{"id":3447,"date":"2021-12-23T13:32:56","date_gmt":"2021-12-23T12:32:56","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=3447"},"modified":"2026-04-22T18:40:42","modified_gmt":"2026-04-22T16:40:42","slug":"bisfenol-a-og-mikroplast-er-et-miljoproblem-pa-niva-med-klimakrisen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/bisfenol-a-og-mikroplast-er-et-miljoproblem-pa-niva-med-klimakrisen\/","title":{"rendered":"Bisfenol A og mikroplast er et milj\u00f8problem p\u00e5 niv\u00e5 med klimakrisen"},"content":{"rendered":"
<\/div><\/div><\/div>
<\/div>
<\/div>
<\/div>

Bisfenol A og mikroplast er et milj\u00f8problem p\u00e5 niv\u00e5 med klimakrisen<\/h2><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
Publisert dato 23.12.2021\u00a0 \u00a0 Skrevet av: Arnfinn Nilsen<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

De skadelige stoffene Bisfenol A og mikroplast er langt mer alvorlige milj\u00f8trusler enn mange er klar over. De forstyrrer hormonbalansen, skader forplantningsevnen og akkumuleres i \u00f8kosystemene. Nye forskningsrapporter viser at problemet er st\u00f8rre enn tidligere antatt og EUs mattilsyn foresl\u00e5r drastiske kutt i grenseverdiene for tolererbart daglig inntak.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

En usynlig trussel med katastrofale konsekvenser<\/strong><\/h4>\n

Det er mange som har begynt \u00e5 forst\u00e5 de enorme milj\u00f8konsekvensene med problemstoffene Bisfenol A og mikroplast. Konsekvensene kan faktisk vise seg \u00e5 v\u00e6re minst like alvorlige som b\u00e5de klimakrisen og tapet av biologisk mangfold.<\/p>\n

Bisfenol A (BPA) er blant de mest problematiske stoffene vi st\u00e5r ovenfor.\u00a0I tillegg til en lang rekke negative helseskader er den kanskje mest kjent som en hormonforstyrrer som \u00f8delegger forplantningen. Ikke bare hos oss mennesker, men etterhvert som mengdene \u00f8ker i milj\u00f8et, ogs\u00e5 for alle andre organismer. Fors\u00f8k med regnbue\u00f8rret viser at skadene ogs\u00e5 blir overf\u00f8rt videre til neste generasjon.<\/p>\n

Det som gj\u00f8r dette til et av v\u00e5re st\u00f8rste milj\u00f8problem<\/strong>\u00a0er hvor utbredt bruken av stoffer er, og hvordan det finner veien ut i milj\u00f8et og inn i n\u00e6ringskjedene og \u00f8kosystemer. Ettersom dette stoffet finnes i de fleste plastprodukter f\u00e5r vi det direkte inn gjennom mat og drikke.\u00a0EFSA, EUs matmyndighet har nettopp foresl\u00e5tt \u00e5 redusere grenseverdiene (TDI), tolerable daily intake, hele 100.000x lavere enn dagens grenseverdier.<\/strong><\/a>\u00a0S\u00e5 alvorlig ser EU p\u00e5 dette stoffet. Fra de 4 mikrogram som ble satt som grenseverdier i 2015, foresl\u00e5r EFSA n\u00e5 \u00e5 senke dette til 0,04 nanogram, som er det samme som 0,00004 mikrogram. De nye grenseverdiene til EFSA er n\u00e5 ute\u00a0p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 8. februar 2022<\/a><\/strong>.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Mikroplast og Bisfenol A \u2013 En farlig miks<\/strong><\/h4>\n

Altfor mye mikroplast finner veien ut i milj\u00f8et.\u00a0Kildene er mange og mengdene er store. Alle mulige plastmaterialer, epoxy og gummi brytes opp i mindre deler helt til de er nede i mikrost\u00f8rrelse eller mindre. Disse partiklene brytes praktisk talt ikke ned i naturen. Mye av denne forurensningen vil akkumuleres opp ogs\u00e5 v\u00e6re et milj\u00f8problem i mange hundre \u00e5r, om ikke i tusenvis av \u00e5r fremover. Hvert nytt utslipp kommer i tillegg til alle andre utslipp, og alle tidligere tiders utslipp. Det som slippes ut er praktisk talt umulig \u00e5 fjerne igjen.<\/p>\n

