Published 20.01.2022

Norwegian energy policy is under pressure, with high electricity prices and controversial investments in wind power and foreign cables. While geothermal energy offers a stable, environmentally friendly alternative, the government is heavily investing in wind power despite its environmental challenges and instability. Is it time to reconsider Norway's energy future and focus on geothermal energy as a sustainable solution?

Norges energipolitikk står overfor kritiske utfordringer, ikke på grunn av manglende energiressurser, men fordi strategiske politiske valg har skapt ustabilitet i energisystemet. Den økende eksporten gjennom utenlandskabler og ekstreme kraftpriser i Sør-Norge har ført til et presset kraftmarked. Dette skjer samtidig som den norske regjeringen fremmer vindkraft og havvind som løsninger på klimautfordringer, til tross for sterk lokal motstand og protester fra en rekke ordførere. Regjeringen har svart med å tilby nye skatteregler for å tiltrekke kommuner til å akseptere disse utbyggingene, men ordningene møtes med bekymring for at de vil påføre naturen betydelige inngrep uten nødvendigvis å gi stabil forsyning.

I stedet for å adressere dagens utfordringer med balansekraft og regulering av energinettet, synes regjeringen å gå i retning av en videre utbygging av vindkraft – som skaper utfordringer når energien ikke kan leveres stabilt og forutsigbart. Vindkraftens miljøbelastning er også et omstridt tema. Ustabil produksjon, store arealkrav, risiko for mikroplastforurensning og tap av naturområder utgjør alle betydelige miljømessige konsekvenser. I tillegg binder produksjonen og vedlikeholdet av vindturbiner store mengder energi, metaller og ressurser som gjør at dens positive klimaeffekt ofte er lavere enn antatt. Med dette som bakgrunn er det nødvendig å undersøke alternative løsninger som bedre kan møte landets energibehov på en bærekraftig måte.

Geotermisk energi – eller jordvarme – har et betydelig potensial som en mer stabil og miljøvennlig energikilde. Dette gjelder både grunnvarme til oppvarming og dyp geotermisk energi til elektrisitetsproduksjon. Teknologien for å utnytte jordens egen varme er godt etablert og benyttes allerede i andre deler av verden med stor suksess. Geotermisk energi byr på store fordeler i form av stabil og kontinuerlig energiforsyning, svært lav miljøbelastning og en betydelig lavere påvirkning på naturlige landskap sammenlignet med vindkraft. Dessuten har Norge unik kompetanse innen boreteknologi og offshoreoperasjoner, noe som kan sette landet i en særposisjon for utvikling og bruk av geotermisk energi i industriell skala.

Potensialet i geotermisk energi, særlig i Nordsjøen og på land, er enormt. Ved å bore ned i berggrunnen kan vi nå temperaturer på mellom 150 og 190 °C, som er ideelle for elektrisitetsproduksjon, også i kombinasjon med moderne teknologier som superkritisk CO₂ som varmeoverføringsmedium. Disse systemene kan produsere energi ved lavere temperaturer og benytte spillvarme fra industri. Med denne tilnærmingen kan Norge skape en stabil energiforsyning basert på egne ressurser, samtidig som landets kompetansemiljøer innen offshore og boreteknologi kan spille en sentral rolle i utviklingen.

The "Three Billy goats argument" is used by the wind industry to downplay the dangers of microplastic and turbine erosion. The argument focuses on other, potentially larger, sources of pollution, distracting from the issue at hand. Many of the data used to support this claim comes from the wind industry itself, which has financial interests in minimizing the perceived impact of its operations. This tactic diverts attention from the industry's own environmental contributions.

The key issue with microplastic pollution is the accumulation of particles from all sources. Microplastics don't break down and contribute to a growing environmental burden. These particles carry harmful chemicals into organisms' digestive systems, and once inside, it doesn't matter where they came from—it's the total quantity that causes harm. The "Billy goats argument" argument fails because it ignores the broader picture of microplastic pollution, undermining efforts to address its cumulative effects.

Many environmental toxins become more dangerous when combined, a phenomenon known as the "cocktail effect." The EU's Chemical Agency (ECHA) has acknowledged this and proposed stronger restrictions on bisphenols. However, significant exemptions are still given to epoxy composites, a major source of bisphenol-containing microplastics. Norges Miljøvernforbund’s consultation response highlights the issue of these exemptions for industries responsible for most emissions, calling them highly problematic.

The wind energy industry claims minimal wear from turbine blades, yet maintenance processes involve sanding the blades outdoors, releasing microplastics into the environment. Meanwhile, the industry seeks funding to develop more durable materials to address erosion and aerodynamic issues. Despite downplaying the microplastic issue, the problem is significant enough for the industry to request substantial research funds, highlighting that its focus is on economic loss rather than environmental impact.

• Norges Miljøvernforbunds innspill til energikommisjonen 2022 (PDF)
• NMFs brev til OED med krav om dyp geotermisk 20.01.2022 (PDF)
• NMFs brev til Stortingets energikomite med krav om dyp geotermisk 24.01.2022 (PDF)
• Miljømagasinet Nr.1 – 2019 Vindkraft (og geotermisk)