{"id":6294,"date":"2025-12-18T13:15:00","date_gmt":"2025-12-18T12:15:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=6294"},"modified":"2025-12-18T13:15:00","modified_gmt":"2025-12-18T12:15:00","slug":"derfor-sier-miljovernforbundet-nei-til-rotenon-i-norske-vassdrag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/derfor-sier-miljovernforbundet-nei-til-rotenon-i-norske-vassdrag\/","title":{"rendered":"Derfor sier Milj\u00f8vernforbundet nei til rotenon i norske vassdrag"},"content":{"rendered":"<div class=\"wpb-content-wrapper\"><div id=\"oppdatering-mars-2023\" class=\"vc_row wpb_row vc_row-fluid saker-row\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-2\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><\/div><\/div><\/div><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-8\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 0px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 15px;--space-md: 15px;--space-lg: 15px;--space-xl: 15px;\"><\/div><div class=\"header left\"><h2 class=\"font-size-xss\" title=\"Derfor sier Milj\u00f8vernforbundet nei til rotenon i Norske vassdrag\" >Derfor sier Milj\u00f8vernforbundet nei til rotenon i Norske vassdrag<\/h2><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h6>Publisert dato 18.12.2025\u00a0 Skrevet av: Ruben Oddekalv og Arne Roger Hansen<\/h6>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p>Rotenon brukes stadig oftere for \u00e5 fjerne u\u00f8nskede arter i elver og innsj\u00f8er, men prisen er h\u00f8y. N\u00e5r gift tas i bruk, rammes ikke bare \u00e9n art, men hele det levende \u00f8kosystemet. Milj\u00f8vernforbundet mener ekte naturvern handler om \u00e5 beskytte livets sammenhenger, ikke \u00e5 utslette dem, og sier derfor et prinsipielt nei til rotenon til fordel for naturbasert og b\u00e6rekraftig forvaltning.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 20px;--space-lg: 20px;--space-xl: 20px;\"><\/div><div  class=\"video-element black-line-fix  left\"><video preload=\"metadata\" class=\"video force-size\" muted autoplay playsinline loop><source src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Design-uten-navn.mp4#t=0.1\"\/><\/video><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p><em>Video av elv som f\u00e5r rotenonbehandling<\/em><\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Naturen ofres for raske l\u00f8sninger<\/strong><\/h4>\n<p>Rotenonbehandling av elver, bekker og innsj\u00f8er har over tid blitt et stadig mer brukt virkemiddel i forvaltningen av norske vassdrag. Metoden fremstilles ofte som b\u00e5de effektiv og n\u00f8dvendig for \u00e5 bekjempe parasitter eller arter man ikke \u00f8nsker i et gitt \u00f8kosystem, gjerne med begrunnelsen om \u00e5 bevare eller gjenopprette en \u00abopprinnelig\u00bb naturtilstand. Milj\u00f8vernforbundet deler bekymringen for at spredning av fremmede arter kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for stedegent biologisk mangfold, men vi kan ikke akseptere at gift brukes som et standardverkt\u00f8y i naturforvaltningen. V\u00e5r motstand mot rotenon er prinsipielt forankret i et helhetlig natursyn, der \u00f8kologiens sammenhenger og naturens egen dynamikk veier tyngre enn raske, tekniske l\u00f8sninger.<\/p>\n<p>Rotenon er en gift som ikke skiller mellom det mennesket definerer som \u00f8nsket og u\u00f8nsket liv. N\u00e5r den slippes ut i et vassdrag, dreper den alt liv som er avhengig av gjeller for \u00e5 puste. Det inneb\u00e6rer at fisk, bunndyr, insektlarver og andre vannlevende organismer d\u00f8r i stort omfang. Og i en d\u00f8dskamp so tar opptil 6 timer, hvor skapningene sakte kveles etter hvert som gjellene slutter \u00e5 fungere. Dermed fjernes ikke bare \u00e9n art eller \u00e9n parasitt, men hele den levende n\u00e6ringspyramiden som \u00f8kosystemet bygger p\u00e5. N\u00e6ringskjeder brytes, samspill forsvinner og et komplekst system som har utviklet seg over lang tid, kollapser i l\u00f8pet av kort tid. Forklaringen som ofte gis, om at naturen vil \u00abkomme tilbake\u00bb etter en slik behandling, bygger etter Milj\u00f8vernforbundets syn p\u00e5 en forenklet forst\u00e5else av \u00f8kologi. For hva er natur i et enkelt vassdrag? Det finnes ingen garanti for at arter vender tilbake i samme sammensetning, med samme funksjon eller i samme balanse som f\u00f8r inngrepet, denne sammensetningen er ofte finjustert over \u00e5rtusener. N\u00e5r et \u00f8kosystem f\u00f8rst er brutt ned p\u00e5 denne m\u00e5ten, kan resultatet bli helt feil, endringene kan v\u00e6re varige og i praksis irreversible.