{"id":3778,"date":"2025-05-30T14:30:31","date_gmt":"2025-05-30T12:30:31","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=3778"},"modified":"2025-08-06T09:27:55","modified_gmt":"2025-08-06T07:27:55","slug":"miljovernforbundet-krever-ekte-marint-vern-norge-ma-stanse-juksevernet-av-havet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/miljovernforbundet-krever-ekte-marint-vern-norge-ma-stanse-juksevernet-av-havet\/","title":{"rendered":"Milj\u00f8vernforbundet krever ekte marint vern: Norge m\u00e5 stanse ‘juksevernet’ av havet"},"content":{"rendered":"
<\/div><\/div><\/div>
<\/div>
<\/div>
<\/div>

Milj\u00f8vernforbundet krever ekte marint vern: Norge m\u00e5 stanse 'juksevernet' av havet<\/h2><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
Publisert dato 30.05.2025<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Norges Milj\u00f8vernforbund<\/span> (NMF) krever et vesentlig<\/span> bedret marint vern i tr\u00e5d <\/span>med tilgjengelig oppdatert kunnskap.<\/span> Vi kan ikke akseptere<\/span> et <\/span>\u00ab<\/span>juksevern<\/span>\u00bb som er fullstendig uthulet<\/span> av unntak og dispensasjoner.<\/span>\u00a0<\/span> Det<\/span> m\u00e5 <\/span>p\u00e5 plass<\/span> en <\/span>ekte<\/span>,<\/span> helhetlig <\/span>marin verneplan<\/span> der de v<\/span>iktige<\/span> n\u00f8kkel<\/span>omr\u00e5de<\/span>ne<\/span> m\u00e5 f\u00e5 <\/span>nullfiske <\/span>med<\/span> h<\/span>\u00f8y eller full beskyttelse<\/span>!<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Marine verneomr\u00e5der i Norge: Symbolpolitikk eller reell naturforvaltning?<\/strong><\/h4>\n

Norges Milj\u00f8vernforbund (NMF) har forventet at marint vern inneb\u00e6rer \u00e5 begrense menneskelig aktivitet i et sj\u00f8omr\u00e5de som er ansett som viktig for \u00e5 ivareta naturmangfoldet og for \u00e5 opprettholde essensielle \u00f8kosystemfunksjoner. Alts\u00e5 at i marine verneomr\u00e5der er det fremste m\u00e5let \u00e5 ivareta biologisk mangfold og tilh\u00f8rende \u00f8kosystemfunksjoner.<\/p>\n

Tall fra SSB viser at Norge pr. 31.12.2024 hadde, i medhold av Naturmangfoldloven, vernet havareal i v\u00e5rt territorialfarvann p\u00e5 6.670 kvadratkilometer. Dette utgj\u00f8r ca. 4,6 % av territorialfarvannet v\u00e5rt. Vernede omr\u00e5der \u2013 SSB Dette er s\u00e5 langt havnasjonen Norge sitt bidrag til \u00e5 sikre fremtidens ressurser i v\u00e5re n\u00e6re havomr\u00e5der.<\/p>\n

\u00abTerritorialfarvann best\u00e5r av sj\u00f8territoriet og det indre farvann. Yttergrensen til territorial-farvannet kan ikke overskride 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Sonen er undergitt kyststatens suverenitet. Fart\u00f8y som f\u00f8rer flagget til andre stater, har rett til uskyldig gjennomfart i sj\u00f8territoriet.\u00bb territorialfarvann \u2013 Store norske leksikon.<\/p>\n

Til sammenligning er 57\u202f387 kvadratkilometer eller ca. 17,7% av v\u00e5rt landareal vernet. (det presiseres fra SSB at noen vernede arealer tilh\u00f8rer flere verneformer. Totalt vernet areal er derfor mindre enn sum vernet areal for alle verneformene.) Hardangervidda Nasjonalpark er Norges st\u00f8rste og har alene et samlet tellende areal p\u00e5 3 422 km2 og et villreinomr\u00e5de som burde v\u00e6rt vernet, p\u00e5 8\u202f130 km2.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Oversikt over marine verneomr\u00e5der<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t

