{"id":7388,"date":"2026-05-22T13:20:50","date_gmt":"2026-05-22T11:20:50","guid":{"rendered":"https:\/\/nmf.no\/?p=7388"},"modified":"2026-05-22T14:21:43","modified_gmt":"2026-05-22T12:21:43","slug":"sma-skapninger-stor-krise-derfor-ma-raudate-krill-tobis-lodde-og-brisling-fredes-na","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nmf.no\/en\/sma-skapninger-stor-krise-derfor-ma-raudate-krill-tobis-lodde-og-brisling-fredes-na\/","title":{"rendered":"Sm\u00e5 skapninger, stor krise: Derfor m\u00e5 raud\u00e5te, krill, tobis, lodde og brisling fredes n\u00e5"},"content":{"rendered":"<div class=\"wpb-content-wrapper\"><div id=\"oppdatering-mars-2023\" class=\"vc_row wpb_row vc_row-fluid saker-row\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-2\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><\/div><\/div><\/div><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-8\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 0px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 15px;--space-md: 15px;--space-lg: 15px;--space-xl: 15px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n.news-headline {\n    font-family: 'Literata', serif;\n    font-weight: 1000; \/* extra-bold *\/\n    font-size: 2rem;  \/* desktop size *\/\n    line-height: 1.1;\n    color: #111;\n    margin: 0.5rem 0;\n    text-transform: uppercase; \/* optional for newsy look *\/\n    letter-spacing: 1px; \/* subtle spacing *\/\n}\n\n\/* ===== MOBILE LAYOUT ===== *\/\n@media (max-width: 600px) {\n    .news-headline {\n        font-size: 1.4rem; \/* smaller for mobile *\/\n        line-height: 1.2;  \/* slightly taller to avoid crowding *\/\n        letter-spacing: 0.5px; \/* reduce spacing slightly *\/\n    }\n}\n<\/style>\n\n<div class=\"news-headline\">\n    Sm\u00e5 skapninger, stor krise: Derfor m\u00e5 raud\u00e5te, krill, tobis, lodde og brisling fredes n\u00e5\n<\/div>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n.author-block {\n    display: flex;\n    justify-content: space-between;\n    align-items: flex-start;\n    background: transparent;\n    padding: 0.25rem 1rem;\n    border-radius: 6px;\n    max-width: 100%;\n    box-sizing: border-box;\n    margin-left: -15px;\n    gap: 2rem;\n}\n\n\/* AUTHORS CONTAINER *\/\n.author-group {\n    display: flex;\n    gap: 2rem;\n    flex-wrap: wrap;\n}\n\n\/* SINGLE AUTHOR *\/\n.author-card {\n    display: flex;\n    align-items: center;\n}\n\n.author-avatar img {\n    width: 64px;\n    height: 64px;\n    border-radius: 50%;\n    object-fit: cover;\n    border: 1px solid #ddd;\n    margin-right: 0.75rem;\n}\n\n.author-info {\n    display: flex;\n    flex-direction: column;\n    justify-content: center;\n}\n\n.author-name {\n    font-weight: 600;\n    font-size: 1rem;\n    margin: 0;\n    color: #222;\n}\n\n.author-name a {\n    text-decoration: none;\n    color: #0073aa;\n}\n\n.author-name a:hover {\n    text-decoration: underline;\n}\n\n.author-position {\n    font-size: 1rem;\n    color: #000;\n    margin: 0;\n}\n\n\/* DATES *\/\n.author-dates {\n    display: flex;\n    flex-direction: column;\n    align-items: flex-end;\n    text-align: right;\n    margin-right: 10px;\n}\n\n.author-dates .published-date,\n.author-dates .edited-date {\n    margin: 0;\n    font-size: 0.7rem;\n    color: #000;\n}\n\n.author-dates .edited-date {\n    margin-top: 2px;\n}\n\n\/* ===== MOBILE ===== *\/\n@media (max-width: 600px) {\n\n    .author-block {\n        flex-direction: column;\n        align-items: flex-start;\n        margin-left: 0;\n        padding: 0.25rem 0.75rem;\n    }\n\n    .author-group {\n        flex-direction: column;\n        gap: 1rem;\n        width: 100%;\n    }\n\n    .author-avatar img {\n        width: 72px;\n        height: 72px;\n    }\n\n    .author-dates {\n        flex-direction: row;\n        flex-wrap: wrap;\n        align-items: center;\n        text-align: left;\n        margin-top: 0.5rem;\n        gap: 0.5rem;\n        width: 100%;\n    }\n\n    .author-dates .published-date,\n    .author-dates .edited-date {\n        font-size: 0.6rem !important;\n    }\n}\n<\/style>\n\n<div class=\"author-block\">\n\n    <!-- AUTHORS -->\n    <div class=\"author-group\">\n\n        <!-- AUTHOR 1 -->\n        <div class=\"author-card\">\n            <div class=\"author-avatar\">\n                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Arneroger.jpg\" alt=\"Jon Bakke\">\n            <\/div>\n\n            <div class=\"author-info\">\n                <p class=\"author-name\">\n                    <a href=\"#\">Arne Roger Hansen<\/a>\n                <\/p>\n                <p class=\"author-position\">Saksbehandler<\/p>\n            <\/div>\n        <\/div>\n\n        <!-- AUTHOR 2 -->\n        <div class=\"author-card\">\n            <div class=\"author-avatar\">\n                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Basmo-1.jpg\" alt=\"Second Author\">\n            <\/div>\n\n            <div class=\"author-info\">\n                <p class=\"author-name\">\n                    <a href=\"#\">Ruben Oddekalv<\/a>\n                <\/p>\n                <p class=\"author-position\">Leder<\/p>\n            <\/div>\n        <\/div>\n\n    <\/div>\n\n    <!