{"id":3746,"date":"2025-05-19T15:40:04","date_gmt":"2025-05-19T13:40:04","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=3746"},"modified":"2025-05-19T15:42:23","modified_gmt":"2025-05-19T13:42:23","slug":"villrein-trenger-mer-enn-bare-fine-ord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/villrein-trenger-mer-enn-bare-fine-ord\/","title":{"rendered":"Sviktende vern og politisk handlingslammelse &#8211; Milj\u00f8vernforbundets h\u00f8ringssvar mot tiltaksplaner for villrein"},"content":{"rendered":"<div class=\"wpb-content-wrapper\"><div id=\"oppdatering-mars-2023\" class=\"vc_row wpb_row vc_row-fluid saker-row\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-2\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><\/div><\/div><\/div><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-8\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 0px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 15px;--space-md: 15px;--space-lg: 15px;--space-xl: 15px;\"><\/div><div class=\"header left\"><h2 class=\"font-size-xss\" title=\"Milj\u00f8vernforbundets h\u00f8ringssvar mot tiltaksplaner for villrein - Villreinen trenger mer enn bare fine ord\" >Milj\u00f8vernforbundets h\u00f8ringssvar mot tiltaksplaner for villrein - Villreinen trenger mer enn bare fine ord<\/h2><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h6>Publisert dato 19.05.2025<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p>Villreinen trenger mer enn festtaler, signaturer og fine ord \u2013 det m\u00e5 knallhard lut til om vi skal klare \u00e5 holde det nasjonen Norge har lovet det internasjonale samfunn \u2013 nemlig \u00e5 ta vare p\u00e5 villreinen!<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 20px;--space-lg: 20px;--space-xl: 20px;\"><\/div>\n\t\t\t<figure class=\"standard-image no-caption saker-img none\">\n\t\t\t\t<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"2560\" height=\"1707\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-scaled.jpg\" class=\"attachment- size-\" alt=\"\" srcset=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-scaled.jpg 2560w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-300x200.jpg 300w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-1024x683.jpg 1024w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-768x512.jpg 768w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-1536x1024.jpg 1536w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-2048x1365.jpg 2048w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-18x12.jpg 18w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-320x213.jpg 320w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-420x280.jpg 420w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-576x384.jpg 576w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-992x661.jpg 992w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-1200x800.jpg 1200w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/sebastien-goldberg-1r6rwX1FUdc-unsplash-1920x1280.jpg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 2560px) 100vw, 2560px\">\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 10px;--space-lg: 10px;--space-xl: 10px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Tiltaksplaner uten kraft: Villreinens fremtid settes i spill<\/strong><\/h4>\n<p>Klima- og milj\u00f8departementet har n\u00e5 presentert tiltaksplanene for villreinomr\u00e5dene Knutsh\u00f8, Sn\u00f8hetta og Rondane. Vi hadde forventet kraftfulle grep og en virkelig redningsplan for \u00e5 sikre villreinens fremtid. I stedet har vi f\u00e5tt 3 planer med s\u00e5 store svakheter og mangler at departementet rett og slett innr\u00f8mmer at planene ikke vil gi oss mulighet til \u00e5 n\u00e5 de overordnede statlige m\u00e5lene.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<blockquote><p>\nSitat:<br \/>\n\u00abOverordnet vurderer departementet at tiltaksplanene som foresl\u00e5s vil ha liten mulighet til \u00e5 stoppe den negative utviklingen for villreinen i Knutsh\u00f8, Sn\u00f8hetta og Rondane villreinomr\u00e5der innen 2030. (\u2026) enkelttiltak eller tiltakspakker har blitt mindre kraftfulle enn det hensynet til villreinen ideelt sett ville tilsagt\u00bb\n<\/p><\/blockquote>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p>Vi finner det sv\u00e6rt foruroligende og beklagelig at departementet lager planer som er s\u00e5 \u00absvake\u00bb at de ikke engang tror p\u00e5 dem selv. Vi ber derfor Departementet finne frem \u00abverkt\u00f8ykassa\u00bb og rasle kraftig med den. Vi vil ikke miste s\u00e5 mye som et lite stykke Norge til!<\/p>\n<p>For Sn\u00f8hetta og Knutsh\u00f8 er noen av tiltakene som foresl\u00e5s sm\u00e5 fremskritt, men de er langt fra sterke nok. Dessverre er det ogs\u00e5 tiltak som fullstendig mangler her. Enkelte reguleringer av ferdsel er p\u00e5 plass, men de st\u00f8rste og viktigste tiltakene for \u00e5 gjenskape st\u00f8rre sammenhengende villreinomr\u00e5der \u2013 som tunneler, viltoverganger, nasjonalparkutvidelser og klare arealrestriksjoner \u2013 er utsatt eller droppet. Det siste er felles for alle 3 planene.