{"id":3762,"date":"2020-12-19T10:46:22","date_gmt":"2020-12-19T09:46:22","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=3762"},"modified":"2025-05-23T11:16:42","modified_gmt":"2025-05-23T09:16:42","slug":"langskip-karbonlagring-blir-svak-pa-klimaregnskapet-og-kolliderer-med-kvikksolvbomben-u-864-utenfor-fedje","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/langskip-karbonlagring-blir-svak-pa-klimaregnskapet-og-kolliderer-med-kvikksolvbomben-u-864-utenfor-fedje\/","title":{"rendered":"\u201cLangskip\u201d karbonlagring blir svak p\u00e5 klimaregnskapet og kolliderer med kvikks\u00f8lvbomben U-864 utenfor Fedje"},"content":{"rendered":"
<\/div><\/div><\/div>
<\/div>
<\/div>
<\/div>

\u201cLangskip\u201d karbonlagring blir svak p\u00e5 klimaregnskapet og kolliderer med kvikks\u00f8lvbomben U-864 utenfor Fedje<\/h2><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
Publisert dato 19.12.2020<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Stortingsmeldingen Meld. St. 33 (2019-2020) er ikke god nok som beslutningsgrunnlag om igangsetting. Det mangler LCA (Life Cycle Assessment\/Livsl\u00f8psanalyse), dvs. regnskap p\u00e5 energibruk og klimautslipp i anleggsperioden og i drift. CO2-deponiet utenfor Fedje er plassert under vraket av U-864. Det er sv\u00e6rt uheldig, da deponiet vil lekke ut CO2 og \u00f8ke korrosjonen p\u00e5 vraket<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Bedre alternativer til CCS<\/strong><\/h4>\n

Norges Milj\u00f8vernforbund mener at det finnes bedre, rimeligere og mer effektive klimatiltak enn CCS\/kunstig karbonlagring. L\u00f8sningen er \u00e5 redusere avfallsmengden, kildesortere plast, ta ut organisk avfall og bruke til kompost eller bio-olje. Sementproduksjonen kan reduseres kraftig, da det finnes gode erstatninger for betong fra avfall (jern og glass) som ikke krever voldsomme energimengder i produksjonen.<\/p>\n

Norges Milj\u00f8vernforbund (NMF) mener at det er en generell svakhet i Stortingsmelding 33 (2019-2020).Det mangler en full LCA (Livsl\u00f8psanalyse) p\u00e5 prosjektet. LCA m\u00e5 omfatte all ressursbruk og forurensing\/klimaavtrykk og naturavtrykk fra vugge til grav. NMF krever en utt\u00f8mmende, \u00e5pent tilgjengelig LCA som omfatter hele belastningen fra bygging og drift av CCS-anleggene.<\/p>\n

Det kan gjelde uttak av metaller\/gruvedrift, drivstoff-forbruk, klimagassutslipp tilknyttet anleggsarbeid, bruk av betong for produksjonanlegg og lagre. Infrastruktur ved bygging av r\u00f8rgater,energiforbruk og klimagassutslipp tilknyttet fanging, nedkj\u00f8ling, lagring, transport p\u00e5 bil, omlasting, transport p\u00e5 skip og pumping til reservoar. I tillegg m\u00e5 det legges inn alle utslipp tilknyttet boring av nye br\u00f8nner, usikkerhetsfaktor som feildrilling, kollaps i borestreng etc.<\/p>\n

Videre m\u00e5 bygging av skip regnes inn med full LCA fra gruvedrift til smelting av st\u00e5l, bearbeiding og bygging av skipene, samt transportkostnader i CO2-utslipp i tillegg til metanutslipp, NOx og SOx. Hvis det beregnes \u00e5 bruke batteridrevede skip, m\u00e5 hele klimabelastingen ved gruvedrift og byggingav batteripakkene regnes inn.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Hydrogenproduksjon krever for mye energi, og gir lite igjen<\/strong><\/h4>\n