-- DATES -->\n    <div class=\"author-dates\">\n        <p class=\"published-date\">Publisert dato: 22 Mai, 2026<\/p>\n        <p class=\"edited-date\">Sist endret: 22 Mai, 2026<\/p>\n    <\/div>\n\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p>Norges Milj\u00f8vernforbund (NMF) har fulgt nedgangen av sj\u00f8fugler langs kysten v\u00e5r med sterk bekymring og er ikke i tvil om at fiske etter raud\u00e5te, krill, tobis, lodde og brisling er en del av svaret p\u00e5 hvorfor nedgangen i sj\u00f8fuglbestanden har blitt s\u00e5 stor.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 2px;--space-md: 2px;--space-lg: 2px;--space-xl: 2px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n  .wp-carousel {\n    position: relative;\n    width: 100%;\n    max-width: 900px;\n    aspect-ratio: 16 \/ 9;\n    overflow: hidden;\n    border-radius: 12px;\n    box-shadow: 0 10px 30px rgba(0,0,0,0.6);\n    margin: 0 auto;\n  }\n\n  .wp-carousel img {\n    width: 100%;\n    height: 100%;\n    object-fit: cover;\n  }\n\n  .wp-carousel .caption {\n    position: absolute;\n    bottom: 0;\n    left: 0;\n    right: 0;\n    padding: 1rem 1.25rem;\n    background: linear-gradient(to top, rgba(0,0,0,0.75), rgba(0,0,0,0));\n    font-size: 0.95rem;\n    line-height: 1.4;\n    color: #fff;\n  }\n<\/style>\n\n<div class=\"wp-carousel\">\n  <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/4.0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">\n    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/standard_F22268.jpg\" alt=\"R\u00f8d\u00f8reterapin\">\n    <div class=\"caption\">\nStim av Brisling Foto av: Erling Svendsen - Lisens: CC BY-SA 4.0\n    <\/div>\n  <\/a>\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 10px;--space-lg: 10px;--space-xl: 10px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<p>I alt 54 sj\u00f8fuglarter lever i norske kyst- og havomr\u00e5der. Hele 32 av dem er oppf\u00f8rt p\u00e5 den norske r\u00f8dlista fra 2021. R\u00f8dlista gir en oversikt over arter som har en risiko for \u00e5 d\u00f8 ut i Norge. 24 av de 32 artene p\u00e5 r\u00f8dlista regnes som truet. Det vil si at de er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller s\u00e5rbare.<\/p>\n<h4><strong>Lomvi, polarlomvi og hettem\u00e5ke regnes som kritisk truet<\/strong><\/h4>\n<p>Dette er en klar forverring fra den forrige r\u00f8dlista fra 2015, da 19 arter var klassifisert som truet. F\u00f8lgende seks arter gikk fra n\u00e6r truet til s\u00e5rbare fra 2015 til 2021: \u00e6rfugl, svartand, gulnebblom, stormsvale, tyvjo og polarm\u00e5ke (Svalbard-lista). Siste \u00e5rs utbrudd av fugleinfluensa har fart s\u00e5 hardt med krykkjebestandene i nord at forskere n\u00e5 har tatt til orde for \u00e5 endre krykkjas status fra \u00absterkt truet\u00bb til \u00abkritisk truet\u00bb.<\/p>\n<p>Teist gikk i motsatt, positiv retning. Antallet som er klassifisert som n\u00e6r truet har ogs\u00e5 \u00f8kt.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 2px;--space-md: 2px;--space-lg: 2px;--space-xl: 2px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n  .wp-carousel {\n    position: relative;\n    width: 100%;\n    max-width: 900px;\n    aspect-ratio: 16 \/ 9;\n    overflow: hidden;\n    border-radius: 12px;\n    box-shadow: 0 10px 30px rgba(0,0,0,0.6);\n    margin: 0 auto;\n  }\n\n  .wp-carousel img {\n    width: 100%;\n    height: 100%;\n    object-fit: cover;\n  }\n\n  .wp-carousel .caption {\n    position: absolute;\n    bottom: 0;\n    left: 0;\n    right: 0;\n    padding: 1rem 1.25rem;\n    background: linear-gradient(to top, rgba(0,0,0,0.75), rgba(0,0,0,0));\n    font-size: 0.95rem;\n    line-height: 1.4;\n    color: #fff;\n  }\n<\/style>\n\n<div class=\"wp-carousel\">\n  <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/4.0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">\n    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1280px-Guillemot_Uria_aalge_in_flight.jpg\" alt=\"Lomvi\">\n    <div class=\"caption\">\nLomvi Foto av: Charles J Sharp - Lisens: CC BY-SA 4.0\n    <\/div>\n  <\/a>\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Tolv arter p\u00e5 den globale r\u00f8dlista<\/strong><\/h4>\n<p>Tolv av de norskesj\u00f8fuglartene er oppf\u00f8rt p\u00e5 den globale r\u00f8dlista for arter, der de regnes som enten s\u00e5rbare eller n\u00e6r truet. Sj\u00f8fugl er overrepresentert p\u00e5 r\u00f8dlistene b\u00e5de nasjonalt og globalt, hvis man sammenlikner med andre fuglegrupper med samme antall arter, som papeg\u00f8yer og rovfugler. Selv om mange av sj\u00f8fuglbestandene v\u00e5re fortsatt er \u00abtallrike\u00bb er derfor situasjonen bekymringsfull. Bare i l\u00f8pet av ti\u00e5rsperioden 2005\u20132015 forsvant 30 prosent av sj\u00f8fuglene p\u00e5 det norske fastlandet.