{"id":3412,"date":"2022-12-01T10:11:30","date_gmt":"2022-12-01T09:11:30","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=3412"},"modified":"2025-03-17T10:11:53","modified_gmt":"2025-03-17T09:11:53","slug":"nmf-varsler-aksjon-mot-statlig-vinterjakt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/nmf-varsler-aksjon-mot-statlig-vinterjakt\/","title":{"rendered":"NMF varsler aksjoner mot statlig vinterjakt p\u00e5 villrein med helikopter og sn\u00f8skuter"},"content":{"rendered":"
<\/div><\/div><\/div>
<\/div>
<\/div>
<\/div>

NMF varsler aksjoner mot statlig vinterjakt p\u00e5 villrein med helikopter og sn\u00f8skuter<\/h2><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
Publisert dato 01.12.2022<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Norges Milj\u00f8vernforbund ford\u00f8mmer den planlagte statlige vinterjakten p\u00e5 villrein og varsler aksjoner. En slik jakt vil v\u00e6re en alvorlig trussel mot villreinens genetiske mangfold og den \u00f8kologiske balansen i v\u00e5re fjellomr\u00e5der.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Revolverforvaltningen m\u00e5 avsluttes<\/strong><\/h4>\n

Norge har et internasjonalt ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 villreinen. Dette gj\u00f8r vi sv\u00e6rt d\u00e5rlig ved \u00e5 fortsette gjennom vinteren \u00e5 skyte ut genetisk viktige dyr og redusere stammen til et ekstremt minimum. Villreinen trenger absolutt ingen flere forstyrrende elementer i vinter. De er da p\u00e5 sitt svakeste og energibehovet er st\u00f8rst. Dyrene trenger ro!<\/p>\n

For \u00e5 ha det sagt: Norges Milj\u00f8vernforbund er tilhengere av en kunnskapsbasert forvaltning. Slik vi ser det mangler man dessverre den kunnskapen som m\u00e5 ligge til grunn. Man har p\u00e5 Hardangervidda 2 positive pr\u00f8ver, av 7000 dyr analysert samt 19 av 2500 avlivede dyr i Nordfjella.
\nVi mener dette ikke danner grunnlag for de dramatiske tiltakene som n\u00e5 legges p\u00e5 bordet. Ingen kan svare p\u00e5 hvor smitten kommer ifra, hvordan den oppst\u00e5r eller tilbakevise og forklare alle historiene hvor folk har fortalt om reinsdyr med lignende symptomer. V\u00e5r p\u00e5stand er at CWD er en sykdom som alltid har fantes hos villreinen og at \u00e5rsaken til at den er p\u00e5vist n\u00e5 er at man for f\u00f8rste gang har unders\u00f8kt.<\/p>\n

Vi er fullstendig klar over at skrantesyke eller CWD er en sv\u00e6rt farlig\/d\u00f8delig sykdom for hjortedyr. Likevel er en nedslakting av store bukker og \u201celdre\u201d dyr helt forkastelig. Spesielt om man har et h\u00e5p om \u00e5 beholde n\u00f8dvendig genetisk variasjon og styrke \u00e5 gjenopprette den n\u00f8dvendige \u00f8kologiske balansen. Genmaterialet og dynamikken i flokkene vil svekkes\/forstyrres vesentlig og kanskje i s\u00e5 stor grad at hele bestanden vil trues av utryddelse. Villreinen er n\u00e6r truet i henhold til norsk r\u00f8dliste. Nedslaktingen i Nordfjella har dessuten vist oss med all mulig tydelighet, at denne metoden var ekstremt brutal og heller ikke effektiv nok til \u00e5 \u201cutrydde\u201d CWD i omr\u00e5det.<\/p>\n

Det burde v\u00e6re un\u00f8dvendig \u00e5 peke p\u00e5 det, men vi velger \u00e5 gj\u00f8re det likevel: De st\u00f8rste og sterkeste bukkene har uten tvil det beste genmaterialet. Storbukkene m\u00e5 f\u00f8lgelig bevares og ettersom en storbukk i snitt kun bedekker ca. 10 simler s\u00e5 m\u00e5 man selvf\u00f8lgelig ta vare p\u00e5 et stort nok antall av dem. Der m\u00e5 selvf\u00f8lgelig v\u00e6re nok yngre bukker igjen, til \u00e5 overta n\u00e5r de gamle storbukkenes tid er omme. Videre er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at de mest erfarne simlene leder flokkene. Deres erfaring med hensyn til trekkruter, beiteomr\u00e5der, farer og kalvings omr\u00e5der, er n\u00f8kkelen til flokkenes overlevelse p\u00e5 sikt.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Skrantesyke og Spontane Utbrudd: Skytev\u00e5pen Ikke er L\u00f8sningen<\/h4>\n