NMF mener at hydrogenproduksjon som alternativ ikke er tilr\u00e5delig, da det krever store energimengder for produksjonen. Hydrogen leverer bare 30% ut sammenlignetmed innsatsen av energi i produksjonen,<\/p>\n

Hvis energien kommer fra el-produksjon fra f.eks havvind med gjennomsnittlig effekt p\u00e5 36,5%, vil vi sitte igjen med 10% av energimengden sammenlignet med installert effekt p\u00e5 vindturbinene. Vi legger merke til at det er beregnet boring av en br\u00f8nn for oppstart, men vi regner med at kostnaden vil bli langt h\u00f8yere enn hva som er framlagt i St.m33.Det knytter seg flere usikkerhetsfaktorer til CCS: Kostnader ved bygging, der kostnadene lett kan overskride hva som er budsjettert og bevilget. Det er risiko for at CCS blir uforsvarlig dyrt \u00e5 gjennomnf\u00f8re.<\/p>\n

Det er stor usikkerhet knyttet til jordskjelvfare. En trykk\u00f8kning i et reservoar kan f\u00f8re til jordskjelv som f\u00f8lge av utglidning\/bevegelse reservoarene.<\/p>\n

Usikkerhet mht. utlekking av CO2 fra reservoarene.<\/strong><\/h4>\n

Vi deler Equinor sin bekymring n\u00e5r det gjelder risikoen for utlekking fra reservoarene.<\/p>\n

Forutsigelse av CO2-lekkasje fra store CO2 lagre<\/a><\/p>\n

Prosjektet i regi av Ife(Institutt for energiteknikk) vil unders\u00f8ke mekanismer for CO2-lekkasje fra store CO2 lagre i akviferer og reservoarer. CO2 er lettere enn vann og den blir holdt p\u00e5 plass i reservoaret av tykke lag med tette sedimenter. Lekkasje gjennom disse tette sedimentene kan v\u00e6re mulig p\u00e5 grunn av dannelse av s\u00e5kalte \u00abchimney\u00bb- eller pipe-strukturer. Disse pipe-strukturene (chimneys) er i dag observert i de fleste sedimentbassenger p\u00e5 grunn av forbedrete seismiske observasjoner. Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 lekkasje gjennom pipe-strukturer med hensyn til stabilitet og sikkerhet til et CO2 reservoar over lang tid. Kilde: Ife<\/p>\n

CO2-deponiet kolliderer med kvikks\u00f8lvbombe p\u00e5 67 tonn<\/strong><\/h4>\n

Regjeringen Solbergs flaggskip p\u00e5 karbonlagring kommer i konflikt med vraket av den tyske kvikks\u00f8lvub\u00e5ten U-864 utenfor Fedje i Vestland. Hvordan f\u00e5 til 0-utslipp med 67 tonn kvikks\u00f8lv der hvor CO2 skal pumpes ned i havbunnen? Prosjektet Langskip har lagt opp til terminaler i \u00d8ygarden, og nedf\u00f8ring i reservoarer i havbunnen, vest om Fedje, akkurat der vraket av U-864 ligger.<\/p>\n

Norges Milj\u00f8vernforbund mener at denne konflikten gir en sterk f\u00f8ring for \u00e5 heve vraket av U-864 og rydde opp og fjerne alt kvikks\u00f8lvet p\u00e5 vrakomr\u00e5det. En tildekking av ub\u00e5tskrogene og den forurensde sj\u00f8bunnen vil v\u00e6re sv\u00e6rt risikabelt, da dette omr\u00e5det er tiltenkt en massiv lagring av CO2 i forbindelse med CCS-prosjektet \u201cLangskip\u201d. R\u00f8rledninger, br\u00f8nner, og nettverk av borerigger vil gj\u00f8re varmomr\u00e5det til et massivt industriomr\u00e5de p\u00e5 havbunnen med garantert forurensing.
\nLes p\u00e5 side 27:\u00a0https:\/\/northernlightsccs.com\/assets\/documents\/Northern-Lights-Project-Concept-report.pdf<\/a><\/p>\n