<\/p>\n<h4><strong>Norge har en stor andel av sj\u00f8fuglene i Europa<\/strong><\/h4>\n<p>De norske sj\u00f8fuglbestandene utgj\u00f8r hele 20\u201325 prosent av all sj\u00f8fugl som hekker i Europa. Mer enn 3 millioner par sj\u00f8fugl hekker p\u00e5 Svalbard og Jan Mayen, som tilh\u00f8rer Barentshavet, og omtrent 2 millioner par hekker langs kysten av Fastlands-Norge.<\/p>\n<p>Barentshavet har en av verdens h\u00f8yeste tettheter av sj\u00f8fugl. Om sommeren huser havomr\u00e5det om lag 20 millioner sj\u00f8fugl. Mange av sj\u00f8fuglbestandene som trekker til og lever i Barentshavet har b\u00e5de stor nasjonal og internasjonal betydning, Det er derfor viktig \u00e5 ta inn over seg at Barentshavet er viktig i global sammenheng. Norske farvann er ogs\u00e5 til enhver tid tilholdssted for store mengder sj\u00f8fugl som streifer langt ut over havet fra hekkeplasser i v\u00e5re naboland.<\/p>\n<h4><strong>Fugleinfluensa gj\u00f8r situasjonen verre. <\/strong><\/h4>\n<p>Fugleinfluensaen har siden den f\u00f8rste gang ble oppdaget i Norge i 2020 g\u00e5tt hardt ut over flere av v\u00e5re fuglebestander, og flere arter sj\u00f8fugl har blitt hardt rammet. Krykkja, som i dag st\u00e5r p\u00e5 r\u00f8dlista som \u00absterkt truet\u00bb ble s\u00e6rdeles hardt rammet i nord i 2023. Geir Helge Systad, forskningssjef og fugleforsker ved NINA<\/p>\n<p><em>Krykkjekolonien p\u00e5 Ekker\u00f8y i Vads\u00f8 er en av Norges st\u00f8rste og viktigste kolonier for den utrydningstruede m\u00e5kearten. Over 15.000 hekkende par har hatt tilhold her. Vi er redd majoriteten av disse er d\u00f8de, sier Geir Helge Systad, forskningssjef og fugleforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) Rundt halvparten av den voksne bestanden her er blitt funnet d\u00f8d. Han tror andelen som er d\u00f8de etter sommerens utbrudd av fugleinfluensa er mye st\u00f8rre. Systad tror krykkjebestanden n\u00e5 er under 10 prosent av det den var p\u00e5 90-tallet, og at statusen til krykkja m\u00e5 endres fra \u00absterkt truet\u00bb til \u00abkritisk truet\u00bb i Norge.<\/em><\/p>\n<p>Det er ikke bare krykkje som er rammet av fugleinfluensa. Det er flere eksemplarer av andre arter sj\u00f8fugl som ogs\u00e5 har f\u00e5tt dette p\u00e5vist. I 2022 var det havsule som var sterkest rammet. Ingen vet hvilke andre arter sj\u00f8fugl som f\u00e5r utbrudd av fugleinfluensa i de n\u00e6rmeste \u00e5rene.<\/p>\n<p>Dette betyr at vi har f\u00e5tt en helt ny situasjon med stor usikkerhet for fremtiden. B\u00e5de kunnskapsgrunnlaget jf. Naturmangfoldloven \u00a78 og f\u00f8re-var-prinsippet i \u00a79 kommer derfor til full anvendelse i forhold til beskatning av sj\u00f8fuglenes prim\u00e6rf\u00f8de (tobis, lodde og brisling).<\/p>\n<p>Sj\u00f8fuglenes situasjon har allerede f\u00f8rt til en betydelig bestandsnedgang for de fleste sj\u00f8fuglarter, i sv\u00e6rt stor grad pga. matmangel, og n\u00e5 har vi f\u00e5tt fugleinfluensaen som en ny ukjent dimensjon p\u00e5 toppen av den store bestandsnedgangen som allerede har v\u00e6rt. I tillegg r\u00e5der det sv\u00e6rt stor usikkerhet i forhold til endrede temperaturforhold, og endrede vandringsm\u00f8nster for de n\u00f8kkelartene sj\u00f8fuglene er avhengige av som sin hoved f\u00f8de<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 2px;--space-md: 2px;--space-lg: 2px;--space-xl: 2px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n  .wp-carousel {\n    position: relative;\n    width: 100%;\n    max-width: 900px;\n    aspect-ratio: 16 \/ 9;\n    overflow: hidden;\n    border-radius: 12px;\n    box-shadow: 0 10px 30px rgba(0,0,0,0.6);\n    margin: 0 auto;\n  }\n\n  .wp-carousel img {\n    width: 100%;\n    height: 100%;\n    object-fit: cover;\n  }\n\n  .wp-carousel .caption {\n    position: absolute;\n    bottom: 0;\n    left: 0;\n    right: 0;\n    padding: 1rem 1.25rem;\n    background: linear-gradient(to top, rgba(0,0,0,0.75), rgba(0,0,0,0));\n    font-size: 0.95rem;\n    line-height: 1.4;\n    color: #fff;\n  }\n<\/style>\n\n<div class=\"wp-carousel\">\n  <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/4.0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">\n    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1280px-Arctic_skua_Stercorarius_parasiticus_on_an_ice_floe_Svalbard.jpg\" alt=\"Tyvjo\">\n    <div class=\"caption\">\nTyvjo Foto av: A Weith - Lisens: CC BY-SA 4.0\n    <\/div>\n  <\/a>\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Norge har et betydelig ansvar<\/strong><\/h4>\n<p>Norge har derfor et betydelig nasjonalt og internasjonalt forvaltningsansvar for sj\u00f8fugl. V\u00e5rt ansvar gjelder s\u00e6rlig bestandene av havhest, storskarv, toppskarv, prakt\u00e6rfugl, fiskem\u00e5ke, sildem\u00e5ke, polarm\u00e5ke, svartbak, ism\u00e5ke, polarlomvi, alkekonge, teist og lunde. For alle disse artene er det slik at mer enn 25 prosent av den europeiske bestanden hekker innenfor v\u00e5re landegrenser. Da er ogs\u00e5 de arktiske omr\u00e5dene tatt med i regnestykket.<\/p>\n<p>Bare p\u00e5 strekningen Svenskegrensen til Vestlandet har sj\u00f8fuglbestanden g\u00e5tt ned med 80 % if\u00f8lge beregninger gjort av Birdlife Norge og NINA.