasjoner og politikere uten evne eller vilje til å sette seg inn i alle sider av de sakene de uttaler seg om.

Hvordan kan man bygge ut de mest sentrale delene av et svært verdifullt og sårbart havområde (SVO) med miljøskadelig gigantisk havvindanlegg og tro det er dette skal redde hele jordkloden? Skal alt i dette samfunnet kun dreie seg om penger? Er det virkelig noen som tror at havet skal

klare å produsere den maten vi trenger når vi samtidig legger beslag på og industrialiserer store arealer til sjøs og ødelegger den finstemte balansen i de marine økosystemene?

Havvind er nettopp en slik miljøskadelig teknologi som påfører økosystemene ubotelig skade. De forstyrrer fugletrekk og trekkruter for migrerende flaggermus, dreper rødlistede flaggermus, fugl og sjøfugl vilkårlig, forurenser havet med mikroplast, giftige metaller og kjemikalier fra offeranoder og epoxymaling m.m, støy og infrastøy både over og under havflaten, endrer værsytstem og klima lokalt. Store mengder sink fra store offeranoder fungerer som et biocid på bl.a phytoplankton som er viktig både for havets evne til å absorbere CO2 og produsere oksygen, og som også fungerer som mat for dyreplankton som er selve grunnlaget til hele økosystemets produksjonsevne og bærekraft. Er det fremdeles noen som tror at havvind i et av de viktigste, mest produktive og sårbare havområdene er en god idé?

Hvor store er egentlig disse turbinene?

De fleste vindturbinene som ble satt opp i forrige runde vindkraftutbygginger var mellom 150-190 meter, og de høyeste var 220 meter. I perspektiv er de kontroversielle turbinene som rager høyt over Haramsøya 150 meter, de på Frøya er 180 meter, og på Okla/Stadlandet er de under 150 meter.

Turbin fra Hywind Scotland inne til vedlikehold i Sløvåg, Gulen kommune – denne har «kun» 175 meter total høyde over havflaten.

Monsterne kommer

Når det gjelder havvind så er det et kappløp mellom turbinprodusentene om å bygge de aller største. Det kan være vanskelig å forestille seg størrelser, men en høyde på 250 meter er faktisk en kvart kilometer. Når flere av de nye havvindprosjektene søker om turbinhøyder på hele 370 meter over havflaten er dette godt over en tredjedel av en kilometer høyde, og med vingediametere godt over en kvart kilometer i omfang. Dette er den totale galskap.

Den havvindturbinen som nylig har fått konsesjon for å støytestes på naboer i Sløvåg er på 275 meter. Til sammenligning stikker Hywind Scotland turbinene som ble slept over hele Nordsjøen for vedlikehold i Sløvåg «kun» 175 meter over havflaten. Dette er nøyaktig «kun» halvparten av høyden på den minste (Mareld) av de omsøkte havvindanleggene på Svensk side av Skagerrak, og mindre enn havlvparten av de 370 meter høye havvindturbinene som er omsøkt på feltene Vidar, Vidar Öst, og Gamma. Vi risikerer faktisk over 550 slike turbiner av denne størrelsen i dette området. Hele vestkysten av Sverige, og norskekysten fra Østfold og langt innover Telemarkskysten vil bli sterkt berørt. Det sårbare havmiljøet i Skagerrak vil påføres ubotelig skade i uoverskuelig fremtid. Hvorfor er det et offentlig eid norsk kraftselskap, Zephyr (Østfold Energi/Vardar AS) som går i bresjen for denne ufattelige grådigheten og ødeleggelsene – av nettopp havmiljøet og store deler av norskekysten?

Miljødirektoratets høring

Denne høringsrunden for Espoo – Vidar offshore vindkraftanlegg, Sverige som nylig er blitt gjennomført er ikke den første for dette havvindanlegget, men den første etter at selskapet har utarbeidet konsekvensutredninger. Problemet er at konsekvensutredningene ikke har tatt med samlede konsekvenser dersom ett eller flere av de øvrige havvindanleggene Vidar Öst, Gamma eller Mareld skulle få konsesjon og bli utbygd. Dette er en vesentlig mangel som ikke forteller noe som helst av de mange konfliktområdene som vil kunne bli berørt med en utbygging. I så måte er de fremlagte konsekvensutredningene fullstendig verdiløse, noe som klart er i strid med Espoo-konvensjonens artikler og formål. Videre er det flere feil, mangler og utelatelser i det fremlagte KU-materialet.

Dersom svenske myndigheter allikevel skulle gå videre med konsesjon har norske myndigheter en mulighet til å anmode formell konsultasjon (art 3(6)) eller klage vedtaket inn for Implementation Committee (UNECE) i henhold til Espoo-konvensjonen.

Vi får alle håpe at denne havvindgalskapen stopper lenge før dette. I mellomtiden trengs et kraftig signal til selskap som Zephyr via eierkommunenes ordførere og ledelse (lenker i kommunelisten ovenfor).

• Høringssiden hos Miljødirektoratet med høringssvar
• Norges Miljøvernforbund sitt høringssvar