<\/p>\n<h4><strong>Blind behandling med irreversible konsekvenser<\/strong><\/h4>\n<p>Et annet grunnleggende problem er mangelen p\u00e5 tilstrekkelig kunnskap f\u00f8r slike inngrep gjennomf\u00f8res. Kartleggingen av liv i vassdrag som skal behandles, skjer ofte over sv\u00e6rt korte tidsrom. Man teller det man finner i \u00f8yeblikket, registrerer fiskeslag og teller insekter i kilo og antall pr kubikk vann, ikke i arter eller sammensetning. Naturen lar seg imidlertid ikke fange i \u00f8yeblikksbilder. Arter varierer med \u00e5rstid, temperatur, vannf\u00f8ring og andre milj\u00f8forhold, og mange organismer er skjult eller til stede i perioder som ikke sammenfaller med unders\u00f8kelsene. Milj\u00f8vernforbundet mener derfor at det i praksis er umulig \u00e5 ha god nok oversikt over artsmangfoldet i et vassdrag f\u00f8r rotenon brukes. En slik kartlegging ville ta mange \u00e5r. N\u00e5r kunnskapsgrunnlaget er s\u00e5 begrenset, er det ogs\u00e5 umulig \u00e5 hevde at alle ber\u00f8rte arter vil komme tilbake etterp\u00e5. Konsekvensen kan v\u00e6re et stille, men permanent tap av biologisk mangfold, arter som forsvinner uten at vi en gang visste at de var der.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 18px;--space-md: 18px;--space-lg: 18px;--space-xl: 18px;\"><\/div>\n\t\t\t<figure class=\"standard-image no-caption saker-img none\">\n\t\t\t\t<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1417\" height=\"945\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1.jpg\" class=\"attachment- size-\" alt=\"\" srcset=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1.jpg 1417w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-300x200.jpg 300w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-1024x683.jpg 1024w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-768x512.jpg 768w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-18x12.jpg 18w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-320x213.jpg 320w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-420x280.jpg 420w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-576x384.jpg 576w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-992x662.jpg 992w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Rotanondod_1-1200x800.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1417px) 100vw, 1417px\">\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Vi m\u00e5 arbeide med naturen, ikke mot den.<\/strong><\/h4>\n<p>Vi mener ogs\u00e5 at rotenonbruk m\u00e5 ses i lys av de p\u00e5g\u00e5ende klimaendringene. Et varmere og mer ustabilt klima vil uansett f\u00f8re til at arter flytter p\u00e5 seg og etablerer seg i nye omr\u00e5der. Dette er en naturlig prosess som har p\u00e5g\u00e5tt gjennom hele jordens historie. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om svaret p\u00e5 slike endringer alltid skal v\u00e6re kjemisk utryddelse. Skal vi bruke gift hver gang naturen ikke oppf\u00f8rer seg slik vi \u00f8nsker eller forventer? Milj\u00f8vernforbundet stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er riktig, realistisk eller etisk forsvarlig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fryse naturen i en bestemt historisk tilstand, s\u00e6rlig i en tid der forutsetningene endrer seg raskt. Naturen har en egen evne til \u00e5 regulere ubalanser over tid, og den har overlevd langt st\u00f8rre omveltninger enn dem vi st\u00e5r overfor i dag. Noen arter forsvinner, andre tar over, og nye samspill oppst\u00e5r. Det betyr ikke at vi mennesker skal v\u00e6re passive, men at inngrep m\u00e5 v\u00e6re varsomme, kunnskapsbaserte og respektfulle overfor naturens egen kompleksitet.<\/p>\n<p>Milj\u00f8vernforbundet mener derfor at forvaltningen i langt st\u00f8rre grad m\u00e5 ta i bruk naturbaserte og mindre inngripende metoder. Utfisking kan i mange tilfeller v\u00e6re et alternativ, der man over tid reduserer bestander av u\u00f8nskede arter uten \u00e5 \u00f8delegge hele \u00f8kosystemet. Slike tiltak krever mer arbeid, t\u00e5lmodighet og langsiktig oppf\u00f8lging, men de bevarer livet i vannet og gir rom for gradvis tilpasning. Andre tiltak kan handle om habitatforbedringer, fysiske barrierer, restaurering av naturlige vandringshindre eller styrking av stedegne arters levevilk\u00e5r, slik at \u00f8kosystemet selv blir mer robust. B\u00e6rekraftig forvaltning handler ikke om raske l\u00f8sninger, men om \u00e5 arbeide med naturen heller enn mot den, og om \u00e5 akseptere at levende systemer ikke alltid lar seg kontrollere fullt ut.<\/p>\n<p>Til syvende og sist handler motstanden mot rotenon om hvilket natursyn vi legger til grunn. Milj\u00f8vernforbundet mener at naturvern ikke kan reduseres til tekniske tiltak der gift brukes for \u00e5 rydde bort det vi oppfatter som et problem. Slik vi ser det st\u00e5r ingen arter over andre og den popul\u00e6re sportsfisken \u00f8rret har ikke st\u00f8rre verdi en stingsild i et vassdrag. Naturen er ikke et maskineri der enkeltkomponenter kan fjernes uten konsekvenser for helheten. Den er et levende, sammenvevd system der hvert liv, stort eller lite, har en rolle. N\u00e5r vi velger rotenon, velger vi samtidig \u00e5 ta p\u00e5 oss rollen som dommer over liv og d\u00f8d i naturen. Det er et ansvar vi mener mennesket b\u00f8r utvise langt st\u00f8rre ydmykhet overfor, og som det viser seg at vi ikke klarer \u00e5 handtere. Derfor sier vi i Milj\u00f8vernforbundet nei til giftbruk og ja til naturbaserte metoder, n\u00e5r vi f\u00f8rst skal blande oss..