<\/p>\n<p>NMF er godt kjent med at bestandene av b\u00e5de raud\u00e5te, krill, tobis, lodde og brisling svinger, b\u00e5de fra sesong til sesong og i st\u00f8rre sykluser. Vi har ogs\u00e5 tiltro til Norsk fiskeriforvaltning, Havforskningsinstituttet og de til enhver tids gjeldene kvoter og kvoter\u00e5d. Men vi mener det er p\u00e5 h\u00f8y tid at man vektlegger mer en bestandene av tobis, lodde og brisling og deres bestandsmessige b\u00e6rekraft til grunn for vurderingene som gj\u00f8res i forbindelse med kvoteregulering. Vi mener s\u00e5ledes at mennesket ikke har noen plikt eller rett til \u00e5 h\u00f8ste maksimalt av enhver eksisterende bestand. Vi m\u00e5 dessuten evne \u00e5 tenke lengre og \u00e5 ta hele \u00f8kosystemet med i beregningen n\u00e5r havet skal forvaltes. N\u00e5r s\u00e5 godt som samtlige sj\u00f8fuglarter som har tobis, lodde og brisling som hovedn\u00e6ringkilde sliter og er i n\u00e6rmest fritt fall, b\u00f8r det ikke v\u00e6re kontroversielt \u00e5 legge frem forslag mot beskatningstopp av disse.<\/p>\n<p>\u00c5rsakene til nedgangen i bestandene er som kjent mange, men \u00e5 sikre god tilgang p\u00e5 mat er noe av det enkleste vi kan gj\u00f8re p\u00e5 kort sikt. Man vil med dette ogs\u00e5 sikre god tilgang p\u00e5 mat for maten v\u00e5r, alts\u00e5 de st\u00f8rre artene vi h\u00f8ster og som brukes direkte i menneskelig konsum.<\/p>\n<p>Marinbiolog Roger Kvalsund ved Runde Milj\u00f8senter sier f\u00f8lgende om situasjonen, spesielt for Lundefugl (2022):<\/p>\n<blockquote><p>\nHer har det v\u00e6rt en stor nedgang i antall for flere arter sj\u00f8fugl de siste f\u00f8rti \u00e5rene og bestanden av lunde er nesten borte. En av \u00e5rsakene er tilgang til mat, og tobis, sildeyngel og brisling er yndlingsmaten for de fleste sj\u00f8fugler i Norge.<br \/>\n\u2013Tobis er n\u00e6ringsrik fisk som er veldig viktig for sj\u00f8fuglene. I starten av juni er det klekkesesong for lunde og h\u00f8ysesong for tobis. Siden lundene b\u00e6rer fangsten i nebbet bruker vi dem som indikator: Hvor finner lunder tobis og hvor mye, forklarer Kvalsund\n<\/p><\/blockquote>\n<p>Bestandsnedgangen for alle arter sj\u00f8fugl de siste 40 \u00e5rene har v\u00e6rt betydelig, og det ser ikke ut til at denne sv\u00e6rt nedadg\u00e5ende trenden for de fleste arter vil reduseres eller stanses.<\/p>\n<p>Det er rapporter om mye utmagret lomvi som har drevet i land p\u00e5 kysten av Rogaland og Agder n\u00e5 i vinter, og ganske sikkert tilsvarende ogs\u00e5 andre steder langs kysten. 6 Omfanget er fremdeles ukjent, men at b\u00e5de matmangel og fugleinfluensa er viktige faktorer for sj\u00f8fuglenes bestandsnedgang er s\u00e6rdeles viktig \u00e5 monitorere i tiden fremover.<\/p>\n<p>Allerede i mai 2016 ba Stortinget regjeringen om \u00e5 utarbeide en overordnet handlingsplan for sj\u00f8fuglene. Denne er fremdeles ikke blitt utarbeidet;<\/p>\n<p>En videre utsettelse av handlingsplanen kan f\u00e5 store negative konsekvenser for sj\u00f8fuglene, mener Svein-H\u00e5kon Lorentsen, forskningssjef ved NINA \u2013 Norsk institutt for naturforskning.<\/p>\n<blockquote><p>\nDet er kjempeviktig med en slik handlingsplan n\u00e5. Det g\u00e5r bare en vei med mange arter. Samtidig er det storstilte planer for utbygging av havvind og andre planer for havomr\u00e5dene, noe som kan p\u00e5virke store arealer. Ogs\u00e5 langs kysten er det mye som skjer som p\u00e5virker sj\u00f8fuglene, p\u00e5peker Lorentsen.\n<\/p><\/blockquote>\n<p>Ogs\u00e5 naturvernr\u00e5digiver Martin Eggen i BirdLife Norge mener det haster med en handlingsplan for sj\u00f8fuglene.<\/p>\n<blockquote><p>\nDen langvarige tilbakegangen for mange sj\u00f8fugler er skummel. Faren er n\u00e5 at vi mister enda flere sj\u00f8fugler n\u00e5r handlingsplanen lar vente p\u00e5 seg, sier Eggen.\n<\/p><\/blockquote>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Seksjonsleder \u00d8ystein Leiknes i Milj\u00f8direktoratet, opplyser at \u00abdet videre arbeidet med handlingsplanen for sj\u00f8fugl ligger til behandling hos Klima- og milj\u00f8departementet\u00bb.<\/p>\n<blockquote><p>\nDagsavisen har derfor spurt Klima- og milj\u00f8departementet om hvem det n\u00e5 er som skal gj\u00f8re jobben VKM ikke kunne gj\u00f8re. Vi har f\u00e5tt f\u00f8lgende svar per e-post:<br \/>\n\u00abPer n\u00e5 er det ikke andre institusjoner som har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 gjennomf\u00f8re det skisserte hovedprosjektet Vitenskapskomiteen for mat og milj\u00f8 startet p\u00e5.\n<\/p><\/blockquote>\n<p>Situasjonen for sj\u00f8fuglene er alts\u00e5 kritisk, og selv om \u00e5rsaks bildet for flere arter kan v\u00e6re sammensatt, s\u00e5 er det en faktor som skiller seg ut som en vesentlig \u00e5rsak til den store bestandsnedgangen, og det er mattilgangen. For de fleste sj\u00f8fuglarter er n\u00f8kkelarter som tobis, lodde og brisling den viktigste hovedf\u00f8den.<br \/>\nDen store bestandsnedgangen i alle sj\u00f8fuglpopulasjoner de siste 40 \u00e5rene er en god indikator p\u00e5 at tilstanden for havets produksjonsevne er kritisk for disse viktige \u00f8kosystemartene.