Norges Miljøvernforbund (NMF) har fulgt nedgangen av sjøfugler langs kysten vår med sterk bekymring og er ikke i tvil om at fiske etter raudåte, krill, tobis, lodde og brisling er en del av svaret på hvorfor nedgangen i sjøfuglbestanden har blitt så stor.
I alt 54 sjøfuglarter lever i norske kyst- og havområder. Hele 32 av dem er oppført på den norske rødlista fra 2021. Rødlista gir en oversikt over arter som har en risiko for å dø ut i Norge. 24 av de 32 artene på rødlista regnes som truet. Det vil si at de er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbare.
Lomvi, polarlomvi og hettemåke regnes som kritisk truet
Dette er en klar forverring fra den forrige rødlista fra 2015, da 19 arter var klassifisert som truet. Følgende seks arter gikk fra nær truet til sårbare fra 2015 til 2021: ærfugl, svartand, gulnebblom, stormsvale, tyvjo og polarmåke (Svalbard-lista). Siste års utbrudd av fugleinfluensa har fart så hardt med krykkjebestandene i nord at forskere nå har tatt til orde for å endre krykkjas status fra «sterkt truet» til «kritisk truet».
Teist gikk i motsatt, positiv retning. Antallet som er klassifisert som nær truet har også økt.
Tolv arter på den globale rødlista
Tolv av de norskesjøfuglartene er oppført på den globale rødlista for arter, der de regnes som enten sårbare eller nær truet. Sjøfugl er overrepresentert på rødlistene både nasjonalt og globalt, hvis man sammenlikner med andre fuglegrupper med samme antall arter, som papegøyer og rovfugler. Selv om mange av sjøfuglbestandene våre fortsatt er «tallrike» er derfor situasjonen bekymringsfull. Bare i løpet av tiårsperioden 2005–2015 forsvant 30 prosent av sjøfuglene på det norske fastlandet.
Norge har en stor andel av sjøfuglene i Europa
De norske sjøfuglbestandene utgjør hele 20–25 prosent av all sjøfugl som hekker i Europa. Mer enn 3 millioner par sjøfugl hekker på Svalbard og Jan Mayen, som tilhører Barentshavet, og omtrent 2 millioner par hekker langs kysten av Fastlands-Norge.
Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Om sommeren huser havområdet om lag 20 millioner sjøfugl. Mange av sjøfuglbestandene som trekker til og lever i Barentshavet har både stor nasjonal og internasjonal betydning, Det er derfor viktig å ta inn over seg at Barentshavet er viktig i global sammenheng. Norske farvann er også til enhver tid tilholdssted for store mengder sjøfugl som streifer langt ut over havet fra hekkeplasser i våre naboland.
Fugleinfluensa gjør situasjonen verre.
Fugleinfluensaen har siden den første gang ble oppdaget i Norge i 2020 gått hardt ut over flere av våre fuglebestander, og flere arter sjøfugl har blitt hardt rammet. Krykkja, som i dag står på rødlista som «sterkt truet» ble særdeles hardt rammet i nord i 2023. Geir Helge Systad, forskningssjef og fugleforsker ved NINA
Krykkjekolonien på Ekkerøy i Vadsø er en av Norges største og viktigste kolonier for den utrydningstruede måkearten. Over 15.000 hekkende par har hatt tilhold her. Vi er redd majoriteten av disse er døde, sier Geir Helge Systad, forskningssjef og fugleforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) Rundt halvparten av den voksne bestanden her er blitt funnet død. Han tror andelen som er døde etter sommerens utbrudd av fugleinfluensa er mye større. Systad tror krykkjebestanden nå er under 10 prosent av det den var på 90-tallet, og at statusen til krykkja må endres fra «sterkt truet» til «kritisk truet» i Norge.
Det er ikke bare krykkje som er rammet av fugleinfluensa. Det er flere eksemplarer av andre arter sjøfugl som også har fått dette påvist. I 2022 var det havsule som var sterkest rammet. Ingen vet hvilke andre arter sjøfugl som får utbrudd av fugleinfluensa i de nærmeste årene.