<\/p>\n<p>For Rondane er likevel situasjonen spesielt alvorlig.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Ansvarsfraskrivelse forkledd som forvaltning<\/strong><\/h4>\n<p>I h\u00f8ringsdokumentene innr\u00f8mmer departementet at tiltaka ikke er sterke nok og at det er liten sjanse for \u00e5 oppn\u00e5 middels god kvalitet p\u00e5 villreinbestanden innen 2050. Samtidig fjerner departementet de sterkeste tiltakene ekspertgruppene anbefalte \u2013 uten \u00e5 foresl\u00e5 nye tiltak som kan veie opp for dette. Med andre ord: Andre interesser har blitt prioritert framfor villreinen, selv i disse planene som skulle redde akkurat den.<\/p>\n<p>N\u00e5r staten p\u00e5 forh\u00e5nd sier at Rondane knapt kan reddes, samtidig som de svekker tiltakene som var foresl\u00e5tte, er det vanskelig \u00e5 tolke det som noe annet enn en stille kapitulasjon. Det b\u00e6rer preg av \u00ab\u00e5 toe sine hender\u00bb og det er bare nitrist og et grovt tillitsbrudd overfor villreinen og naturen den er avhengig av<br \/>\nDet er fullstendig meningsl\u00f8st at ingen statlige midler avsettes til gjennomf\u00f8ring av tiltakene.<\/p>\n<p>La det synke inn: Tiltakene som n\u00e5 er foresl\u00e5tt, hviler i det alt vesentlige p\u00e5 at kommunene og private akt\u00f8rer tar regningen. Uten penger til oppf\u00f8lging kan mye bli st\u00e5ende p\u00e5 papiret, samtidig som utbygging og ferdsel fortsetter som f\u00f8r. Kommunene f\u00e5r ansvaret, men uten nye verkt\u00f8y.<\/p>\n<p>Det er positivt at nye regelverksprosesser skal utredes, men uten konkret oppf\u00f8lging risikerer vi at alt blir med praten.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 18px;--space-md: 18px;--space-lg: 18px;--space-xl: 18px;\"><\/div>\n\t\t\t<figure class=\"standard-image no-caption saker-img none\">\n\t\t\t\t<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"2560\" height=\"1540\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-scaled.jpg\" class=\"attachment- size-\" alt=\"\" srcset=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-scaled.jpg 2560w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-300x180.jpg 300w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-1024x616.jpg 1024w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-768x462.jpg 768w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-1536x924.jpg 1536w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-2048x1232.jpg 2048w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-18x12.jpg 18w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-320x192.jpg 320w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-420x253.jpg 420w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-576x346.jpg 576w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-992x597.jpg 992w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-1200x722.jpg 1200w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fredrik-solli-wandem-KtwHvn3p0lQ-unsplash-1920x1155.jpg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 2560px) 100vw, 2560px\">\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">Egeninteresser <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">overstyrer <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">naturhensyn<\/span><\/strong><\/h4>\n<p>DNT og friluftslivet blir p\u00e5virket i beskjeden grad og slipper unna st\u00f8rre endringer. Deler av friluftslivet har allerede markert at de ikke \u00f8nsker \u00e5 samarbeide om ikke de selv f\u00e5r diktere premissene. DNT sentralt har skrudd opp takten p\u00e5 markedsf\u00f8ringen av villreinfjellet som reisem\u00e5l, uten tanke p\u00e5 villreinen og Oslo Kiteklubb har gitt beskjed om at de ikke vil rette seg etter Statsforvalterens r\u00e5d om forbudssoner. (Dette sist vedr\u00f8rer her selvf\u00f8lgelig Hardangervidda, men er brukt i denne sammenheng for \u00e5 v\u00e6re et eksempel som presiserer hva slags \u00abkrefter\u00bb villreinen kjemper mot.)<\/p>\n<p>Faggrunnlaget foreslo strengere regulering av ferdsel, flere hytterestriksjoner og fjerning av flere stier og hytter i s\u00e5rbare omr\u00e5de \u2013 men dette er svekket eller fjernet. Det er ikke klare krav om \u00e5 stanse hyttebygging i og omkring villreinomr\u00e5dene. Og selv om tanken om planvask av eldre kommuneplaner kan v\u00e6re en god mulighet til \u00e5 begrense slik utbygging, b\u00f8r det v\u00e6re klare f\u00f8ringer og \u00f8konomiske insentiver fra departementet. En ytterligere forutsetning m\u00e5 likevel v\u00e6re at kommunene f\u00e5r best mulig tilgjengelig, oppdatert kunnskap om villreinen og dennes utfordringer, for \u00e5 ha mulighet til \u00e5 foreta riktige vurderinger og beslutninger.<\/p>\n<p>Begreper som i faggrunnlaget kalles \u00absterkere styring av ferdsel\u00bb, er dessverre i planene blitt erstattet med \u00abmer informasjon til brukerne\u00bb. Departementet ser alts\u00e5 behov for endring \u2013 men noen andre f\u00e5r ordne opp i det. Sitat: \u00ab\u00c5 stoppe dagens negative utvikling for villreinen vil over tid kreve tydeligere prioriteringer av hensynet til villrein, opp mot andre samfunnsinteresser enn tiltaksplanforslagene som er foresl\u00e5tt alene.