<\/p>\n<p>Mye av dette skyldes overfiske, og for store uttak i forhold til havomr\u00e5denes produksjonsevne. Tar vi ikke vare p\u00e5 de marine \u00f8kosystemene, er det vi selv som til slutt m\u00e5 betale prisen. Sj\u00f8fuglenes bestandsutvikling er lakmustesten.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"vc_row wpb_row vc_inner vc_row-fluid\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 2px;--space-md: 2px;--space-lg: 2px;--space-xl: 2px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n  .wp-carousel {\n    position: relative;\n    width: 100%;\n    max-width: 900px;\n    aspect-ratio: 16 \/ 9;\n    overflow: hidden;\n    border-radius: 12px;\n    box-shadow: 0 10px 30px rgba(0,0,0,0.6);\n    margin: 0 auto;\n  }\n\n  .wp-carousel img {\n    width: 100%;\n    height: 100%;\n    object-fit: cover;\n  }\n\n  .wp-carousel .caption {\n    position: absolute;\n    bottom: 0;\n    left: 0;\n    right: 0;\n    padding: 1rem 1.25rem;\n    background: linear-gradient(to top, rgba(0,0,0,0.75), rgba(0,0,0,0));\n    font-size: 0.95rem;\n    line-height: 1.4;\n    color: #fff;\n  }\n<\/style>\n\n<div class=\"wp-carousel\">\n  <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/3.0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">\n    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/standard_Calanus_Finmarchicus.png\" alt=\"Raud\u00e5te\">\n    <div class=\"caption\">\nRaud\u00e5te\n    <\/div>\n  <\/a>\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Raud\u00e5te<\/strong><\/h4>\n<p>Raud\u00e5te (Calanus finmarchicus) er en liten hoppekreps og en av de aller viktigste n\u00f8kkelartene i Norskehavet og Barentshavet. Selv om den bare er noen f\u00e5 millimeter stor utgj\u00f8r den en helt avgj\u00f8rende del av grunnlaget for livet i havet. Raud\u00e5te lever av planteplankton og fungerer som selve bindeleddet mellom produksjonen av n\u00e6ring nederst i n\u00e6ringskjeden og st\u00f8rre arter h\u00f8yere opp i systemet.<\/p>\n<p>Raud\u00e5te er hovedf\u00f8de for en lang rekke arter fisk, fiskelarver, sj\u00f8fugl og sj\u00f8pattedyr. S\u00e6rlig de tidlige livsfasene til viktige kommersielle fiskearter som torsk, sei, hyse, sild og lodde er sterkt avhengige av god tilgang p\u00e5 raud\u00e5te. Ogs\u00e5 mange sj\u00f8fuglarter er direkte knyttet til produksjonen av arter som igjen lever av raud\u00e5te. N\u00e5r man fisker p\u00e5 raud\u00e5te, risikerer man derfor \u00e5 fjerne selve fundamentet for produksjonsevnen i havet.<\/p>\n<p>Raud\u00e5te blir i dag h\u00f8stet til produksjon av blant annet omega-3 produkter, helsekost, dyref\u00f4r og ingredienser til oppdrettsf\u00f4r. NMF mener det er sv\u00e6rt problematisk at man \u00e5pner for kommersiell beskatning av en s\u00e5 grunnleggende n\u00f8kkelart i n\u00e6ringskjeden, samtidig som sj\u00f8fuglbestandene kollapser og mange fiskebestander sliter. Fiske etter raud\u00e5te skjer dessuten med finmaskede tr\u00e5ler som ogs\u00e5 kan medf\u00f8re bifangst av fiskeegg og fiskelarver i viktige gyteomr\u00e5der langs norskekysten.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"vc_row wpb_row vc_inner vc_row-fluid\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 2px;--space-md: 2px;--space-lg: 2px;--space-xl: 2px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n  .wp-carousel {\n    position: relative;\n    width: 100%;\n    max-width: 900px;\n    aspect-ratio: 16 \/ 9;\n    overflow: hidden;\n    border-radius: 12px;\n    box-shadow: 0 10px 30px rgba(0,0,0,0.6);\n    margin: 0 auto;\n  }\n\n  .wp-carousel img {\n    width: 100%;\n    height: 100%;\n    object-fit: cover;\n  }\n\n  .wp-carousel .caption {\n    position: absolute;\n    bottom: 0;\n    left: 0;\n    right: 0;\n    padding: 1rem 1.25rem;\n    background: linear-gradient(to top, rgba(0,0,0,0.75), rgba(0,0,0,0));\n    font-size: 0.95rem;\n    line-height: 1.4;\n    color: #fff;\n  }\n<\/style>\n\n<div class=\"wp-carousel\">\n  <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/3.0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">\n    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Krill666.jpg\" alt=\"Krill\">\n    <div class=\"caption\">\nKrill, Foto av: Uwe Kils - Lisens: CC BY-SA 3.0\n    <\/div>\n  <\/a>\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Krill<\/strong><\/h4>\n<p>Krill er sm\u00e5 krepsdyr som finnes i enorme mengder i havomr\u00e5dene v\u00e5re, og er en av de viktigste n\u00f8kkelartene i marine \u00f8kosystemer. Krill fungerer som direkte n\u00e6ringsgrunnlag for en lang rekke arter fisk, sj\u00f8fugl, sel og hval, og spiller en helt avgj\u00f8rende rolle i overf\u00f8ringen av energi fra planktonproduksjonen til resten av livet i havet. Flere arter hval er direkte avhengige av store forekomster av krill for \u00e5 overleve.<\/p>\n<p>Til tross for dette \u00f8ker presset p\u00e5 krillfiske internasjonalt, hovedsakelig for produksjon av omega-3 produkter, kosttilskudd og ingredienser til oppdrettsf\u00f4r. NMF mener dette er en sv\u00e6rt uheldig utvikling. N\u00e5r arter som allerede er helt sentrale for n\u00e6ringsgrunnlaget til fisk, sj\u00f8fugl og sj\u00f8pattedyr h\u00f8stes industrielt for \u00e5 produsere helsekost og f\u00f4r, setter man hele \u00f8kosystemets b\u00e6rekraft i fare.