Dette betyr at vi har fått en helt ny situasjon med stor usikkerhet for fremtiden. Både kunnskapsgrunnlaget jf. Naturmangfoldloven §8 og føre-var-prinsippet i §9 kommer derfor til full anvendelse i forhold til beskatning av sjøfuglenes primærføde (tobis, lodde og brisling).
Sjøfuglenes situasjon har allerede ført til en betydelig bestandsnedgang for de fleste sjøfuglarter, i svært stor grad pga. matmangel, og nå har vi fått fugleinfluensaen som en ny ukjent dimensjon på toppen av den store bestandsnedgangen som allerede har vært. I tillegg råder det svært stor usikkerhet i forhold til endrede temperaturforhold, og endrede vandringsmønster for de nøkkelartene sjøfuglene er avhengige av som sin hoved føde
Norge har et betydelig ansvar
Norge har derfor et betydelig nasjonalt og internasjonalt forvaltningsansvar for sjøfugl. Vårt ansvar gjelder særlig bestandene av havhest, storskarv, toppskarv, praktærfugl, fiskemåke, sildemåke, polarmåke, svartbak, ismåke, polarlomvi, alkekonge, teist og lunde. For alle disse artene er det slik at mer enn 25 prosent av den europeiske bestanden hekker innenfor våre landegrenser. Da er også de arktiske områdene tatt med i regnestykket.
Bare på strekningen Svenskegrensen til Vestlandet har sjøfuglbestanden gått ned med 80 % ifølge beregninger gjort av Birdlife Norge og NINA.
NMF er godt kjent med at bestandene av både raudåte, krill, tobis, lodde og brisling svinger, både fra sesong til sesong og i større sykluser. Vi har også tiltro til Norsk fiskeriforvaltning, Havforskningsinstituttet og de til enhver tids gjeldene kvoter og kvoteråd. Men vi mener det er på høy tid at man vektlegger mer en bestandene av tobis, lodde og brisling og deres bestandsmessige bærekraft til grunn for vurderingene som gjøres i forbindelse med kvoteregulering. Vi mener således at mennesket ikke har noen plikt eller rett til å høste maksimalt av enhver eksisterende bestand. Vi må dessuten evne å tenke lengre og å ta hele økosystemet med i beregningen når havet skal forvaltes. Når så godt som samtlige sjøfuglarter som har tobis, lodde og brisling som hovednæringkilde sliter og er i nærmest fritt fall, bør det ikke være kontroversielt å legge frem forslag mot beskatningstopp av disse.
Årsakene til nedgangen i bestandene er som kjent mange, men å sikre god tilgang på mat er noe av det enkleste vi kan gjøre på kort sikt. Man vil med dette også sikre god tilgang på mat for maten vår, altså de større artene vi høster og som brukes direkte i menneskelig konsum.
Marinbiolog Roger Kvalsund ved Runde Miljøsenter sier følgende om situasjonen, spesielt for Lundefugl (2022):
Her har det vært en stor nedgang i antall for flere arter sjøfugl de siste førti årene og bestanden av lunde er nesten borte. En av årsakene er tilgang til mat, og tobis, sildeyngel og brisling er yndlingsmaten for de fleste sjøfugler i Norge.
–Tobis er næringsrik fisk som er veldig viktig for sjøfuglene. I starten av juni er det klekkesesong for lunde og høysesong for tobis. Siden lundene bærer fangsten i nebbet bruker vi dem som indikator: Hvor finner lunder tobis og hvor mye, forklarer Kvalsund
Bestandsnedgangen for alle arter sjøfugl de siste 40 årene har vært betydelig, og det ser ikke ut til at denne svært nedadgående trenden for de fleste arter vil reduseres eller stanses.
Det er rapporter om mye utmagret lomvi som har drevet i land på kysten av Rogaland og Agder nå i vinter, og ganske sikkert tilsvarende også andre steder langs kysten. 6 Omfanget er fremdeles ukjent, men at både matmangel og fugleinfluensa er viktige faktorer for sjøfuglenes bestandsnedgang er særdeles viktig å monitorere i tiden fremover.
Allerede i mai 2016 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en overordnet handlingsplan for sjøfuglene. Denne er fremdeles ikke blitt utarbeidet;
En videre utsettelse av handlingsplanen kan få store negative konsekvenser for sjøfuglene, mener Svein-Håkon Lorentsen, forskningssjef ved NINA – Norsk institutt for naturforskning.
