Rødøreterrapinen er bare én av mange fremmede arter som truer norsk natur. Miljøvernforbundet utlover nå dusør for å få fjernet den svartelistede skilpadden og setter samtidig søkelyset på et av de største, men ofte undervurderte, miljøproblemene i Norge.

Den svartelistede skilpadden rødøreterrapin er observert flere steder i Norge. Miljøvernforbundet utlover derfor en dusør på 3 000 kroner til personer som fanger inn og leverer dyrene til Mattilsynet. Bakgrunnen er enkel: Fremmede arter utgjør en av de største truslene mot norsk natur, og rødøreterrapinen er bare én av mange arter som aldri skulle ha vært satt ut i våre innsjøer og vassdrag.

I Brydedammen i Sandefjord svømmer det for eksempel en rødøreterrapin (Trachemys scripta), en sumpskilpadde som opprinnelig hører hjemme i Nord- og Mellom-Amerika. Arten har i mange år vært populær som kjæledyr, men dessverre har mange skilpadder blitt dumpet i naturen når eierne ikke lenger ønsket å ha dem.

Det som for noen kan fremstå som en uskyldig handling, kan få alvorlige konsekvenser for naturen.

En invaderende art med stor skadeevne

Rødøreterrapin er i mange land regnet som en svært problematisk fremmed art. Den konkurrerer med stedegne arter om mat og leveområder, spiser amfibier, fiskeyngel og vannlevende smådyr, og kan forstyrre hele økosystemer. Arten er dessuten kjent for å kunne bære salmonellabakterier.

Fremmedartslista hos Artsdatabanken beskriver rødøreterrapinen som en art med stor negativ økologisk effekt i store deler av Europa. Den ble også derfor forbudt innført til EU allerede i 1997.

Selv om klimaet i Norge hittil har vært for kaldt til at arten formerer seg naturlig, kan den likevel leve lenge og gjøre betydelig skade på norsk fauna. Med et varmere klima øker også risikoen for at arten kan etablere seg permanent i deler av landet.

Det er allerede gjort observasjoner av rødøreterrapiner flere steder i både Vestfold og Innlandet.

Miljøvernforbundet utlover dusør

Fordi myndighetene i liten grad har fulgt opp problemet, har vi i Miljøvernforbundet valgt å ta saken i egne hender.

Vi utlover derfor en dusør på 3 000 kroner til personer som fanger en rødøreterrapin og leverer den til Mattilsynet. Mattilsynet har plikt til å ta imot dyrene.

Dette tiltaket handler ikke om å skape oppmerksomhet for oppmerksomhetens skyld. Det handler om å forhindre at fremmede arter får fotfeste i norsk natur og gjør uopprettelig skade og om å gjøre problematikken kjent for folk.

Rødøreterrapinen er bare én av mange trusler

Skilpadden er langt fra det eneste eksemplet.

Over hele landet ser vi hvordan fremmede arter sprer seg og fortrenger det naturlige mangfoldet vårt. Lupiner dekker veikanter og enger. Mink tar sjøfugl og smådyr. Stillehavsøsters endrer områder i kystøkosystemene våre. Platanlønn sprer seg i skog og kulturlandskap. Alle disse, samt mange andre som Kjempebjørnekjeks og andre problemarter gjør stor skade og bringer med seg konsekvenser både for natur og mennesker.

Noen arter er satt ut med vilje. Andre har rømt. Noen har kommet hit som blindpassasjerer med handel og transport. Felles for dem alle er at de er et resultat av menneskelig aktivitet.

Når slike arter først etablerer seg, er de svært vanskelige og kostbare å bekjempe.

En av de største truslene mot naturmangfoldet

Fremmede arter regnes globalt som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold. De kan utkonkurrere stedegne arter, spre sykdommer, endre næringskjeder og i verste fall føre til lokal utryddelse. Ifølge Artsdatabanken er det registrert over 1 500 fremmede arter i Norge. Når man også inkluderer såkalte dørstokkarter, arter som forventes å etablere seg i fremtiden, er nærmere 2 000 arter vurdert som en potensiell trussel mot norsk natur. Flere hundre av disse er klassifisert med høy eller svært høy økologisk risiko.

Klimaendringene gjør situasjonen enda mer alvorlig. Mildere vintre og høyere temperaturer gir stadig flere fremmede arter bedre levevilkår i Norge.

Hageflyktninger – et undervurdert problem

En betydelig andel av de fremmede plantene i Norge stammer fra private hager. Prydbusker og hageplanter sprer seg til naturen gjennom frø, rotskudd eller hageavfall som dumpes i skog og utmark.

Disse såkalte «hageflyktningene» kan over tid forandre hele økosystemer. For å unngå dette bør man være bevisst hvilke planter man kjøper, og sørge for at uønskede arter håndteres riktig. Grav opp røttene, la plantematerialet tørke ut, og kast det i restavfallet. Unngå å dumpe hageavfall i naturen.

Hva kan du gjøre?

Alle kan bidra til å beskytte norsk natur:

• Ikke sett ut kjæledyr i naturen.
• Meld fra dersom du observerer rødøreterrapin eller andre fremmede arter.
• Fjern uønskede fremmede planter fra egen hage.
• Unngå å dumpe hageavfall i naturen.
• Delta i praktisk naturvernarbeid.
• Støtt Miljøvernforbundet i arbeidet med å beskytte norsk natur.

Norsk natur trenger aktive forsvarere

Fremmede arter kjenner ingen kommunegrenser og tar ikke hensyn til verneområder. Når de først får fotfeste, kan skadene bli både omfattende og irreversible.

Rødøreterrapinen i Brydedammen er et tydelig eksempel på hvordan menneskelig uvett kan skape problemer for naturen vår. Men den viser også at det finnes løsninger når noen er villige til å handle.

Miljøvernforbundet mener at naturen trenger aktive forsvarere. Derfor utlover vi dusør, fjerner fremmede arter og setter søkelys på en av de mest undervurderte truslene mot norsk biologisk mangfold.

Vil du være med oss i arbeidet for å beskytte norsk natur?

Bli medlem i Norges Miljøvernforbund

• Miljømagasinet: Fremmede arter