\u00bb<\/p>\n<p>Med andre ord: Vi veit at planene ikke er sterke nok \u2013 men vi legger ikke inn de tiltakene som n\u00f8dvendige likevel. Men finnes det virkelig viktigere samfunnsinteresser enn \u00e5 ta vare p\u00e5 den naturen vi p\u00e5 sikt er avhengige av for \u00e5 overleve? Vi lar sp\u00f8rsm\u00e5let henge som en l\u00f8s tr\u00e5d som ingen har tatt tak i.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p><strong>Vi ser 3 hovedproblem i tiltaksplanene:<\/strong><\/p>\n<p>For lite statlig styring. Det er kommunene som f\u00e5r ansvaret for arealforvaltningen, uten at staten legger klare f\u00f8ringer eller stiller krav.<\/p>\n<p>For mange frivillige tiltak. Kritiske grep som ferdselsreguleringer og arealrestriksjoner er gjort frivillige eller baserte p\u00e5 oppfordring, ikke p\u00e5bud.<\/p>\n<p>For f\u00e5 konkrete tiltak for \u00e5 sikre villreinens areal og trekkpassasjer. Store tiltak som tunneler, viltoverganger og andre grep for \u00e5 binde sammen leveomr\u00e5da er ikke tatt med.<\/p>\n<p><strong>For at tiltaksplanene skal fungere, m\u00e5 regjeringen:<\/strong><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<ul>\n<li>Sikre bedre arealforvaltning gjennom konkrete krav, ikke bare oppfordringer.<\/li>\n<li>Sette av statlige midler til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltakene \u2013 ellers blir planene verdil\u00f8se.<\/li>\n<li>Sikre trekkpassasjer og leveomr\u00e5de med tydelige tiltak, ikke bare h\u00e5pe p\u00e5 bedre frivillige l\u00f8sninger.<\/li>\n<li>Det m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 plass store endringer i den domestiserte \u00abbeitebruken\u00bb i villreinfjellet! All fjernbeiting m\u00e5 opph\u00f8re snarest.<\/li>\n<\/ul>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p>Det er videre et betydelig hinder for bedring av tilstanden for villrein n\u00e5r ord som \u00abkomme til enighet med\u00bb f.eks. n\u00e6ringsinteresser benyttes i planene. Denne typen utsagn h\u00f8rer ikke hjemme i det som burde v\u00e6re en redningsplan for villreinen. Departementet m\u00e5 ta styringen og stille krav til partene. Det er Nasjonen Norge som har det internasjonale ansvaret for bevaring av villreinen. Regjeringen\/departementet m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta vanskelige beslutninger som ber\u00f8rer mange, selv om det er valg\u00e5r.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Naturen taper hver gang \u2013 n\u00e5 m\u00e5 staten gripe inn<\/strong><\/h4>\n<p>Det er slik i dag at om \/n\u00e5r naturen m\u00f8ter private og\/eller offentlige \u00f8konomiske interesser \u2013 da taper naturen! Dette m\u00e5 Stortinget, Regjeringen og departementet s\u00f8rge for at det blir en slutt p\u00e5. Ellers taper b\u00e5de Villreinen og p\u00e5 sikt, Naturen kampen. I s\u00e5 tilfelle taper menneskeheten den ogs\u00e5.<br \/>\nDette er \u00f8konomiske interesser Villreinen \u00absloss\u00bb mot. Disse interessene kan ikke f\u00e5 diktere villreinens fremtid!<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<ul>\n<li>DNT og andre n\u00e6ringsinteresser i villreinfjellet, med all tilh\u00f8rende ferdsel. Til fots og motorisert.<\/li>\n<li>Sau p\u00e5 utmarksbeite \u2013 \u00abFjernbeiting\u00bb m\u00e5 opph\u00f8re og lokale b\u00f8nder b\u00f8r holde sauen p\u00e5 setrene med tilsyn og i randsonen av villreinfjellet.<\/li>\n<li>Kitere, hundekj\u00f8rere og organiserte ekspedisjoner m\u00e5 alle p\u00e5legges \u00e5 holde seg unna villreinens beite- og kalvingsomr\u00e5der og alle viktige trekkruter.<\/li>\n<li>L\u00f8shundjakt p\u00e5 sm\u00e5vilt b\u00f8r forbys i omr\u00e5der villreinen benytter og hvor de skal ha ro og beitemuligheter inn mot en hard vinter.<\/li>\n<li>Hyttebygging med tilh\u00f8rende infrastruktur \u2013 m\u00e5 opph\u00f8re i villreinfjellet! Kommunal planlegging m\u00e5 rette seg etter dagens kunnskap om arts- og naturtap. Ikke mer bit for bit.<\/li>\n<li>Kraftforsyning har villreinfjellet allerede ofret alt for mye for. Ikke en ny vindturbin i villreinfjellet! Kun modernisering\/oppdatering av eksisterende vannkraftverk.<\/li>\n<\/ul>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p>Alle disse interessegruppene har ressurser og muligheter til \u00e5 sloss mot villreinen og naturen, for egne interesser med penger, advokater og makt\u2026. Villreinen og naturen har ikke engang en egen stemme, om ikke Storting og Regjering lytter til kunnskapen om hvordan naturen fungerer og deretter er seg sitt ansvar bevisst.