{"id":6141,"date":"2025-12-12T14:28:13","date_gmt":"2025-12-12T13:28:13","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=6141"},"modified":"2025-12-15T15:45:25","modified_gmt":"2025-12-15T14:45:25","slug":"oppdrett-knyttes-til-dodelig-pavirkning-pa-marint-liv-alvorlige-miljoskader-i-lysefjorden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/oppdrett-knyttes-til-dodelig-pavirkning-pa-marint-liv-alvorlige-miljoskader-i-lysefjorden\/","title":{"rendered":"Oppdrett knyttes til d\u00f8delig p\u00e5virkning p\u00e5 marint liv – Alvorlige milj\u00f8skader i Lysefjorden"},"content":{"rendered":"
<\/div><\/div><\/div>
<\/div>
<\/div>
<\/div>

Oppdrett knyttes til d\u00f8delig p\u00e5virkning p\u00e5 marint liv - Alvorlige milj\u00f8skader i Lysefjorden<\/h2><\/div>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
Publisert dato 12.12.2025\u00a0 Skrevet av: Arnfinn Nilsen<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Biocider fra oppdrettsn\u00f8ter truer livet under havflaten langs norskekysten. Bl\u00e5skjell i Lysefjorden har d\u00f8dd i stort antall, og Brynjar Berg kjemper n\u00e5 i ankesak for \u00e5 f\u00e5 rettferdig behandling. Saken setter s\u00f8kelyset p\u00e5 oppdrettsbransjens milj\u00f8skader og konsekvensene for marine \u00f8kosystemer.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

Brynjar Berg viser Milj\u00f8vernforbundets leder, Ruben M. Oddekalv d\u00f8de bl\u00e5skjell ved anlegget sitt i Lysefjorden \u2013 Bilde: nmf.no<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/em><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t

\n\t\t
\n\t\t\t

Lysefjorden Skjell og Kr\u00e5keboller AS vs oppdretsbransjens giftige utslipp<\/strong><\/h4>\n

Da bl\u00e5skjellene i bl\u00e5skjellanlegget til\u00a0innehaver av Lysefjorden Skjell og Kr\u00e5keboller AS,\u00a0Brynjar Berg d\u00f8de\u00a0startet den\u00a0lange og utmattende kampen mot\u00a0de bedriftene\u00a0som tok fra ham\u00a0b\u00e5de\u00a0bl\u00e5skjellene og levegrunnlaget. Saken\u00a0g\u00e5r n\u00e5 inn i en ny fase n\u00e5r\u00a0ankesaken i Lagmannsretten starter opp 15. desember.<\/p>\n

Vi g\u00e5r her gjennom\u00a0hvorfor denne ikke bare er en bl\u00e5skjelloppdretters sak, men en sak som i aller h\u00f8yeste grad\u00a0kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for alt marint liv langs kysten.\u00a0Skal alt liv under havflaten\u00a0virkelig\u00a0bli alvorlig forgiftet?<\/p>\n

Dette dreier seg i all hovedsak om bruken av sv\u00e6rt giftige biocider i oppdrettsbransjen som i\u00a0enorme\u00a0mengder lekker ut i vannmassene\u00a0langs hele kysten.\u00a0Norges Milj\u00f8vernforbund, som f\u00f8rste organisasjon som tok tak\u00a0i de mange milj\u00f8problemene fra fiskeoppdrett, har fulgt utviklingen over lang tid\u00a0og stiller oss fullt bak og st\u00f8ttende i Bergs sak.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Oppdrettsbransjen har fra sin spede begynnelse vist seg som en sv\u00e6rt kynisk bransje som har prioritert vekst og inntjening fremfor hensyn til omgivelsene. Dette har resultert i en etter hvert sv\u00e6rt lang liste av milj\u00f8problemer der mange av de verste \u00f8delegger v\u00e5re marine vannomr\u00e5der og \u00f8kosystem, der det er selve driftsformen i \u00e5pne anlegg som er\u00a0den direkte\u00a0\u00e5rsaken til de alle fleste og verste\u00a0problemene og\u00a0konsekvensene.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Om bl\u00e5skjell ikke vokser opp til salgbar st\u00f8rrelse finnes det ikke n\u00e6ringsgrunnlag for \u00e5 drive med bl\u00e5skjelloppdrett. En kan heller ikke selge mat som inneholder gift \u2013 i\u00a0hvertfall\u00a0ikke om en har samvittighet. For Berg var det ikke bare bl\u00e5skjellene som sviktet. Han hadde ogs\u00e5 anlegg\u00a0i Lysefjorden i Rogaland ved siden av bl\u00e5skjellene\u00a0for oppdrett av kr\u00e5keboller, noe som gikk til\u00a0eksport til gode priser. Etter hvert sviktet ogs\u00e5 kr\u00e5kebollene. Ogs\u00e5 de d\u00f8de i anlegget. Noe var galt, alvorlig galt.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Pr\u00f8ver av bl\u00e5skjell ble sendt inn til analyse, og de\u00a0kom tilbake med altfor h\u00f8ye verdier av kobber (Cu) og sink (Zn).\u00a0Det viste seg at de verste hendelsene med forh\u00f8yede verdier og massed\u00f8d av bl\u00e5skjell hadde topper en til to uker etter at oppdrettsanleggene i fjorden utenfor hadde h\u00f8ytrykksspylt n\u00f8tene. Dette gjentok seg regelmessig og alltid p\u00e5f\u00f8lgende etter\u00a0notspylinger\u00a0ved oppdrettsanleggene utenfor.\u00a0Voksne skjell kan filtrere flere liter vann i timen\u00a0og\u00a0har en reguleringsmekanisme som aktivt motvirker akkumulering, men n\u00e5r niv\u00e5ene med kobber og zink blir for h\u00f8ye, klarer ikke skjellene \u00e5 kvitte seg med forurensningen fort nok.\u00a0Skjellene f\u00e5r vevsforandringer i ford\u00f8yelsessystemet som viser klare tegn p\u00e5 at de har blitt utsatt for stort stress. Problemet er at det ikke bare er i\u00a0anlegget til Berg at bl\u00e5skjellene d\u00f8r. Periodevis er det store mengder med d\u00f8de skjell p\u00e5 berget over alt i fjordsystemet.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n