\n\t\t
\n\t\t\t

N\u00e5r vern bare gjelder p\u00e5 kartet<\/strong><\/h4>\n

Havforskningsinstituttet og SALT har nylig foretatt en litteraturstudie som har tittelen \u00abHvor godt fungerer marine verneomr\u00e5der\u00bb Hvor godt fungerer marine bevaringsomr\u00e5der? En litteraturstudie – miljodirektoratet.no Studien viser, slik vi (NMF) ser det, at verdien av norske marine verneomr\u00e5der slik de fremst\u00e5r i dag, er sv\u00e6rt liten med hensyn til form\u00e5let.<\/p>\n

N\u00e5r dagens kunnskap tilsier ovennevnte, stiller vi derfor sp\u00f8rsm\u00e5let om norsk marin verneform er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re oss og det internasjonale samfunnet bak lyset ved egentlig \u00e5 innf\u00f8re et slags \u00abjuksevern\u00bb? Man verner et omr\u00e5de p\u00e5 kartet, for deretter \u00e5 \u00f8delegge den n\u00f8dvendige beskyttelsen av natur og arter gjennom et ekstremt antall av unntak og dispensasjoner.<\/p>\n

Studier viser n\u00e5 med all mulig tydelighet at marine bevaringsomr\u00e5der har sterke positive effekter, dersom de har h\u00f8y eller full beskyttelse. De beste kriteriene for \u00e5 skape positive endringer i marine verneomr\u00e5der er etter dagens kunnskap, nullfiske, sterk h\u00e5ndhevelse, lang tidshorisont, st\u00f8rrelse og isolasjon. Den marine naturens evne til \u00e5 reparere seg er stor og \u00f8kosystemer kan derved gjenoppbygges. Dette vil selvf\u00f8lgelig kreve lang tid og man mener at bevaringstiltakene m\u00e5 ha et minimum tidsperspektiv p\u00e5 15 \u00e5r.<\/p>\n

Vi vet at det har v\u00e6rt arbeidet med en marin verneplan i Norge siden 1980 tallet og at i 2004 la Skjoldalutvalget frem mange spesifikke r\u00e5d til utforming av en marin verneplan for beskyttelse av viktige norske marine verneomr\u00e5der. Blant annet ble 36 omr\u00e5der anbefalt tatt med i den marine verneplanen. Anbefalingene den gang innebar dessverre en sv\u00e6rt liberal tiln\u00e6rming til bruk av omr\u00e5dene. Siden den gang har forskningen g\u00e5tt videre uten det egentlig skjedd noen konkret forbedring av norsk vernepraksis. Dette til tross for at det i dag finnes betydelig mer forskningsbasert kunnskap om n\u00f8dvendigheten av flere og st\u00f8rre marine verneomr\u00e5der med den h\u00f8ye beskyttelsesgraden som kreves.<\/p>\n

I Norge er dessverre situasjonen n\u00e5, at vi som fiskeri- og milj\u00f8nasjon befinner oss i bakevjen. Hos oss er de marine verneomr\u00e5dene opprettet i medhold av Naturmangfoldloven samtidig som fiskerireguleringene er etter forholdene sv\u00e6rt liberale. Global forskning viser at v\u00e5rt s\u00e5kalte marine vern ikke gir grunnlag til \u00e5 forvente positive effekter for \u00f8kosystemene. Fullt eller h\u00f8yt beskyttede marine verneomr\u00e5der basert p\u00e5 IUCN kategorier og deres veileder, finnes ikke i Norge. Det n\u00e6rmeste vi kommer er vel det som kalles andre arealbaserte forvaltningstiltak, slik som fredningsomr\u00e5der for \u00f8kning av hummerbestanden. I disse omr\u00e5dene har ivaretakelse av det biologiske mangfoldet ikke har v\u00e6rt hovedm\u00e5let, men det kan selvf\u00f8lgelig indirekte bidra til bevaring av mer biologisk mangfold.<\/p>\n