<\/p>\n<p>Hvis man mener alvor, og \u00f8nsker \u00e5 legge forholdene til rette for villreinens overlevelse i fremtiden, s\u00e5 m\u00e5 man i det minste s\u00f8rge for at villreinen f\u00e5r prioritert tilgang til den mest n\u00e6ringsrike maten i vekstperioden. Alts\u00e5 gjennom sommeren. Menneskeskapte barrierer har allerede fragmentert beiteomr\u00e5dene kraftig. I tillegg kommer det faktum at i denne viktige perioden konkurrerer villreinen mot en vanvittig overvekt av sau. I tillegg kommer mange steder tamrein som en ytterligere konkurrent i matfatet. Dette kombinert med et stadig \u00f8kende antall bes\u00f8kende i den korte sommerperioden, med stadig mindre respekt og kunnskap om naturen, er en potensielt d\u00f8delig kombinasjon for villreinen.<\/p>\n<p>Man m\u00e5 kanskje sette noen tall p\u00e5 disse problemene for \u00e5 forst\u00e5 helheten. Menneskelig egoistisk bruk av villreinfjellet, begrenser de tilgjengelige arealene og fragmenterer dem. DNT alene hadde 123.000 bes\u00f8k p\u00e5 sine hytter bare sommeren 2024. Domestiserte beitedyr tar samtidig grovt for seg av den n\u00e6ringen villreinen trenger.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 18px;--space-md: 18px;--space-lg: 18px;--space-xl: 18px;\"><\/div>\n\t\t\t<figure class=\"standard-image no-caption saker-img none\">\n\t\t\t\t<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"2560\" height=\"1718\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-scaled.jpg\" class=\"attachment- size-\" alt=\"\" srcset=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-scaled.jpg 2560w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-300x201.jpg 300w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-1024x687.jpg 1024w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-768x515.jpg 768w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-1536x1031.jpg 1536w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-2048x1374.jpg 2048w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-18x12.jpg 18w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-320x215.jpg 320w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-420x282.jpg 420w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-576x386.jpg 576w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-992x666.jpg 992w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-1200x805.jpg 1200w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/adrian-infernus-UZN5M63zBWg-unsplash-1920x1288.jpg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 2560px) 100vw, 2560px\">\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">Utmarksbeite er et<\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">\u00a0<\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">oversett <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">problem <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">i <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">villreinforvaltningen<\/span><\/strong><\/h4>\n<p>I sine forslag til tiltaksplaner fors\u00f8ker man p\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 dekke over at utmarksbeite i villreinfjellet er et stort problem for villreinens overlevelse. Departementet ordlegger seg slik:<\/p>\n<blockquote><p>\n\u00abUtmarksbeite, b\u00e5de i fjellet og i lavereliggende skogsomr\u00e5der, er en driftsform med lang tradisjon i Norge, og er en sv\u00e6rt viktig del av n\u00e6ringsgrunnlaget i mange kommuner. Tamreindrift, seterdrift, skogsdrift, beitebruk og andre utmarksn\u00e6ringer skaper og holder i hevd spesielle natur- kulturmilj\u00f8 og landskapsverdier. Blant annet ble norsk seterdrift oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs liste over immateriell kulturarv 4. desember 2024. Gjennom \u00e5 utnytte f\u00f4renheter som ikke kan h\u00f8stes p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn gjennom beitebruk, utgj\u00f8r utmarksbeite en viktig ressurs. Utmarksbeiting legger ogs\u00e5 grunnlag for mulig \u00f8kt selvforsyning.\u00bb\n<\/p><\/blockquote>\n<p>Oven nevnte fremstilling er en lite nyansert og gjennomtenkt argumentasjon. \u00c5 fremheve norsk seterdrifts oppf\u00f8ring p\u00e5 UNESCOs liste over immateriell kulturarv som et argument for, utmarksbeite i villreinfjellet, er i beste fall freidig. Frislipp av sau, tiln\u00e6rmet uten tilsyn i villreinfjellet, ville neppe endt opp med noen rosende ord verken fra UNESCO eller andre. Sauen endrer plantesammensetningen i det sv\u00e6rt s\u00e5rbare \u00f8kologiske systemet som villreinfjellet er. Deres tilstedev\u00e6relse medf\u00f8rer dessuten til statlig utryddelse rovdyrene og bidrar ogs\u00e5 p\u00e5 denne m\u00e5ten til \u00e5 bryte ned det \u00f8kologiske samspillet den sv\u00e6rt s\u00e5rbare h\u00f8yfjellsnaturen. Det er et faktum at absolutt alle dyreartene som h\u00f8rer hjemme i villreinfjellet er i kraftig tilbakegang. Man burde ha l\u00e6rt av fjellrevens problemer at det \u00f8kologiske systemet den deler med villreinen er i fullstendig ubalanse. Menneskelig bruk av villreinens kjerneomr\u00e5der og for h\u00f8yt beitetrykk fra sau\/tamrein er i alle fall en sterkt medvirkende \u00e5rsak til den dramatiske situasjonen villreinfjellets \u00f8kologi befinner seg i.