{"id":5601,"date":"2025-11-12T17:46:31","date_gmt":"2025-11-12T16:46:31","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=5601"},"modified":"2025-11-14T10:35:23","modified_gmt":"2025-11-14T09:35:23","slug":"bovaer-i-norsk-landbruk-klimalosning-eller-trussel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/bovaer-i-norsk-landbruk-klimalosning-eller-trussel\/","title":{"rendered":"Bovaer i Norsk landbruk: Klimal\u00f8sning eller trussel?"},"content":{"rendered":"
<\/div><\/div><\/div>
<\/div>
<\/div>
<\/div>

Bovaer i norsk landbruk: Klimal\u00f8sning eller trussel?<\/h2><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
Publisert dato 12.11.2025\u00a0 Skrevet av: Henrik Rutledal<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Det har v\u00e6rt mye snakk om bovaer, fremsatt som l\u00f8sningen p\u00e5 landbrukets utslipp, men ogs\u00e5 diskutert som et problem. Milj\u00f8vernforbundet har v\u00e6rt kritisk til innf\u00f8relsen av Bovaer lenge.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Hva er Bovaer \u2013 og hvorfor brukes det?<\/strong><\/h4>\n

Bakgrunnen for debatten er at Norges landbruk blir m\u00f8tt med harde krav om redusering av klimagasser frem mot 2030, og ett av tiltakene er \u00e5 redusere metanutslippet fra Norske kuer med opp til 30% ved \u00e5 tilsette en kjemikalie, Bovaer, i foret. Metangass er en klimagass som vi \u00f8nsker \u00e5 redusere, og landbruket st\u00e5r for 30% av det menneskeskapte utslippet, s\u00e5 det kan v\u00e6re et logisk grep \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 redusere metanen fra kuene v\u00e5re. Men er dette et problem? Og er det det riktige problemet \u00e5 takle i kampen for et bedre klima? Og er det plass til en bekymring for dyrevelferd n\u00e5 vi skal redde verden?<\/p>\n

N\u00e5r kua spiser utvikler den metangass i magen som i hovedsak kommer ut gjennom rap. Metangass er en kraftig klimagass som kommer b\u00e5de fra mennesker og naturen. Og ja, landbruket er en stor tilf\u00f8rer av metangass, 30% av det menneskeskapte metanutslippet er fra landbruket, og halvparten av dette kan linkes til kuene. Og i en sammenheng av at metaniv\u00e5et er det h\u00f8yeste noensinne p\u00e5 800.000 \u00e5r, s\u00e5 blir det lett \u00e5 gripe ideen om at vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med kuene v\u00e5re.<\/p>\n

I EU, og n\u00e5 i Norge har man fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se en del av problemet med \u00e5 tilsette et kjemisk tilsetningsstoff i foret til kuene; Bovaer, ogs\u00e5 kjent som 3-nitrooxypropanol (3-NOP), et kjemisk tilsetningsstoff utviklet av DSM-Firmenich for \u00e5 redusere metanutslipp fra kuer. Stoffet virker ved \u00e5 hemme metanogener, mikrober i kuas vom, og dermed produserer den mindre metangass. Dette presenteres som helt trygt og ufarlig, og man m\u00e5 lete godt for \u00e5 finne kritiske studier p\u00e5 temaet. Nesten all forskning p\u00e5 omr\u00e5det er enten betalt\/bestilt av, eller gjort av produsentene. Mange av de andre studiene er gjort med en m\u00e5lsetning \u00e5 f\u00e5 Bovaer godkjent, da det kan hjelpe myndighetene med \u00e5 gjennomf\u00f8re klimatiltak.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Trygt, sier produsenten \u2013 men hva vet vi egentlig?<\/strong><\/h4>\n

3-NOP skal ikke kunne overf\u00f8res til melken eller kj\u00f8ttet hvis stoffet blir brukt i anbefalte mengder. Men det dannes om til metabolitter, som 3-nitrooxypropionsyre (NOPA), som man finner igjen i kj\u00f8tt og melk, i sm\u00e5 mengder. (If\u00f8lge det Danske mattilsynet, som bruker andre grenseverdier enn det Norske Mattilsynet) Disse kan akkumuleres i kroppen over tid. Men det er ikke noen gode, frie, studier p\u00e5 hvilken langtidseffekt dette har p\u00e5 mennesker. Oppskriften er velkjent, man l\u00f8fter opp de positive effektene og unnlater \u00e5 forske p\u00e5 de potensielt negative.<\/p>\n

Men her m\u00e5 vi huske at vi snakker her om \u00e5 gripe inn i en naturlig prosess hos kuene. Denne har utviklet seg over tusenvis av \u00e5r med utvikling og tilpassing, og er et supereffektivt system. Kuen kan gresse i omr\u00e5der vi ikke dyrker mat i og omsette dette til n\u00e6ringsrik melk og kj\u00f8tt. N\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 \u00abjustere\u00bb denne prosessen slik at den passer oss best. Men vi roter da med et h\u00f8yt spesialisert system p\u00e5 en m\u00e5te som vi ikke helt har oversikt over konsekvensene av.<\/p>\n

