Lakseoppdrett på få minutter
I snart 30 år har vi i Norges Miljøvernforbund jobbet for å få oppdrettsindustrien inn i flytende lukkede merder. Her har vi laget en rask, interaktiv oversikt over problematikken og hvilke løsninger som finnes. Tekst markert i blått kan man klikke for å få en kort forklaring. Noen panel har en liten quiz hvor du får en «fun-fact» når du svarer.
Scroll for å starte.
Hva slippes ut i sjøen?
Oppdrettsanlegg slipper ut næringssalter (fôrspill og fiskeskit), kjemikalier brukt til avlusing (hydrogenperoksid, nervegifter), kitinhemmere i fôret, samt mikroplast og kobber fra nøter.
Quiz: Ett typisk oppdrettsanlegg (≈3120 tonn) slipper ut kloakk tilvarende hvor mange mennesker?
Trykk her for å se video fra under et oppdrettsanlegg
Konsekvenser for livet i fjorden
Hydrogenperoksid kan skade både egg, larver og tare selv ved lave konsentrasjoner.
Kitinhemmere skader reker, krabber og hummer og brytes sakte ned.
Kjemikalier kan drive over 1 km fra anlegg og hope seg opp i sedimenter.
Organisk belastning kan føre til oksygenfattige områder, redusert bunnfauna, og tap av biologisk mangfold.
Hvor mye økte hydrogenperoksid-bruk (ifølge rapporten) mellom 2009 og 2015?
Rømming og genetisk trussel
Det rapporteres årlige rømminger i betydelige mengder, men det er bare toppen av isfjellet – de reelle tallene er mange ganger høyere enn det som rapporteres.
Når rømt oppdrettslaks gyter med villaks, kan det føre til genetiske endringer som svekker villaksens robusthet og tilpasningsevne.
Ifølge offisielle tall fra tidligere år: Omtrent hvor mange oppdrettsfisk ble rapportert rømt årlig (ordre størrelsesorden)?
Fôr, råstoff og ressursbruk
Ifølge SINTEFs klimaregnskap er produksjon av laksefôr den største kilden til klimagassutslipp i norsk lakseoppdrett. Valg av råvarer, produksjonsmetoder og transport er derfor avgjørende for næringens miljøavtrykk.
Laksefôr består av marine og plantebaserte ingredienser. Selv om bruken av fiskemel og fiskeolje har blitt redusert, brukes det fortsatt villfisk i fôrproduksjonen.
Plantebaserte råvarer som soya og raps krever store arealer og gir utslipp knyttet til landbruk og bruk av innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler.
Mange fôrråvarer importeres fra andre land, noe som fører til lange transportavstander før fôret når oppdrettsanleggene.
Dette gjør at oppdrettsnæringen inngår i globale verdikjeder med høyt energiforbruk og betydelige utslipp av klimagasser.
Løsningen?
Den eneste effektive løsningen er overgang til lukkede anlegg i sjø. Dette er et helhetlig tiltak som løser de fleste problemene vi har sett tidligere:
Hvordan det virker
Tett og filtrert vann pumpet opp fra under fotosyntesen hindrer lakselus i å etablere seg, og reduserer dermed behovet for kjemikalier betydelig.
Organisk avfall fra fôr og fisk håndteres effektivt i systemet, med mulighet for oppsamling og videre utnyttelse av massen til biogass eller gjødsel.
Presis kontroll over vannstrøm og rensing minimerer utslipp og beskytter livet i fjorden.
Dette er en helhetlig tilnærming som reduserer negative påvirkninger som kjemikaliebruk, rømming, organisk belastning og tap av biologisk mangfold.