<\/p>\n<p>I Sn\u00f8hetta villreinomr\u00e5de er vinterbestanden av villrein p\u00e5 ca. 2700 dyr. Samtidig slippes anslagsvis 15.000 sau p\u00e5 beite i samme omr\u00e5de hver sommer. Det er alts\u00e5 ca. 5,5 sau pr. villrein og dyrene konkurrerer av de samme beiteplantene.<\/p>\n<p>I Knutsh\u00f8 villreinomr\u00e5de er vinterbestanden av villrein ansl\u00e5tt til ca. 1500 dyr. Anslagsvis 40.000 sau slippes p\u00e5 beite i samme omr\u00e5de hver sommer. S\u00e5 her er overvekten av sau vesentlig h\u00f8yere. Her er det ca. 26,6 sau pr. villrein. Igjen skal de dele det samme n\u00e6ringsgrunnlaget.<\/p>\n<p>For Rondane offentliggj\u00f8r ikke departementet antallet sau som slippes. Men av egenerfaring vet jeg at det er mange. I alle fall langt flere enn de 3500 vintervillrein som er der. Det var ca. 180.000 sau i gamle Oppland fylke. I perioden 1980 til 2009 m\u00f8tte dessuten villreinen i Rondane 8030 nye hytter\/fritidseiendommer. I tillegg til dette kommer et enormt antall bes\u00f8kende turister. Eksempelvis: Spranget til Rondvassbu hadde i \u00e5rene 2009 \u2013 2013 i gjennomsnitt 22667 passeringer pr. \u00e5r. I 2014 hadde Rondvassbu alene i overkant av 11000 overnattinger. Tallene er enda h\u00f8yere i dag. Dette begrenser selvf\u00f8lgelig beitearealet som brukes av b\u00e5de villrein\/tamrein og sau. Men det \u00f8delegger fullstendig muligheten for trekk som krysser aksen Mysus\u00e6ter \u2013 Rondvassbu. Dette er i ferd med \u00e5 f\u00e5 konsekvenser og Rondane villreinomr\u00e5de er snart ikke lenger et villreinomr\u00e5de men flere underomr\u00e5der.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Beitetrykk og menneskelig trengsel<\/strong><\/h4>\n<p>Hvis villreinens st\u00f8rrelse er mindre enn normalt, kalvene f\u00e6rre og kalvevekten lavere, tyder alt p\u00e5 at villreinen ikke f\u00e5r nok n\u00e6ringsrik mat i vekstperioden. Dette er en klar indikasjon p\u00e5 at beitetrykket fra sau\/tamrein jevnt over er\/har v\u00e6rt for h\u00f8yt lenge og at menneskelig aktivitet samtidig hindrer reinens trekkmuligheter og tilgang til de beste beiteomr\u00e5dene. Skal villreinens forhold forbedres m\u00e5 beitetrykket fra domestiserte beitedyr minst halveres og gjenv\u00e6rende beitedyr b\u00f8r henvises til setrene og randsonen like over bj\u00f8rkebeltet. Samtidig som menneskelig aktivitet m\u00e5 begrenses og turiststr\u00f8mmen kanaliseres bort fra villreinens trekkruter.<br \/>\nV\u00e5rt krav til Regjering og Storting er derfor: Det m\u00e5 handles n\u00e5, ikke utsette det man vet er n\u00f8dvendig til senere regjeringer og storting. Det er politisk feighet!<br \/>\nVillreinen m\u00e5 beskyttes mot oss mennesker n\u00e5. V\u00e5r egoistiske tankegang vil bli villreinens sv\u00f8pe om vi ikke legger til grunn at vi mennesker ikke eier naturen og dyrene! Vi er en del av den.<\/p>\n<ul>\n<li>For oss mennesker dreier villreinfjellet seg om \u00f8konomi, rekreasjon, bekvemmelighet, lek og moro.<\/li>\n<li>For villreinen er det eksistensielt! Det dreier seg om retten til \u00e5 overleve.<\/li>\n<\/ul>\n<p>At villreinen har overlevd s\u00e5 bra som den tross alt har gjort lenge, skyldes blant annet at den har valgt nettopp de leveomr\u00e5dene den har. Det er ekstreme levevilk\u00e5r den lever under og har derfor \u00abf\u00e5\u00bb konkurrenter om beiteressursene. Det er sv\u00e6rt store sesongmessige variasjoner i n\u00e6ringstilgangen gjennom \u00e5ret, men villreinen er godt tilpasset nettopp dette. Dyrenes n\u00e6ringsbehov, appetitt og stoffskifte faller stort sett sammen med den sesongmessige variasjonen i tilgangen p\u00e5 f\u00f8de. Dette gjelder selvf\u00f8lgelig variasjon i b\u00e5de kvalitet, mengde og tilgjengelighet.<\/p>\n<p>Reinen g\u00e5r p\u00e5 \u00abh\u00f8ygir\u00bb i sommersesongen og energiforbruket er normalt 2-3 ganger h\u00f8yere enn om vinteren. I denne korte, hektiske perioden skal det normalt v\u00e6re overskudd av beite med h\u00f8yt innhold av lettl\u00f8selige sukkerforbindelser, lettford\u00f8yelig plantefiber proteiner og mineraler. Gjennom valg av beiteomr\u00e5der s\u00f8ker reinen de vegetasjonstyper, beiteplanter og plantedeler som gir st\u00f8rst mulig overskudd i form av n\u00e6ringsstoffer som villreinen trenger for \u00e5 overleve, vokse og reprodusere.<\/p>\n<p>Sommerstid s\u00f8ker reinen derfor kvalitet fremfor kvantitet i kosten. Slik selektiv beiting er en forutsetning for vekst og villreinens mulighet til \u00e5 feite seg opp utover h\u00f8sten dersom det blir et godt sopp\u00e5r f.eks.