Naturpanelet (IPBES, 2019) har p\u00e5pekt at \u00abi marine \u00f8kosystemer er det direkte ressursutnyttelse av fisk og sj\u00f8mat som har hatt den st\u00f8rste relative p\u00e5virkningen p\u00e5 den marine naturen de siste 50 \u00e5rene.\u00bb I en ekspertrapport gitt til Havpanelet i 2020 anbefales det at 30-40% av n\u00f8kkelhabitater blir fullt beskyttet.<\/p>\n

Som et eksempel p\u00e5 statusen i norske marine verneomr\u00e5der, har vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 \u00e9n tilfeldig valgt forskrift: Lopphavet marine verneomr\u00e5de i Troms og Finnmark.<\/p>\n

\u00ab\u00a7 1.(form\u00e5l)<\/span><\/i><\/b>\u00a0<\/span><\/p>\n

Form\u00e5let med Lopphavet marine verneomr\u00e5de er \u00e5 ta vare p\u00e5 i hovedsak eksponerte sj\u00f8omr\u00e5der, som omfatter b\u00e5de dype og grunne omr\u00e5der, samlet sett har en stor spennvidde i naturtyper og som er representative for denne delen av kysten, bl.a. israndavsetninger, store skjellsandforekomster, korallforekomster og korallrev p\u00e5 dypt vann, samt viktige n\u00e6ringss\u00f8komr\u00e5der for lomvi, lunde, krykkje og kysttorsk. Det er en m\u00e5lsetting \u00e5 beholde verneverdiene uten st\u00f8rre grad av ytre p\u00e5virkning, og omr\u00e5dene skal kunne tjene som referanseomr\u00e5de for forskning og overv\u00e5king bl.a. for \u00e5 kunne studere effekter av reketr\u00e5l og havbruk.<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

Verneform\u00e5let er knyttet til sj\u00f8bunnen, og til sj\u00f8overflaten av hensyn til funksjonen som n\u00e6ringss\u00f8komr\u00e5de for sj\u00f8fugl. I kartfestet referanseomr\u00e5de for regional vannkvalitet i kyststr\u00f8mmen, vist som sone A2 i vernekartet, omfatter verneform\u00e5let i tillegg vanns\u00f8ylen.<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

Form\u00e5let omfatter ogs\u00e5 bevaring av det samiske naturgrunnlaget.<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

Form\u00e5let i seg selv er prisverdig nok sett p\u00e5 \u00abpapiret\u00bb. Ser vi det i sammenheng med nedenfor st\u00e5ende vernebestemmelser fremst\u00e5r vernet, slik vi ser det, som sv\u00e6rt begrenset. Vi legger spesielt merke til at det i form\u00e5let legges vekt p\u00e5 at omr\u00e5det er n\u00e6ringss\u00f8komr\u00e5der for b\u00e5de fisk og fugl.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a73.(vernebestemmelser)<\/span><\/i><\/b><\/p>\n

I det marine verneomr\u00e5det m\u00e5 ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneform\u00e5let. F\u00f8lgende vernebestemmelser gjelder:<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

    \n
  1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot skade og \u00f8deleggelse. Planting av vegetasjon er forbudt.<\/span><\/i><\/li>\n
  2. Dyrelivet knyttet til sj\u00f8bunnen er vernet mot skade og \u00f8deleggelse. Utsetting av organismer er forbudt.<\/span><\/i><\/li>\n
  3. Omr\u00e5det er vernet mot tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner p\u00e5 sj\u00f8bunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av r\u00f8rledninger og kabler, utf\u00f8ring av avl\u00f8psvann og andre konsentrerte forurensningstilf\u00f8rsler, mudring, uttak og deponering av masse, undervannssprengning, boring, oppankring, utnyttelse av mineralske ressurser, utslipp av urenset ballastvann og utslipp av kj\u00f8levann fra land. Fors\u00f8pling er forbudt.<\/span><\/i><\/li>\n<\/ol>\n