<\/p>\n<p>Krill er, p\u00e5 lik linje med tobis, lodde, brisling og raud\u00e5te, en del av selve grunnmuren i havets n\u00e6ringskjeder. Dersom man fortsetter \u00e5 \u00f8ke beskatningen av disse artene samtidig som sj\u00f8fuglbestandene kollapser og flere marine arter viser tegn til tilbakegang, risikerer man \u00e5 undergrave havets langsiktige produksjonsevne. NMF mener derfor at ogs\u00e5 krill m\u00e5 omfattes av et langt strengere f\u00f8re-var-prinsipp i forvaltningen.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"vc_row wpb_row vc_inner vc_row-fluid\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 2px;--space-md: 2px;--space-lg: 2px;--space-xl: 2px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n  .wp-carousel {\n    position: relative;\n    width: 100%;\n    max-width: 900px;\n    aspect-ratio: 16 \/ 9;\n    overflow: hidden;\n    border-radius: 12px;\n    box-shadow: 0 10px 30px rgba(0,0,0,0.6);\n    margin: 0 auto;\n  }\n\n  .wp-carousel img {\n    width: 100%;\n    height: 100%;\n    object-fit: cover;\n  }\n\n  .wp-carousel .caption {\n    position: absolute;\n    bottom: 0;\n    left: 0;\n    right: 0;\n    padding: 1rem 1.25rem;\n    background: linear-gradient(to top, rgba(0,0,0,0.75), rgba(0,0,0,0));\n    font-size: 0.95rem;\n    line-height: 1.4;\n    color: #fff;\n  }\n<\/style>\n\n<div class=\"wp-carousel\">\n  <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/3.0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">\n    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1920px-Ammodytes_hexapterus.jpg\" alt=\"Tobis\">\n    <div class=\"caption\">\nTobis\n    <\/div>\n  <\/a>\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Tobis<\/strong><\/h4>\n<p>Tobis er ogs\u00e5 kjent som \u00absandeel\u00bb, en beskrivelse som passer godt til levem\u00e5te og biotop da den tilbringer mye av livet nedgravd i sand og sedimenter langs kysten.<br \/>\nTobis brukes som samlebetegnelse for 5 ulike silarter i Norske farvann: havsil, storsil, sm\u00e5sil, glattsil og uflekket storsil. Sammen med Danmark er norske fiskerier klart st\u00f8rst n\u00e5r det kommer til beskatning av tobis.<\/p>\n<p>Fiske etter tobis blir nesten utelukkende gjort for \u00e5 skaffe \u00abf\u00f2r industrien\u00bb fiskemel og fiskeolje, som igjen brukes som ingredienser for f\u00f2r til oppdrett av fisk som laks og \u00f8rret. Oppdrett av laks og \u00f8rret er ikke en kilde til mer mat for verdens befolkning, da de bruker mer kilo fisk inn enn en f\u00e5r ut av en kilo oppdrettsfisk.\u00a0 (2-2.5 kilo fisk brukes for \u00e5 produsere 1 kg oppdrettslaks eller oppdretts\u00f8rret, i tillegg til 70% plantebaserte r\u00e5varer)<\/p>\n<p>I tillegg til \u00e5 v\u00e6re den kanskje aller viktigste b\u00e6rebjelken i kostholdet til mange av sj\u00f8fuglene v\u00e5re er tobis en essensiell n\u00f8kkelart for annen fisk, og spiller en stor rolle som f\u00f8de til flere fiskearter som torsk, hvitting, hyse, sei, sild, makrell og ulike flyndrearter. Man kan trygt argumentere for at man ved \u00e5 fiske ned bestanden av tobis i praksis stjeler maten fra maten v\u00e5r, i tillegg til \u00e5 fjerne hoved n\u00e6ringskilden til en lang rekke av sj\u00f8fuglene v\u00e5re.<\/p>\n<p>Fiske etter tobis blir dessuten gjort ved bunntr\u00e5ling, en metode som uansett m\u00e5 fases ut av hensyn til livet i havet, og store CO2 utslipp.<\/p>\n<p>Havbunnen er et av verdens st\u00f8rste karbonlager, men n\u00e5r en diger tr\u00e5lpose dras langs bunnen, frigj\u00f8res enorme mengder CO2. Havbunnen \u00f8delegges og karbon som ligger begravd blir frigjort.<\/p>\n<p>If\u00f8lge forskning ligger utslippene fra tr\u00e5lfiske mellom 600 og 1500 millioner tonn \u00e5rlig p\u00e5 verdensbasis.\u00a0 26 millioner tonn CO 2 utslipp bare i Norge, noe som tilsvarer omtrent like store CO 2 utslipp som Norsk Industri, biltrafikk og innenlands flytrafikk i landet.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"vc_row wpb_row vc_inner vc_row-fluid\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 2px;--space-md: 2px;--space-lg: 2px;--space-xl: 2px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n  .wp-carousel {\n    position: relative;\n    width: 100%;\n    max-width: 900px;\n    aspect-ratio: 16 \/ 9;\n    overflow: hidden;\n    border-radius: 12px;\n    box-shadow: 0 10px 30px rgba(0,0,0,0.6);\n    margin: 0 auto;\n  }\n\n  .wp-carousel img {\n    width: 100%;\n    height: 100%;\n    object-fit: cover;\n  }\n\n  .wp-carousel .caption {\n    position: absolute;\n    bottom: 0;\n    left: 0;\n    right: 0;\n    padding: 1rem 1.25rem;\n    background: linear-gradient(to top, rgba(0,0,0,0.75), rgba(0,0,0,0));\n    font-size: 0.95rem;\n    line-height: 1.4;\n    color: #fff;\n  }\n<\/style>\n\n<div class=\"wp-carousel\">\n  <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/4.0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">\n    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Puffin_with_capelin.jpg\" alt=\"Tobis\">\n    <div class=\"caption\">\nLundefugl med Lodde i nebbet, Foto: Nilfanion Lisens: CC BY SA 4.0\n    <\/div>\n  <\/a>\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Lodde<\/strong><\/h4>\n<p>Lodde\u00a0(Mallotus villosus) er en fiskeart i gruppen kr\u00f8klefisker. Den kan bli ca. 20cm lang og inntil 6\u00e5r gammel.