B\u00f8ndene, som steller med dyra hver dag, er nesten unisont mot. Blant annet skrev 90% av b\u00f8ndene i Telemark under et brev til Tine Meierier hvor de protesterte mot innf\u00f8relsen av Bovaer. B\u00f8ndene peker p\u00e5 frykt for at klima skal trumfe dyrevelferd. Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at kuene spiser mindre og produserer mindre melk. Dette kan v\u00e6re en indikator p\u00e5 trivsel og helse. Og flere og flere er bekymret for de som skal h\u00e5ndtere stoffet under bruk, b\u00f8ndene selv. Stoffet i ren form er sterkt skadelig for mennesker, og skal tilsettes i foret av bonden selv. Dette gir bekymring b\u00e5de for hva som kan skje hvis det skjer en feil slik som med Prior sin Vitamin-D skandale, men ogs\u00e5 for hva som skjer n\u00e5r bonden blir utsatt for dette over tid. Bovaer i sin rene form ER skadelig for menns s\u00e6dkvalitet og reproduksjonsevne. Stoffet krever stor grad av n\u00f8yaktighet hos den som behandler det.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>
<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Har vi et stort problem med metanutslipp fra landbruket i Norge?<\/strong><\/h4>\n

F\u00f8rst og fremst: landbruket i Norge er, i det store og hele, bra! Vi driver i mye mindre skala en landene rundt oss. Med mer fokus p\u00e5 dyrevelferd og sk\u00e5nsom forvaltning av landbruksarealene. B\u00e5de kuer og sauer f\u00e5r nyte godt av \u00e5 beite i omr\u00e5der som ellers hadde ligget ubrukt. De klarer \u00e5 utnytte omr\u00e5der som ellers ikke hadde blitt brukt til matproduksjon. Norge er ogs\u00e5 i verdenstoppen p\u00e5 \u00e5 (nesten) ikke bruke antibiotika i matproduksjonen. Men det er klart rom for \u00e5 forbedre oss, b\u00e5de for et bedre klima og milj\u00f8, men ogs\u00e5 for en bedre dyrevelferd.
\nDet er et kjempepotensiale for \u00e5 dyrke mat p\u00e5 en bedre m\u00e5te, b\u00e5de i Norge og ellers i verden. Vi m\u00e5 bruke mere penger p\u00e5 \u00e5 teste ut b\u00e5de regenerative landbruk, \u00d8kologisk og \u00e5 dyrke mere av maten til dyrene v\u00e5re selv. Tester utf\u00f8rt i Sverige viser at ved \u00e5 kutte ut kraftfor, og istedenfor gi melkekuene h\u00f8ykvalitets, egenprodusert for, s\u00e5 oppn\u00e5r man akkurat samme effekten som Bovaer tilsetning. Samtidig som melken blir sunnere.<\/p>\n

Vi gj\u00f8r allerede noe i Norge som er like effektivt som Bovaer i foret. Norske kuer skal etter loven g\u00e5 minst 8 uker p\u00e5 beite i \u00e5ret, og mange kuer g\u00e5r mye lengre enn dette ute. Dette har omtrent samme effekt som Bovaer i tiden de er ute, det \u00f8ker dyrevelferden, og man kan utnytte ressurser som utmark, omr\u00e5der som normalt ikke blir brukt til matproduksjon. Og melken smaker bedre, og har h\u00f8yere innhold av Omega-3.<\/p>\n

Dette er noe man b\u00f8r teste ut i mye st\u00f8rre grad i Norge. Det er kanskje ikke l\u00f8sningen for alle, men mange b\u00f8nder har vist at man kan tenke litt annerledes for \u00e5 f\u00e5 suksess.
\nOg til sist, den st\u00f8rste reduksjonen fra landbruket er det faktisk ikke bonden selv som m\u00e5 st\u00e5 for: Riksrevisjonen peker p\u00e5 at 71% av potensialet for utslippskutt ligger hos forbrukeren. Deg og meg m\u00e5 forandre p\u00e5 v\u00e5re vaner. Flere kortreiste gr\u00f8nnsaker p\u00e5 tallerkenen, litt mindre kj\u00f8tt, spise sauekj\u00f8tt og ikke bare lam, og mer viltfanget fisk.<\/p>\n

Det som vil komme til \u00e5 gj\u00f8re kloden ulevelig, er natur\u00f8deleggelse, transport, industri, milit\u00e6rvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke dr\u00f8vtyggerne. Klimamessig er det nok mer problematisk med de 12,8 millioner kilo med avokadoer fra S\u00f8r-Amerika vi importerer til Norge hvert \u00e5r enn at kuene v\u00e5re raper..<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t