{"id":2782,"date":"2019-05-21T10:21:18","date_gmt":"2019-05-21T08:21:18","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=2782"},"modified":"2025-01-17T12:46:33","modified_gmt":"2025-01-17T11:46:33","slug":"crispr-mot-klimaendringer-etikkrapport-stotter-bruk-av-moderne-genteknologi-i-miljoet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/crispr-mot-klimaendringer-etikkrapport-stotter-bruk-av-moderne-genteknologi-i-miljoet\/","title":{"rendered":"CRISPR Against Climate Change: Ethics Report Supports the Use of Modern Genetic Technology in the Environment"},"content":{"rendered":"
<\/div><\/div><\/div>
<\/div>
<\/div>
<\/div>

CRISPR Against Climate Change: Ethics Report Supports the Use of Modern Genetic Technology in the Environment<\/h2><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
Publisert 21.05.2019<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

En ny etikkrapport st\u00f8tter bruken av moderne genteknologi i milj\u00f8et, men reiser samtidig viktige sp\u00f8rsm\u00e5l om b\u00e6rekraft og uforutsette konsekvenser. Gjennom genmodifiserte planter og CRISPR-teknologi h\u00e5per man \u00e5 redusere klimagassutslipp og binde mer karbon, men teknologien kan ogs\u00e5 skape utfordringer for \u00f8kosystemer, biologisk mangfold og jordbrukets fremtid.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>

Men hvilken pris betaler klodens \u00f8kosystemer?<\/h2><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

En ny etikkrapport \u00e5pner opp for en bredere bruk av moderne genteknologi i milj\u00f8et. Dette inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 benytte genmodifiserte planter, som ris og \u00e5legress, for \u00e5 holde p\u00e5 karbon i plantenes blader og samtidig redusere utslipp av metan. Slike tiltak kan bidra til \u00e5 fange og lagre klimagasser i \u00f8kosystemer som torvmyrer, regnskog og sj\u00f8gressenger, hvor karbon naturlig lagres under jorden. N\u00e5r slike omr\u00e5der omformes til jordbruksland, frigj\u00f8res ofte klimagasser som karbon og metan, noe som ytterligere forverres av gr\u00f8fting og avl\u00f8pssystemer. I omr\u00e5der som Amazonas, hvor regnskogen har blitt ryddet for jordbruk, erstattes den ofte med plantasjer av gress eller genmodifiserte planter som soya, som binder nitrogen til mat og dyref\u00f4r, men samtidig f\u00f8rer til st\u00f8rre utslipp av klimagasser.<\/p>\n

Klimaendringer har allerede begynt \u00e5 omforme jordens biogeografi, b\u00e5de p\u00e5 land og i havet, med betydelige konsekvenser. \u00c5 introdusere bioteknologiske l\u00f8sninger i stor skala, og potensielt globalt, kan imidlertid f\u00e5 uforutsigbare konsekvenser for b\u00e6rekraftig landbruk. Skoger ryddes for \u00e5 gj\u00f8re plass til f\u00f4rproduksjon, som i neste omgang blir mat til oss, og dette brukes som et tiltak for \u00e5 redusere klimagasser. Likevel, hvis uforutsette utfordringer oppst\u00e5r, st\u00e5r vi igjen med h\u00e5pet om at genmodifiserte organismer (GMO) og CRISPR-teknologi kan utvikle nye fr\u00f8 som gir flere alternative l\u00f8sninger.<\/p>\n

Det er et tankevekkende syn \u00e5 forestille seg kilometervis med monokulturer, beskyttet av patenter og kjemikalier, som kan p\u00e5virke b\u00e5de mennesker og dyreliv. Vi kan ogs\u00e5 st\u00e5 overfor scenarier der CRISPR-redigerte alger slippes ut i havet for \u00e5 motvirke havets \u00f8kte surhetsgrad og temperatur\u00f8kning. Genredigering kan potensielt modifisere fytoplankton for \u00e5 senke klimagasser eller fortrenge andre algarter som produserer klimagasser \u2013 men mange vil kanskje oppleve dette som et skritt bort fra en naturlig l\u00f8sning.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>

Patenterte fr\u00f8 og fremtidens landbruk<\/h3><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

N\u00e5r alt fr\u00f8materiale utvikles med h\u00f8yteknologisk bioteknologi, patenteres, og kombineres med kjemiske stoffer som eliminerer konkurrerende arter, reises etiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Slike teknologier er ofte \u00f8konomisk motivert og gir industrien mulighet til \u00e5 kontrollere avlinger og sikre fortjeneste. En CRISPR-genredigering kan raskt spre seg og multipliseres til milliarder av fr\u00f8, som igjen kan krysse seg med andre genetisk redigerte planter, noe som skaper nye og uforutsigbare kombinasjoner.<\/p>\n

CRISPR-teknologien ble opprinnelig utviklet for \u00e5 reparere, endre eller fjerne spesifikke gener, men den totale effekten av CRISPR vil antagelig v\u00e6re en akkumulering av mange sm\u00e5 endringer. Disse kan raskt \u00f8ke i antall gjennom storskala produksjon. Dette st\u00e5r i kontrast til bildet utviklere av CRISPR-teknologi \u00f8nsker \u00e5 formidle, som gjerne er sm\u00e5, presise og kontrollerte endringer. Dessuten har mange GMO-forskere uttrykt interesse for \u00e5 kombinere GMO- og CRISPR-teknologi, noe som kan resultere i komplekse hybrider med b\u00e5de teknologiske og milj\u00f8messige utfordringer.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>

Avskoging og faren for klimakollaps<\/h3><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Avskoging for \u00e5 tilrettelegge for GMO-avlinger, kombinert med risikoen for brannfarlige GMO-tr\u00e6r, kan bidra til et b\u00e6rekraftig klimakollaps. CRISPR-teknologien kan ogs\u00e5 utnyttes for \u00e5 utvikle avlinger som effektivt kan patenteres og beskyttes. Det er viktig \u00e5 understreke at CRISPR er en innovasjon som fremdeles trenger tid og grundig testing f\u00f8r den slippes fri i milj\u00f8et som et middel mot klimaendringer. \u00c5 bruke hastverk og forventningene om redning fra klimaendringer som argument kan v\u00e6re uheldig og for tidlig.<\/p>\n

Bruken av CRISPR og GMO innen landbruk og milj\u00f8 har potensiale til \u00e5 p\u00e5virke klodens \u00f8kosystemer p\u00e5 omfattende m\u00e5ter. Selv om genteknologi \u00e5pner d\u00f8rer for innovasjoner som kan bidra i kampen mot klimaendringer, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 vurdere de langsiktige konsekvensene for b\u00e5de natur og samfunn.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t

\n\t\t
\n\t\t\t