NMF er ogs\u00e5 sterkt kritisk til denne samlokaliseringen av klimaindustriell virksomhet, undervannsoperasjoner, legging av r\u00f8rledninger etc, og en enorm giftbombe best\u00e5ende av 67 tonn med kvikks\u00f8lv.<\/p>\n

Les NMF sitt brev til Erna Solberg, Knut Arild Hareide og Tina Bru, der vi advarer mot konflikten:\u00a0http:\/\/984072-www.web.tornado-node.net\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/Advarsel_konflikt_U-864_CCS_Langskip.pdf<\/a><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Naturlig karbonlager er bedre enn kunstig.<\/strong><\/h4>\n

Norges Milj\u00f8vernforbund mener at det er viktigere og enklere \u00e5 ta vare p\u00e5 naturens eget karbonlager. Skog og spesielt myr lagrer store mengder karbon.Torvmyrer er det st\u00f8rste naturlige karbonlager p\u00e5 jorda; omr\u00e5det dekket av n\u00e6r naturlig torvmark over hele verden (> 3 millioner km2) lagrer 0,37 gigatonn karbondioksid (CO2) i \u00e5ret \u2013 og lagrer mer karbon enn alle andre vegetasjonstyper i verden til sammen.<\/p>\n

Kildesortering og reduksjon i plastproduksjon og avfallsforbrenning er en bedre og mer b\u00e6rekraftig l\u00f8sning enn \u00e5 \u00f8ke avfallsforbrenningen. Minimalisering av avfallsforbrenningen, kildesortere med f\u00e6rre fraksjoner av plast. Fase ut fossil plast.<\/p>\n

Kildesortering av plast og organisk avfall er bedre enn CCS<\/strong><\/h4>\n

Det er bedre \u00e5 sortere organisk avfall, matavfall kan brukes til kompostering og jordforbedring og vil \u00f8ke bindingen av CO2. Organisk avfall m\u00e5 ikke brennes i forbrenningsanlegg, men brukes til f.eks kompostering eller bio-oljer (Karbonn\u00f8ytralt\/0-uttslippsdrivstoff).<\/p>\n

Fjernvarme fra avfallsforbrenning kan stoppes, det er 0-utslipp i varmebr\u00f8nner p\u00e5 1500 m dyp som holder 20 grader, der vann pumpes opp for oppvarming av bygninger med lite naturbeslag\/10 m2. Tilsvarende vil 20-25 varmebr\u00f8nner p\u00e5 250m dyp kreve 4000 m2 areal.<\/p>\n

Reduser produksjonen av sement<\/strong><\/h4>\n

Norge b\u00f8r arbeide for \u00e5 minske bruken av sement, og finne alternative byggematerialer som kan erstatte tradisjonell sement\/betong (Portlandsement).\u00a0https:\/\/buildabroad.org\/2016\/09\/27\/ferrock\/<\/a><\/p>\n

Sementproduksjon har et enormt energibehov som krever h\u00f8y forbrenningstemperatur og som gir store CO2-utslipp. CCS forutsetter h\u00f8yt materialforbruk og energiforbruk.<\/p>\n

CCS er n\u00f8ye forbundet til avfallsforbrenning og sementproduksjon. Norge m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 gjenbruke materialer og minske forbruket av nye materialer, det vil v\u00e6re forebyggende aktiviteter som minsker klimaavtrykket, materialbruken, energibruken og naturavtrykket. I dag brukes enorme mengder betong i veiprosjekter og i vindkraftindustrien. Det finnes bedre mer rimelige og sikre l\u00f8sninger som ikke er en teknologisering ut av et problem.<\/p>\n

Konklusjonen er at vi greier oss uten CCS.<\/strong><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t