<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t

D\u00f8de bl\u00e5skjell langs berget \u2013 foto: Brynjar Berg<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/em><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t

\n\t\t
\n\t\t\t

Vi har ofte h\u00f8rt om at tilstanden for bl\u00e5skjell er s\u00e5 god fordi folk<\/span>\u00a0gjerne<\/span>\u00a0har observert store p\u00e5slag med bl\u00e5skjell som vokser p\u00e5 tauverk, bergnabber etc., men det som gjerne skjer der det er oppdrettsanlegg i n\u00e6rheten er at de gjerne ikke klarer \u00e5 bli store<\/span>, spesielt ikke der det er stor belastning og hyppige\u00a0<\/span>notspylinger<\/span>.\u00a0<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t

\n\t\t
\n\t\t\t

Bruk av biocider i\u00a0<\/span>notimpregnering<\/span>\u00a0i oppdrettsanlegg<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/strong><\/h4>\n

Oppdrett i \u00e5pne anlegg, som er den aller mest dominante driftsformen, baserer seg p\u00e5 at fisken holdes inne i merdene med \u00e5pne nett. Dette for at fisken skal f\u00e5 s\u00e5 mye friskt og oksygenrikt vann som mulig, og fordi alt avfall som fiskedritt (feces) og\u00a0f\u00f4rspill\u00a0m.m. skal forsvinne ut av anlegget p\u00e5 enkleste og billigste m\u00e5te. Dette betyr at alle problemer i og fra et oppdrettsanlegg automatisk blir hele milj\u00f8et og fjordsystemet sitt problem. For \u00e5 opprettholde s\u00e5 god gjennomstr\u00f8mning som mulig impregneres\u00a0notlinet\u00a0med biocider bundet i parafinvoks og andre kjemikalier.\u00a0P\u00e5 grunn av det h\u00f8ye innholdet av fettstoffer i b\u00e5de f\u00f4r og avf\u00f8ring fester det seg gjerne et lag av dette p\u00e5\u00a0notlinet\u00a0over tid. Dette gj\u00f8r at alger og andre organismer allikevel kan feste seg p\u00e5 det giftige\u00a0notlinet. Etter en stund vokser det s\u00e5 mye at det g\u00e5r ut over gjennomstr\u00f8mningen til fisken. L\u00f8sningen for oppdrettsselskapene blir derfor \u00e5 spyle\u00a0notlinet, der den vanligste m\u00e5ten er med en spylerobot som beveger seg over noten og spyler l\u00f8s alt som vokser med h\u00f8ytrykksdyser. Dermed g\u00e5r det en voldsom giftig sky med alger, malingsflak\u00a0etc\u00a0fullt av biocider ut i sj\u00f8vannet som sprer seg videre utover i fjordbassenget.\u00a0F\u00f8rste gang en ny not spyles forsvinner gjerne 40% eller mer av den impregneringen den er satt inn med ut i vannmassene, og for hver\u00a0notspyling\u00a0forsvinner stadig mer og mer av impregneringen.\u00a0Dermed vil noten gro til stadig raskere og raskere igjen, og spylingene kommer stadig hyppigere.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Kobberbaserte biocider ble tidlig den mest brukte l\u00f8sninger i alle norske oppdrettsanlegg fra 2005. Fra 2014 med 1130 tonn til topp\u00e5ret 2019, der det ble brukt 1698 tonn kobber i norske oppdrettsanlegg har dette blitt redusert til 306 tonn i 2023. Dette har v\u00e6rt et alvorlig problem for milj\u00f8et langs kysten der organismer som eksponeres for kobberniv\u00e5er over tid kan f\u00f8re til \u00f8kt d\u00f8delighet og\/eller reduserer normale fysiologiske prosesser som atferd, vekst, reproduksjonsevne etc. Den store reduksjonen av kobberbaserte impregneringsstoffer burde egentlig v\u00e6rt en positiv utvikling, men de nye stoffene som n\u00e5 erstatter de kobberbaserte ser ut til \u00e5 kunne v\u00e6re et enda mer alvorlig milj\u00f8problem enn det kobberbaserte de skulle erstatte.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t

\n\t\t
\n\t\t\t
\n
\n

FAKTABOKS \u2013 BIOCIDER I NOTIMPREGNERING<\/h4>\n