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 18px;--space-md: 18px;--space-lg: 18px;--space-xl: 18px;\"><\/div>\n\t\t\t<figure class=\"standard-image no-caption saker-img none\">\n\t\t\t\t<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"2560\" height=\"1884\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-scaled.jpg\" class=\"attachment- size-\" alt=\"\" srcset=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-scaled.jpg 2560w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-300x221.jpg 300w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-1024x753.jpg 1024w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-768x565.jpg 768w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-1536x1130.jpg 1536w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-2048x1507.jpg 2048w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-16x12.jpg 16w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-320x235.jpg 320w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-420x309.jpg 420w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-576x424.jpg 576w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-992x730.jpg 992w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-1200x883.jpg 1200w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/john-fowler-jmYJBQXvLNI-unsplash-1920x1413.jpg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 2560px) 100vw, 2560px\">\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>\u00d8kologiske effekter av sauebeiting<\/strong><\/h4>\n<p>Planter som beites produserer antibeitestoffer som et forsvar mot videre beiting. Jo st\u00f8rre beitetrykk jo st\u00f8rre innhold av antibeitestoffer. Blir det stort innhold av antibeitestoffer blir n\u00e6ringsinnholdet og beiteverdien lavere siden proteininnholdet synker. Planteetende dyr vil ha vanskeligere for \u00e5 ford\u00f8ye disse plantene. I fjellet g\u00e5r n\u00e6ringsomsetningen seint og det tar lang tid for plantene \u00e5 erstatte tapte n\u00e6ringsstoffer som f\u00f8lge av beiting. Kvaliteten p\u00e5 beiteplantene vil derfor v\u00e6re lav i flere \u00e5r etter beiting. N\u00e5r plantene m\u00e5 bruke energi p\u00e5 \u00e5 produsere antibeitestoffer vil det sannsynligvis f\u00f8re til redusert vekst og fr\u00f8setting.<\/p>\n<p>Mange skogsinsekter og sm\u00e5gnagere har st\u00f8rst bestandsvekst n\u00e5r innholdet av antibeitestoffer i n\u00e6ringsplantene er lav. Dr\u00f8vtyggere (eks. rein) t\u00e5ler innholdet av antibeitestoffer bedre enn eksempelvis enmagede planteetere som h\u00f8nsefugl, hare, sm\u00e5gnagere og insekter. Ved h\u00f8yt innhold av antibeitestoffer vil verdien av beiteplanten ogs\u00e5 v\u00e6re negativ for dr\u00f8vtyggere som elg og rein.<\/p>\n<p>Vedvarende beiting av husdyr i fjellet f\u00f8rer til at innholdet av antibeitestoffer i vegetasjonen holdes konstant h\u00f8yt slik at tilveksten til bestanden av planteetere (eks. sm\u00e5gnagere og rype) reduseres eller stopper helt opp. Dette vil igjen f\u00e5 negative konsekvenser for predatorer som fjellrev, sn\u00f8ugle, jaktfalk mv. Vedvarende sauebeiting vil p\u00e5 sikt f\u00f8re til at beiteplantene erstattes av planter som ikke beites. Studier fra Hardangervidda og Setesdal Ryfylke viste stor forskjell i sammensetningen av plantesamfunnene fra beite og ubeita omr\u00e5der som kan tilskrives beiting av sau. Mange urter, muse\u00f8re, bl\u00e5b\u00e6r, lappvier, s\u00f8lv vier, smyle og gulaks ble fortrengt og erstattet med gress og halvgress med lavt n\u00e6ringsinnhold som finnskjegg, bj\u00f8nneskjegg, torvull, duskull og bl\u00e5topp. Etter 30 \u00e5r uten sauebeiting \u00f8kte forekomsten av urter, lyng og vierarter, samt beitegress som smyle og gulaks. Vier er en n\u00f8kkelart som ogs\u00e5 gir skjul for viltet og sikrer god produksjon av insekter som er viktige for spurvefugl og rypekyllinger. Studiene viste stor tilbakegang av vier i begge omr\u00e5dene.<\/p>\n<p>Utestengelse av sau f\u00f8rte ogs\u00e5 til st\u00f8rre forekomst av lavarter og med inntil 6 ganger mere lav der sauen er stengt ute fra beite. Vedvarende \u00f8deleggelse av lav dekket og erstatning av n\u00e6ringsrike karplanter med gress av lav n\u00e6ringsverdi i fjellomr\u00e5de hvor sau beiter, f\u00f8rer til en vesentlig reduksjon i b\u00e6reniv\u00e5et for villrein.<\/p>\n<p>I Setesdal Ryfylke bruker rypa ubeita omr\u00e5der inntil 30 ganger mere enn beita omr\u00e5der. Hare ble bare p\u00e5vist i ubeita omr\u00e5der. P\u00e5 Hardangervidda brukte rypene omr\u00e5der som beites lite av sau langt mere enn omr\u00e5der som beites hardt. Den samme effekten s\u00e5 en hos sm\u00e5gnagere med flere ganger h\u00f8yere forekomst i omr\u00e5de med lite beiting. Forskjell i forekomsten av rype, hare og sm\u00e5gnagere mellom beita og ubeita omr\u00e5der, kan best forklares ved redusert b\u00e6reniv\u00e5 for planteetende vilt i omr\u00e5de med beiting. Studier p\u00e5 Hardangervidda tyder p\u00e5 at sm\u00e5gnagernes og rypenes populasjonssykluser uteblir i omr\u00e5der som beites med mere enn 12 sau\/km2. Villrein, rype, hare og sm\u00e5gnagere unnviker omr\u00e5der hvor sauen beiter. Ogs\u00e5 unders\u00f8kelser fra Scotland viser at sauen fortrenger sm\u00e5vilt og hjortevilt. Fors\u00f8k fra Tran\u00f8y i Troms viste at markmusbestanden blir betydelig redusert n\u00e5r sauebeitingen \u00f8kte.<\/p>\n<h4><strong>Fjell\u00f8kologi underpress<\/strong><\/h4>\n<p>I Setesdal Ryfylke (SR) er det overlapp p\u00e5 beiteressurser mellom rein og sau. Forutsatt en viss tetthet av sau vil det derfor v\u00e6re konkurranse mellom artene om sommerbeite. Faktorer som nedising av vinterbeiter og insektstress har sannsynligvis langt st\u00f8rre betydning for villreinstammen enn konkurranse om sommerbeitene. Vesentlig her er likevel at i SR er det mindre skarpt skille mellom sommer- og vinterbeiter for villrein enn i mange andre villreinomr\u00e5der.