<\/p>\n<p>Selv om det finnes lokale loddebestander langs kysten i Nord-Norge er det f\u00f8rst og fremst i de arktiske omr\u00e5dene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av Barentshavet hvor lodda beiter i de produktive omr\u00e5dene langs iskanten i nord\u00f8st, f\u00f8r den vandrer s\u00f8rover mot kysten av Nord-Norge for \u00e5 gyte.<\/p>\n<p>Lodde er p\u00e5 lik linje med tobis og brisling en n\u00f8kkelart for mange sj\u00f8fugler, og er ogs\u00e5 en viktig kilde til mat for den nord\u00f8st arktiske torskebestanden. Som kilde til mat er heller ikke denne arten viktig for det globale markedet. En god del lodde blir solgt som en delikatesse hvor rogna er etterspurt, spesielt blant Japanske kunder. Ellers s\u00e5 g\u00e5r mye av lodde, lik tobis og brisling til fiskemel og fiskeolje, som igjen blir brukt som f\u00f2r til oppdrettsindustrien.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"vc_row wpb_row vc_inner vc_row-fluid\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\"><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 2px;--space-md: 2px;--space-lg: 2px;--space-xl: 2px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<style>\n  .wp-carousel {\n    position: relative;\n    width: 100%;\n    max-width: 900px;\n    aspect-ratio: 16 \/ 9;\n    overflow: hidden;\n    border-radius: 12px;\n    box-shadow: 0 10px 30px rgba(0,0,0,0.6);\n    margin: 0 auto;\n  }\n\n  .wp-carousel img {\n    width: 100%;\n    height: 100%;\n    object-fit: cover;\n  }\n\n  .wp-carousel .caption {\n    position: absolute;\n    bottom: 0;\n    left: 0;\n    right: 0;\n    padding: 1rem 1.25rem;\n    background: linear-gradient(to top, rgba(0,0,0,0.75), rgba(0,0,0,0));\n    font-size: 0.95rem;\n    line-height: 1.4;\n    color: #fff;\n  }\n<\/style>\n\n<div class=\"wp-carousel\">\n  <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/4.0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">\n    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/960px-Sprattus_sprattus.jpg\" alt=\"Tobis\">\n    <div class=\"caption\">\nBirsling, Foto: Hans Hillewaert Lisens: CC BY SA 4.0\n    <\/div>\n  <\/a>\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 5px;--space-md: 5px;--space-lg: 5px;--space-xl: 5px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Brisling<\/strong><\/h4>\n<p>Brisling er mellom 9 og 11,5 centimeter legges ned som sardiner, st\u00f8rre brisling blir til ansjos, men ogs\u00e5 her g\u00e5r en betydelig del til fiskemel og fiskeolje til f\u00f4rproduksjon for oppdrettslaks og oppdretts\u00f8rret.<\/p>\n<p>Sardiner og ansjos p\u00e5 boks er overhodet ikke produkter som verden er avhengig av, og kan derfor fases helt ut. Og makrell p\u00e5 boks er dessuten et helt bra alternativ til ansjos og sardiner.<\/p>\n<p>Brisling er p\u00e5 lik linje med tobis og lodde en meget viktig del av n\u00e6ringsgrunnlaget for v\u00e5re sj\u00f8fugler, og er derfor like viktig \u00e5 stoppe som fiske etter tobis og lodde. I tillegg er brisling en like stor n\u00f8kkelart som tobis og lodde er, som n\u00e6ring for mange av v\u00e5re andre fiskearter.<\/p>\n<p>Forskere har dratt frem fiske av brisling i ytre Oslofjord som en av flere mulige \u00e5rsaker til kollapsen av bestanden av torsk i fjorden.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"vc_row wpb_row vc_inner vc_row-fluid\"><div class=\"wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12\"><div class=\"vc_column-inner\"><div class=\"wpb_wrapper\">\n\t<div class=\"wpb_text_column wpb_content_element\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<h4><strong>Oppsummering og krav\u00a0<\/strong><\/h4>\n<p>Fiske etter raud\u00e5te, krill, tobis, lodde og brisling er ikke en n\u00f8dvendighet for matsikkerhet, mattilgang i landet, eller det globale matmarkedet, og kan derfor stoppes helt for \u00e5 bedre livsgrunnlaget for v\u00e5re sj\u00f8fugler. Samtidig er mattilgangen via disse fiskeslagene ogs\u00e5 sentrale for produksjonsevnen til \u00f8konomisk viktig matfisk som torsk, sei og hyse m.m.<\/p>\n<p>\u00c5 ta vare p\u00e5 havets produksjonsevne er ikke bare et nasjonalt ansvar, men ogs\u00e5 internasjonalt er de norske havomr\u00e5dene av sentral betydning for verdens samlede matproduksjon. Norge forvalter noen av de st\u00f8rste og mest produktive havomr\u00e5dene i verden, og redusert matproduksjon andre steder i verden de senere \u00e5rene setter norsk havforvaltning i en s\u00e6rdeles viktig stilling.<\/p>\n<p>Bestandsutviklingen til sj\u00f8fuglene er viktige indikatorer for havets produksjonsevne, og direkte linket til disse n\u00f8kkelartene; tobis, lodde, brisling, raud\u00e5te og krill.