Det som er ekstra problematisk\u00a0er at mye av disse partiklene ogs\u00e5 inneholder andre milj\u00f8gifter, som Bisfenol A og andre stoffer. N\u00e5r disse stoffene f\u00f8lger inni disse partiklene er de i stor grad beskyttet mot nedbryting, slik at de blir v\u00e6rende som et gigantisk og voksende milj\u00f8problem i all overskuelig tid. Inntil disse partiklene f.eks kommer inn i eksempelvis sure milj\u00f8 eller h\u00f8yere temperaturer. Da vil de beskyttende partiklene kunne l\u00f8ses opp og stoffene frigis til omgivelsene. Det er dette som skjer n\u00e5r vi f\u00e5r disse mikroplastpartiklene inn i ford\u00f8yelsessystemet. Ikke bare oss mennesker, men ogs\u00e5 alle andre organismer kan p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8re stoffet inn i n\u00e6ringskjeden, og til slutt ogs\u00e5 til oss mennesker. Vi f\u00e5r dermed Bisfenol A og andre milj\u00f8gifter inn i oss gjennom plaststoffer som kommer i kontakt med mat og drikke, og ogs\u00e5 via n\u00e6ringskjeden i den maten vi spiser.<\/p>\n

Et annet problem med denne typen forurensing\u00a0er at den kan forrykke forplantningen til en rekke organismer, som igjen kan gi ubalanse i \u00f8kosystemene. Mikroplast og Bisfenol A og andre milj\u00f8gifter finnes n\u00e5 i alle deler av verden og i alle \u00f8kosystemer. Skjell, muslinger, krepsdyr, og andre dyr og organismer har gjerne en eller flere mikroplast partikler i kroppen, uansett hvor i verden de er fanget. Det er flere forskningsrapporter som dokumenterer dette problemet.<\/p>\n

Problemet blir ikke mindre, men det \u00f8ker \u00e5r for \u00e5r, b\u00e5de i antall kilder og i volum.<\/p>\n

De kildene\u00a0vi allerede har m\u00e5 vi redusere, og ikke minst s\u00e5 m\u00e5 vi unng\u00e5 \u00e5 lage nye utslippskilder.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Problemet er betydelig st\u00f8rren enn det som har v\u00e6rt kjent<\/strong><\/h4>\n

I tillegg til\u00a0bildekk, og diverse plastprodukter er epoxykompositter som er mye brukt i b\u00e5ter og i vingebladene p\u00e5 vindturbiner store kilder til utslipp av mikroplast og Bisfenol A, og andre stoffer. I tillegg s\u00e5 er problemet betydelig st\u00f8rre og mer alvorlig enn det industrien selv hevder.<\/p>\n

To nye forskningsrapporter, fra Sverige, og fra S\u00f8r Korea viser at mye av den tilgjengelige forskningen og kunnskapen er drevet av den samme industrien som lager problemene, og at forskning og kunnskap dermed gjerne er \u201cfarget\u201d. Dette er n\u00e6rmere beskrevet i v\u00e5re siste h\u00f8ringssvar som du finner lenke til lengre ned p\u00e5 denne siden.<\/p>\n

P\u00e5g\u00e5ende arbeid med h\u00f8ringer<\/strong><\/h4>\n

Norges Milj\u00f8vernforbund sendte\u00a0ogs\u00e5\u00a0tidligere i februar 2021 h\u00f8ringssvar til EUs kjemikalieregister ECHA<\/a>\u00a0i forhold til Reach lovverket omkring Bisfenol A. Det var opprinnelig Tyskland som hadde bedt om en gjennomgang. Det er dette arbeidet som n\u00e5 fortsetter i ECHA, b\u00e5de hos norske myndigheter og hos de tyske.<\/p>\n

I g\u00e5r, 22. desember 2021, sendte Norges Milj\u00f8vernforbund h\u00f8ringssvar\u00a0b\u00e5de til\u00a0Milj\u00f8direktoratets h\u00f8ring<\/a>\u00a0i forhold til ECHA\/Reach, og ogs\u00e5 til\u00a0Tysklands h\u00f8ringsrunde<\/a>\u00a0for deres arbeid opp imot ECHA\/Reach.\u00a0V\u00e5re h\u00f8ringssvar er linket opp nedenfor.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t