<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<section class=\"single-publication-section\" style=\"background-color:#e5e6e5; padding:4rem 1rem;\">\n  <div class=\"container\" style=\"max-width:800px; margin:auto; text-align:center;\">\n\n      <div class=\"pub-title-single\">Les v\u00e5r faktarapport om rotenonbruk<\/div>\n\n    <div class=\"pub-card-single\">\n      <a href=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/RotenonRapport.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">\n        <img decoding=\"async\" class=\"pub-image-single\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/rotenon.jpg\" alt=\"Rotenonbruk 2012\" loading=\"lazy\" \/>\n      <\/a>\n      <div class=\"pub-meta-single\">Rapport - 2012<\/div>\n    <\/div>\n  <\/div>\n<\/section>\n\n<style>\n.single-publication-section {\n  text-align: center;\n}\n\n.pub-card-single {\n  display: inline-block;\n  text-align: center;\n  border-radius: 0.5rem;\n  padding: 0.5rem;\n  transition: transform 0.3s ease, box-shadow 0.3s ease;\n}\n\n.pub-card-single:hover {\n  transform: translateY(-6px);\n}\n\n.pub-image-single {\n  width: 100%;\n  max-width: 350px;\n  border-radius: 1rem;\n  display: block;\n  margin: 0 auto;\n  box-shadow: 0 4px 12px rgba(0,0,0,0.15);\n  transition: transform 0.3s ease, box-shadow 0.3s ease;\n}\n\n.pub-card-single:hover .pub-image-single {\n  transform: scale(1.05);\n  box-shadow: 0 8px 20px rgba(0,0,0,0.25);\n}\n\n.pub-title-single {\n  font-size: 1.25rem;\n  font-weight: 600;\n  color: #003366;\n  margin-top: 1rem;\n}\n\n.pub-meta-single {\n  font-size: 0.9rem;\n  color: #555;\n  margin-top: 0.5rem;\n}\n<\/style>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<div class=\"social-share-buttons\">\n    <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/sharer\/sharer.php?u= https:\/\/nmf.no\/derfor-sier-miljovernforbundet-nei-til-rotenon-i-norske-vassdrag\/\" target=\"_blank\" class=\"share-btn facebook\">\n        Share on Facebook\n    <\/a>\n    <a href=\"https:\/\/twitter.com\/intent\/tweet?url=https:\/\/nmf.no\/derfor-sier-miljovernforbundet-nei-til-rotenon-i-norske-vassdrag\/\" target=\"_blank\" class=\"share-btn twitter\">\n        Share on X\n    <\/a>\n<\/div>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 1px;--space-md: 1px;--space-lg: 1px;--space-xl: 1px;\"><\/div><div class=\"vc_separator wpb_content_element vc_separator_align_center vc_sep_width_100 vc_sep_pos_align_center vc_separator_no_text\" ><span class=\"vc_sep_holder vc_sep_holder_l\"><span style=\"border-color:#36778b;\" class=\"vc_sep_line\"><\/span><\/span><span class=\"vc_sep_holder vc_sep_holder_r\"><span style=\"border-color:#36778b;\" class=\"vc_sep_line\"><\/span><\/span>\n<\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 30px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div>\n\t<div  class=\"wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center\">\n\t\t\n\t\t<figure class=\"wpb_wrapper vc_figure\">\n\t\t\t<a href=\"https:\/\/nmf.profundo.no\/medlem\" target=\"_self\" class=\"vc_single_image-wrapper vc_box_rounded  vc_box_border_grey\" rel=\"noopener\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"958\" height=\"539\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1.webp\" class=\"vc_single_image-img attachment-full\" alt=\"\" title=\"Hjelp-oss-\u00e5-ta-vare-p\u00e5-milj\u00f8et_plakat-958x539 (1)\" srcset=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1.webp 958w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-300x169.webp 300w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-768x432.webp 768w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-320x180.webp 320w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-420x236.webp 420w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-576x324.webp 576w\" sizes=\"auto, (max-width: 958px) 100vw, 958px\"><\/a>\n\t\t<\/figure>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-2\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><\/div><\/div><\/div><\/div>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p> [&#8230;]<\/p>\n<p><a class=\"btn btn-secondary vidiflex-read-more-link\" href=\"https:\/\/nmf.no\/en\/derfor-sier-miljovernforbundet-nei-til-rotenon-i-norske-vassdrag\/\">Read More&#8230;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":4908,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-6294","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-marintmiljo"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6294","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6294"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6294\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6702,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6294\/revisions\/6702"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4908"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6294"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6294"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6294"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}