<\/p>\n<p>NMF mener ogs\u00e5 at hensynet til v\u00e5re andre arter av fisk som har disse 3 artene som en viktig del av sitt n\u00e6ringsgrunnlag M\u00c5 vektes h\u00f8yere enn at oppdretts industrien skal tjene sine penger, hvis et stopp av fiske etter tobis, lodde og brisling f\u00f8rer til at de m\u00e5 redusere sin bio-masse, s\u00e5 er det det som m\u00e5 til.<\/p>\n<p>Vi kan ikke utradere n\u00e6ringsgrunnlaget for sj\u00f8fuglene og \u00f8kosystemene langs kysten for \u00e5 opprettholde en kunstig h\u00f8y tilgang p\u00e5 \u00abf\u00f4rfisk\u00bb.<\/p>\n<p>Den dramatiske bestandsreduksjonen som v\u00e6rt for de fleste sj\u00f8fuglarter de siste 40 \u00e5rene ser dessverre ut til \u00e5 fortsette ogs\u00e5 inn i de n\u00e6rmeste \u00e5rene, n\u00e5 ogs\u00e5 med nye negative faktorer, som eks fugleinfluensa, havvind m.m. B\u00e5de kunnskapsgrunnlaget jf. Naturmangfoldloven \u00a78 og f\u00f8re-var-prinsippet i \u00a79 kommer til full anvendelse i forhold til beskatning av sj\u00f8fuglenes prim\u00e6rf\u00f8de (tobis, lodde og brisling). FNs b\u00e6rekrafts m\u00e5l, og da i s\u00e6rdeleshet delm\u00e5l 14 Livet i havet, er viktig for \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig forvaltning av havomr\u00e5dene v\u00e5re, og deres \u00f8kosystemtjenester og b\u00e6rekraft.<\/p>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 1px;--space-md: 1px;--space-lg: 1px;--space-xl: 1px;\"><\/div>\n\t<div class=\"wpb_raw_code wpb_content_element wpb_raw_html\" >\n\t\t<div class=\"wpb_wrapper\">\n\t\t\t<div class=\"social-share-buttons\">\n    <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/sharer\/sharer.php?u=https:\/\/nmf.no\/sma-skapninger-stor-krise-derfor-ma-raudate-krill-tobis-lodde-og-brisling-fredes-na\" target=\"_blank\" class=\"share-btn facebook\">\n        Share on Facebook\n    <\/a>\n    <a href=\"https:\/\/www.instagram.com\/Miljovernforbundet\" target=\"_blank\" class=\"share-btn instagram\" rel=\"noopener\">\n        Share on Instagram\n    <\/a>\n    <a href=\"https:\/\/twitter.com\/intent\/tweet?url=https:\/\/nmf.no\/sma-skapninger-stor-krise-derfor-ma-raudate-krill-tobis-lodde-og-brisling-fredes-na\" target=\"_blank\" class=\"share-btn twitter\">\n        Share on X\n    <\/a>\n<\/div>\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 1px;--space-md: 1px;--space-lg: 1px;--space-xl: 1px;\"><\/div><div class=\"vc_separator wpb_content_element vc_separator_align_center vc_sep_width_100 vc_sep_pos_align_center vc_separator_no_text\" ><span class=\"vc_sep_holder vc_sep_holder_l\"><span style=\"border-color:#36778b;\" class=\"vc_sep_line\"><\/span><\/span><span class=\"vc_sep_holder vc_sep_holder_r\"><span style=\"border-color:#36778b;\" class=\"vc_sep_line\"><\/span><\/span>\n<\/div><div class=\"spacer\" style=\"--space-sm: 30px;--space-md: 30px;--space-lg: 30px;--space-xl: 30px;\"><\/div>\n\t<div  class=\"wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center\">\n\t\t\n\t\t<figure class=\"wpb_wrapper vc_figure\">\n\t\t\t<a href=\"https:\/\/nmf.profundo.no\/medlem\" target=\"_self\" class=\"vc_single_image-wrapper vc_box_rounded  vc_box_border_grey\" rel=\"noopener\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"958\" height=\"539\" src=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1.webp\" class=\"vc_single_image-img attachment-full\" alt=\"\" title=\"Hjelp-oss-\u00e5-ta-vare-p\u00e5-milj\u00f8et_plakat-958x539 (1)\" srcset=\"https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1.webp 958w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-300x169.webp 300w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-768x432.webp 768w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-320x180.webp 320w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-420x236.webp 420w, https:\/\/nmf.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Hjelp-oss-a-ta-vare-pa-miljoet_plakat-958x539-1-576x324.webp 576w\" sizes=\"auto, (max-width: 958px) 100vw, 958px\"><\/a>\n\t\t<\/figure>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p> [&#8230;]<\/p>\n<p><a class=\"btn btn-secondary vidiflex-read-more-link\" href=\"https:\/\/nmf.no\/en\/sma-skapninger-stor-krise-derfor-ma-raudate-krill-tobis-lodde-og-brisling-fredes-na\/\">Read More&#8230;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":7394,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-7388","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-marintmiljo"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7388","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7388"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7388\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7407,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7388\/revisions\/7407"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7394"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7388"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7388"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nmf.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7388"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}