    Det fremkommer alts\u00e5 at f.eks fiske ikke begrenses direkte. Men den virkelige svekkelsen av vernet kommer til syne i unntaks og dispensasjonsbestemmelsene. Det er i realiteten sv\u00e6rt lite som faktisk er forbudt.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u00a74.(generelle unntak fra vernebestemmelsene)<\/span><\/i><\/b><\/p>\n

    Vernebestemmelsene i \u00a7 3 er ikke til hinder for:<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

      \n
    1. gjennomf\u00f8ring av milit\u00e6r operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet (ikke \u00f8vingsvirksomhet), samt gjennomf\u00f8ring av skj\u00f8tsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten<\/span><\/i><\/li>\n
    2. rydding av b\u00e5tst\u00f8er og b\u00e5tutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller st\u00f8ping<\/span><\/i><\/li>\n
    3. h\u00f8sting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressurslova og annet gjeldende lovverk, med unntak for:<\/span><\/i><\/li>\n
    4. skjellskraping og h\u00f8sting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter<\/span><\/i><\/li>\n
    5. fiske i kartfestede omr\u00e5der med korallforekomster, vist som sone A1 og delomr\u00e5de B i vernekartet<\/span><\/i><\/li>\n
    6. bruk av redskaper som slepes under fisket, og som kan ber\u00f8re bunnen i kartfestet og avgrenset referanseomr\u00e5de for reketr\u00e5ling, vist som delomr\u00e5de C i vernekartet.<\/span><\/i><\/li>\n
    7. plukking av skjell<\/span><\/i><\/li>\n
    8. s\u00f8k etter og opprensking av tapte fiskeredskaper<\/span><\/i><\/li>\n
    9. fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven<\/span><\/i><\/li>\n
    10. tradisjonell l\u00e5ssetting av fisk<\/span><\/i><\/li>\n
    11. jakt og fangst i samsvar med andre lover og forskrifter<\/span><\/i><\/li>\n
    12. ferdsel og oppankring med b\u00e5t eller andre fart\u00f8yer<\/span><\/i><\/li>\n
    13. etablering av mindre fort\u00f8yningsfester for sm\u00e5b\u00e5t og til l\u00e5ssetting av fisk, herunder fastfort\u00f8yning og dragfort\u00f8yning, n\u00e5r fort\u00f8yningsmiddelet er i et materiale som ikke forurenser<\/span><\/i><\/li>\n
    14. lagring av snurrevadtau eller lignende p\u00e5 sj\u00f8bunnen<\/span><\/i><\/li>\n
    15. drift og vedlikehold av eksisterende sj\u00f8merker og andre navigasjonsinstallasjoner<\/span><\/i><\/li>\n
    16. drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger, herunder avl\u00f8psledninger<\/span><\/i><\/li>\n
    17. drift og vedlikehold av eksisterende sj\u00f8kabler og n\u00f8dvendig istandsetting ved akutt utfall<\/span><\/i><\/li>\n
    18. oppgradering og fornyelse av eksisterende sj\u00f8kabler for heving av spenningsniv\u00e5 og \u00f8kning av linjetverrsnitt n\u00e5r dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer som ikke er i samsvar med verneform\u00e5let.<\/span><\/i><\/li>\n<\/ol>\n

      \u00a75.(spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)<\/span><\/i><\/b><\/p>\n

      Forvaltningsmyndigheten kan etter s\u00f8knad gi dispensasjon til:<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