<br \/>\nSauen er sv\u00e6rt selektiv i beitevalget og sauebeiting kan f\u00f8re til dominans av beiteresistente planter. En har ogs\u00e5 sett tilfeller der forekomsten av beiteplanter \u00f8ker selv ved hard beiting. Dette kan skyldes at rask gjenvekst kan v\u00e6re et alternativ til \u00f8kt forsvar og at beiteplantene nyter godt av gj\u00f8dsling fra m\u00f8kk og urin.<br \/>\nUrter er foretrukne beiteplanter men vil med h\u00f8yt beitetrykk g\u00e5 tilbake s\u00e6rlig p\u00e5 n\u00e6ringsfattige habitat. Dekningsgrad av r\u00f8sslyng vil normalt g\u00e5 tilbake ved hard beiting mens bl\u00e5b\u00e6r ofte g\u00e5r fram. Generelt gir middels beitegrad av sau det h\u00f8yeste mangfoldet av planter. Tidlig slipp av sau kan v\u00e6re s\u00e6rlig uheldig for vierarter i \u00e5r med sein v\u00e5r. Effekten av sauebeiting p\u00e5 mindre pattedyr og fugl er helt avhengig av beitetrykket. Det er s\u00e5 langt ikke sannsynliggjort at sauebeiting p\u00e5virker rypebestanden i SR negativt men dette er ikke unders\u00f8kt n\u00e6rmere.<\/p>\n<h4><strong><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">Vegetasjonen <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">former <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">seg <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">etter <\/span><span class=\"_fadeIn_m1hgl_8\">beitetrykket <\/span><\/strong><\/h4>\n<p>Uten sauebeiting vil det v\u00e6re karakteristiske plantetrekk og habitatenes milj\u00f8faktorer som forklarer forekomst av planter og vegetasjon. Unders\u00f8kelsene fra Setesdal viste at milj\u00f8faktorene og milj\u00f8variasjonene bare forklarer en liten del av forekomsten av urter og moser. I Setesdal har den enkelte plantens livshistorietrekk (plassering av vekstpunkt, tidspunkt for fr\u00f8setting, formeringsm\u00e5te etc.) st\u00f8rre betydning for variasjonen. Dette tyder p\u00e5 at milj\u00f8messig stress, som eksempelvis sauebeiting, betyr mere enn milj\u00f8variasjonen.<\/p>\n<p>Generelt i oseaniske milj\u00f8 favoriserer beiting gress og gresslignende planter (graminoider) i forhold til dvergbusker. Omr\u00e5dene i Setesdal har en historisk tradisjon for beiting av sau. Planter med h\u00f8y toleranse (graminoider) og resistens (dvergbusker) for beiting dominerer plantesammensetningen sammen med moser. Uthegning av sau hadde sikre effekter p\u00e5 vegetasjonen. Opph\u00f8r av sauebeiting gir en \u00f8kning i lite tolerante og beitesensitive planter i forhold til beiteresistente planter. Rekruttering av urter er lavere ved h\u00f8y beitetetthet enn ved lav beitetetthet. H\u00f8yden p\u00e5 karplanter \u00f8kte men smyle var den eneste karplanten med \u00f8kt forekomst. Ingen planter i gruppen graminoider, eks. fjellskjegg, urter eller lyngarter, viste endret forekomst som kunne knyttes til uthegning av sau. Finnskjegg var den eneste karplanten med en signifikant respons til sm\u00e5gnagere, der finnskjegg i en periode gikk tilbake som f\u00f8lge av beite fra sm\u00e5gnagere.<\/p>\n<p>Sju mosearter viste en \u00f8kning eller reduksjon som respons p\u00e5 uthegning. Frav\u00e6r av sau ga en utskifting av arter til fordel for skogsmoser og forplanter men det ga ingen endring i artsrikdom eller dekning av karplanter eller moser.<br \/>\nSauens beitem\u00f8nster p\u00e5virkes av tetthet av sau. Andel smyle (middels beitekvalitet) i dietten \u00f8ker med beitetetthet. Andel urter (h\u00f8y beitekvalitet) i dietten synker. Ved stor beitetetthet prioriterer sauen mengde i st\u00f8rre grad enn kvalitet. Dette gir utslag i redusert tilvekst p\u00e5 lam ved h\u00f8y beitetetthet.<br \/>\nVed h\u00f8y beitetetthet blir det lavere tilvekst i bestanden av markmus. Ved lavt beitetetthet var det minst like mye markmus som i omr\u00e5de uten sauebeiting. Rundt 25 sau pr. km2 ga ingen negativ eller positiv effekt p\u00e5 sm\u00e5gnagere og det er derfor ikke sannsynlig at sauen p\u00e5virket sm\u00e5gnagersvingningene negativt over st\u00f8rre fjellomr\u00e5de i S\u00f8r \u2013 Norge. En rekke andre hypoteser er blitt framsatt for \u00e5 forklare endringene i sm\u00e5gnagersyklusene. Endring i klima med d\u00e5rligere overvintringsforhold for sm\u00e5gnagere kan v\u00e6re en av disse. Det kan likevel ikke utelukkes at forholdet mellom sau og sm\u00e5gnagere endres over tid etter hvert som beiteeffekten blir sterkere.<\/p>\n<p>Mye av diskusjonen om effekter av sauebeiting har dreid seg om trofiske kaskade-effekter. Dvs. at effekter p\u00e5 planter som f\u00f8lge av sauebeiting automatisk kan spores videre til effekter p\u00e5 plantespisere og siden p\u00e5 rovdyr, dvs. arter h\u00f8yere opp i n\u00e6ringspyramiden som eksempelvis fjellrev og sn\u00f8ugle. Basert p\u00e5 effekter hos biller kan det tyde p\u00e5 at en slik effekt svekkes p\u00e5 h\u00f8yere trofisk niv\u00e5.