NMF mener tilfeller av skrantesyke oppst\u00e5r spontant (sporadisk Prionsykdom ) og kan oppst\u00e5 hvor som helst, n\u00e5r som helst. Vi er av den oppfatning av at denne sykdommen har v\u00e6rt til stede i naturen siden tidens morgen, en \u00abUrsykdom\u201d, som ikke er blitt oppdaget f\u00f8r en begynte \u00e5 screene spesifikt etter nettopp denne sykdommen. Det er allerede konkludert at det syke dyret blant villreinstammen p\u00e5 Hardangervidda ikke ble smittet av dyr fra Nordfjella f\u00f8r stammen der ble skutt ut. Det er ogs\u00e5 oppdaget sporadiske tilfeller i etterkant av nedskytingen i samme omr\u00e5de, og ogs\u00e5 hos elg i Selbu i 2016. Det at det er forskjellige varianter av sykdommen tilsier, at slike sykdommer spontant kan dukke opp i flere omr\u00e5der fremover.<\/p>\n

Sykdommen har en lang inkubasjonstid p\u00e5 1-2.5 \u00e5r f\u00f8r sykdommen bryter ut hos et dyr og blir d\u00f8delig.. Dette betyr at sykdommens \u00abd\u00f8dsrate\u00bb p\u00e5 en bestand er avhengig av hvor stor reproduksjonen hos arten er. Vinterjakten vil selvf\u00f8lgelig stresse de allerede svekkede dyrene, hindre dem i \u00e5 f\u00e5 ro til \u00e5 beite, \u00f8ke energiforbruket og svekke reproduksjonsevnen til v\u00e5ren.<\/p>\n

Ingen vet med sikkerhet hva som vil skje om skrantesyke f\u00e5r spre seg i Norge. Effektene av skrantesyke m\u00e5 vurderes i et 100-200 \u00e5rs perspektiv. Om skrantesyke f\u00e5r utvikle seg fritt, er det fullt mulig vi da ikke har jaktbare bestander av villrein p\u00e5 lang sikt. I verste fall f\u00e5r vi generelt lite hjortedyr i isolerte bestander, som d\u00f8r ut og som s\u00e5 rekoloniseres av friske hjortedyr. En slik tilstand er sannsynlig i USA om 100 \u00e5r i hvert fall for mulhjort. Hvitehalehjorten har veldig h\u00f8yt reproduksjonspotensial og vil klare seg bedre. Her snakker en alts\u00e5 om et hundre \u00e5r perspektiv, og hvor usikkerheten p\u00e5 f\u00f8lgende for en bestand er meget stor. Naturen har sine egne metoder for \u00e5 holde populajoner livskraftige og friske selv om enkelte individer blir smittet selv om enkelte individer skulle bli syke. Erfaringene fra Nordfjella viser at det er flere av genkombinasjonene til villreinen som viser st\u00f8rre motstandskraft (lite mottakelige) mot CWD enn andre genkombinasjoner i samme populasjon. Dette underbygger antakelsen om at reinsdyrene evolusjonsmessig har v\u00e6rt utsatt for dette tidligere ogs\u00e5. Det er kun i de senere \u00e5rene at man har begynt \u00e5 teste. Ref.: VKM Vitenskapskomiteen for mat og milj\u00f8 \u2013 Rapport 2021-01 (kapittel 2.8) (PDF)<\/a><\/p>\n

\u00c5 gjenoppbygge \u00f8kosystemer med alle dens arter \u2013 inkludert topp-predatorer \u2013 er blant hovedstrategiene for \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 naturkrisen. Dette ble stadfestet av FNs naturpanel (2019), er et av 13 tiltak anbefalt av 15 000 milj\u00f8forskere i Bioscience (2017) og ble gjentatt som en av de tre viktigste strategiene mot naturkrisen i den FN-st\u00f8ttede Chatham House-rapporten \u00abFood system impacts on biodiversity loss\u00bb (2021). Det er ingen vitenskapelig tvil om at naturlig hjemmeh\u00f8rende arter, herunder topp-predatorer, har en udiskutabel positiv effekt p\u00e5 \u00f8kosystemene de h\u00f8rer hjemme i.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Naturstridig forvaltning<\/strong><\/h4>\n

Norsk naturforvaltning opptrer bakstreversk og i utakt med r\u00e5d fra b\u00e5de norske og internasjonale eksperter p\u00e5 natur. Deres r\u00e5d og bekymringer blir rett og slett neglisjert! Norge M\u00c5 snarest begynne \u00e5 gjenoppbygge det naturlige \u00f8kosystemet som villreinen trenger. Menneskelig p\u00e5virkning m\u00e5 begrenses slik at villreinens naturlige livsstil og vandringsm\u00f8nster igjen blir mulig.<\/p>\n

Norges Milj\u00f8vernforbund har respektert den ekstraordin\u00e6re utskytingen som har funnet sted, selv om vi mener at bestandsniv\u00e5et p\u00e5 Hardangervidda n\u00e5 er for lavt. Vi mener derfor at nok er nok. Villreinen p\u00e5 Hardangervidda skal ikke skytes p\u00e5 i vinter, verken til fots, p\u00e5 ski, med helikopter eller sn\u00f8scooter. Slik jakt i statlig regi vil i s\u00e5 fall utl\u00f8se aksjoner fra Norges Milj\u00f8vernforbund.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t