        \n
      1. oppf\u00f8ring av n\u00f8dvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for \u00e5 trygge ferdsel til sj\u00f8s<\/span><\/i><\/li>\n
      2. akvakultur som ikke er i strid med verneform\u00e5let, med unntak for akvakultur i kartfestet og avgrenset referanseomr\u00e5de for regional vannkvalitet i kyststr\u00f8mmen, vist som sone A2 i vernekartet<\/span><\/i><\/li>\n
      3. levendelagring av villfanget fisk inntil 12 uker<\/span><\/i><\/li>\n
      4. legging av kabler og r\u00f8rledninger, og s\u00e5 langt som mulig samlet i korridorer<\/span><\/i><\/li>\n
      5. oppgradering og eller fornyelse av sj\u00f8kabler som ikke faller under \u00a7 4<\/span><\/i><\/li>\n
      6. rydding av b\u00e5tst\u00f8 eller b\u00e5tutlegg som krever bruk av gravemaskin, sprengning eller st\u00f8ping<\/span><\/i><\/li>\n
      7. tekniske tiltak som inneb\u00e6rer sm\u00e5 inngrep p\u00e5 bunnen og som ikke p\u00e5virker de marine verneverdiene nevneverdig, herunder flytebrygger og fort\u00f8yning og oppankring av oljelenser<\/span><\/i><\/li>\n
      8. vedlikeholdsmudring<\/span><\/i><\/li>\n
      9. istandsetting, skj\u00f8tsel og vedlikehold av kulturminner<\/span><\/i><\/li>\n
      10. uttak av fremmede, introduserte arter.<\/span><\/i><\/li>\n<\/ol>\n

        \u00a76.(generelle dispensasjonsbestemmelser)<\/span><\/i><\/b><\/p>\n

        Forvaltningsmyndigheten kan gj\u00f8re unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets form\u00e5l og ikke kan p\u00e5virke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gj\u00f8r det n\u00f8dvendig, i samsvar med naturmangfoldloven \u00a7 48.<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t

        \n\t\t
        \n\t\t\t

        Norges marine forvaltning m\u00e5 styrkes med flere fullt beskyttede n\u00f8kkelomr\u00e5der<\/strong><\/h4>\n

        Det er Norges Milj\u00f8vernforbunds (NMF) oppfatning at Norge er en \u00absinke\u00bb n\u00e5r det kommer til reelt marint vern. Norge som hav- og fiskerinasjon burde v\u00e6re i fremste rekke p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er vi ikke! Men det m\u00e5 fiskeri- og milj\u00f8myndighetene v\u00e5re gj\u00f8re noe med, og det snarest.<\/p>\n

        NMF krever derfor at Norge etablerer flere sterkt h\u00e5ndhevede og fullt beskyttede marine verneomr\u00e5der. Disse m\u00e5 v\u00e6re marine n\u00f8kkelhabitater der m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke biologisk mangfold og biomasse og der gjennom \u00e5 forsterke motstandsdyktigheten til de marine \u00f8kosystemet.<\/p>\n

        Ikke mer \u00abjuksevern\u00bb men reelt fremtidsrettet vern!<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

        <\/div>\n\t
        \n\t\t
        \n\t\t\t
        \n
        \n

        Opprop for ekte marint vern<\/h2>\n\n \"Opprop\n\n

        \n Havet v\u00e5rt er i krise. Fiskebestandene svekkes, bunnhabitater \u00f8delegges, plast, bly og fors\u00f8pling sprer seg \u2013 og selv de omr\u00e5dene som er \u201cvernet\u201d, er i realiteten \u00e5pne for fiske, oppdrett, inngrep og utnyttelse.\n <\/p>\n

        \n Havet kan i stor grad reparere seg selv \u2013 men bare hvis vi gir det fred, lenge. Signer oppropet for ekte marint vern n\u00e5 og krev at myndighetene tar ansvar.\n <\/p>\n <\/div>\n\n

        \n
        \n
        \n

        St\u00f8tt oppropet<\/h2>\n <\/div>\n
        \n