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 1px;--space-md: 1px;--space-lg: 1px;--space-xl: 1px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<div class=\"social-share-buttons\">\n    <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/sharer\/sharer.php?u=https:\/\/nmf.no\/tid-for-en-revisjon-av-allemannsretten-naturen-ma-komme-forst\/\" target=\"_blank\" class=\"share-btn facebook\">\n        Share on Facebook\n    <\/a>\n    <a href=\"https:\/\/www.instagram.com\" target=\"_blank\" class=\"share-btn instagram\" rel=\"noopener\">\n        Share on Instagram\n    <\/a>\n    <a href=\"https:\/\/twitter.com\/intent\/tweet?url=https:\/\/nmf.no\/tid-for-en-revisjon-av-allemannsretten-naturen-ma-komme-forst\/\" target=\"_blank\" class=\"share-btn twitter\">\n        Share on X\n    <\/a>\n<\/div>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 1px;--space-md: 1px;--space-lg: 1px;--space-xl: 1px;\"><\/div><div class=\"vc_separator wpb_content_element vc_separator_align_center vc_sep_width_100 vc_sep_pos_align_center vc_separator_no_text\" ><span class=\"vc_sep_holder vc_sep_holder_l\"><span style=\"border-color:#36778b;\" class=\"vc_sep_line\"><\/span><\/span><span class=\"vc_sep_holder vc_sep_holder_r\"><span style=\"border-color:#36778b;\" class=\"vc_sep_line\"><\/span><\/span>\n<\/div><div class=\"header left\"><h3 class=\"font-size-xss\" title=\"Kilder\" style=\"color:#427c95\">Kilder<\/h3><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<ul>\n<li>\u00d8kologisk effekter av sauebeiting i h\u00f8yfjellet. Korttidseffekter. Sluttrapport. Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim 2005. Atle Mysterud og Gunnar Austrheim.<\/li>\n<li>B\u00e6rekraftig bruk og forvaltning av Setsdal Vesthei og Ryfylkeheiane. En utredning med spesiell vekt p\u00e5 \u00f8kologiske effekter av husdyrbeiting i utmark. Universitetet i Oslo 1999. Atle Mysterud og Ivar Mysterud.<\/li>\n<li>\u00a0SauebeBruken av Hardangervidda \u2013 ressurser, potensiale og konflikter. Seminarrapport. B\u00f8 i Telemark 8. \u2013 9. april 1999. HiT notat nr. 3\/2000. Tarald Seldal og G\u00f8ran H\u00f8gstedt<\/li>\n<li>iting i fjellet. Villreinen 1998 s. 64 \u2013 67. Tarald Seldal.<\/li>\n<li><\/li>\n<\/ul>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"vc_separator wpb_content_element vc_separator_align_center vc_sep_width_100 vc_sep_pos_align_center vc_separator_no_text\" ><span class=\"vc_sep_holder vc_sep_holder_l\"><span style=\"border-color:#36778b;\" class=\"vc_sep_line\"><\/span><\/span><span class=\"vc_sep_holder vc_sep_holder_r\"><span style=\"border-color:#36778b;\" class=\"vc_sep_line\"><\/span><\/span>\n<\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 30px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div>\n\t<div  class=\"wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center\">\n\t\t\n\t\t<figure class=\"wpb_wrapper vc_figure\">\n\t\t\t<a href=\"https:\/\/nmf.profundo.no\/medlem\" target=\"_self\" class=\"vc_single_image-wrapper vc_box_rounded  vc_box_border_grey\" rel=\"noopener\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"958\" height=\"539\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1.webp\" class=\"vc_single_image-img attachment-full\" alt=\"\" title=\"Hjelp-oss-\u00e5-ta-vare-p\u00e5-milj\u00f8et_plakat-958x539 (1)\" srcset=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1.webp 958w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-300x169.webp 300w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-768x432.webp 768w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-320x180.webp 320w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-420x236.webp 420w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-576x324.webp 576w\" sizes=\"auto, (max-width: 958px) 100vw, 958px\"><\/a>\n\t\t<\/figure>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-2\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><\/div><\/div><\/div><\/div>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p> [&#8230;]<\/p>\n<p><a class=\"btn btn-secondary vidiflex-read-more-link\" href=\"https:\/\/nmf.no\/en\/villrein-trenger-mer-enn-bare-fine-ord\/\">Read More&#8230;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3748,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[],"class_list":["post-3746","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artsmangfold"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3746","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3746"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3746\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3772,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3746\/revisions\/3772"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3748"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3746"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3746"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3746"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}