Det er kjempeviktig med en slik handlingsplan nå. Det går bare en vei med mange arter. Samtidig er det storstilte planer for utbygging av havvind og andre planer for havområdene, noe som kan påvirke store arealer. Også langs kysten er det mye som skjer som påvirker sjøfuglene, påpeker Lorentsen.
Også naturvernrådigiver Martin Eggen i BirdLife Norge mener det haster med en handlingsplan for sjøfuglene.
Den langvarige tilbakegangen for mange sjøfugler er skummel. Faren er nå at vi mister enda flere sjøfugler når handlingsplanen lar vente på seg, sier Eggen.
Seksjonsleder Øystein Leiknes i Miljødirektoratet, opplyser at «det videre arbeidet med handlingsplanen for sjøfugl ligger til behandling hos Klima- og miljødepartementet».
Dagsavisen har derfor spurt Klima- og miljødepartementet om hvem det nå er som skal gjøre jobben VKM ikke kunne gjøre. Vi har fått følgende svar per e-post:
«Per nå er det ikke andre institusjoner som har fått i oppdrag å gjennomføre det skisserte hovedprosjektet Vitenskapskomiteen for mat og miljø startet på.
Situasjonen for sjøfuglene er altså kritisk, og selv om årsaks bildet for flere arter kan være sammensatt, så er det en faktor som skiller seg ut som en vesentlig årsak til den store bestandsnedgangen, og det er mattilgangen. For de fleste sjøfuglarter er nøkkelarter som tobis, lodde og brisling den viktigste hovedføden.
Den store bestandsnedgangen i alle sjøfuglpopulasjoner de siste 40 årene er en god indikator på at tilstanden for havets produksjonsevne er kritisk for disse viktige økosystemartene.
Mye av dette skyldes overfiske, og for store uttak i forhold til havområdenes produksjonsevne. Tar vi ikke vare på de marine økosystemene, er det vi selv som til slutt må betale prisen. Sjøfuglenes bestandsutvikling er lakmustesten.
Raudåte
Raudåte (Calanus finmarchicus) er en liten hoppekreps og en av de aller viktigste nøkkelartene i Norskehavet og Barentshavet. Selv om den bare er noen få millimeter stor utgjør den en helt avgjørende del av grunnlaget for livet i havet. Raudåte lever av planteplankton og fungerer som selve bindeleddet mellom produksjonen av næring nederst i næringskjeden og større arter høyere opp i systemet.
Raudåte er hovedføde for en lang rekke arter fisk, fiskelarver, sjøfugl og sjøpattedyr. Særlig de tidlige livsfasene til viktige kommersielle fiskearter som torsk, sei, hyse, sild og lodde er sterkt avhengige av god tilgang på raudåte. Også mange sjøfuglarter er direkte knyttet til produksjonen av arter som igjen lever av raudåte. Når man fisker på raudåte, risikerer man derfor å fjerne selve fundamentet for produksjonsevnen i havet.
Raudåte blir i dag høstet til produksjon av blant annet omega-3 produkter, helsekost, dyrefôr og ingredienser til oppdrettsfôr. NMF mener det er svært problematisk at man åpner for kommersiell beskatning av en så grunnleggende nøkkelart i næringskjeden, samtidig som sjøfuglbestandene kollapser og mange fiskebestander sliter. Fiske etter raudåte skjer dessuten med finmaskede tråler som også kan medføre bifangst av fiskeegg og fiskelarver i viktige gyteområder langs norskekysten.
Krill
Krill er små krepsdyr som finnes i enorme mengder i havområdene våre, og er en av de viktigste nøkkelartene i marine økosystemer. Krill fungerer som direkte næringsgrunnlag for en lang rekke arter fisk, sjøfugl, sel og hval, og spiller en helt avgjørende rolle i overføringen av energi fra planktonproduksjonen til resten av livet i havet. Flere arter hval er direkte avhengige av store forekomster av krill for å overleve.
Til tross for dette øker presset på krillfiske internasjonalt, hovedsakelig for produksjon av omega-3 produkter, kosttilskudd og ingredienser til oppdrettsfôr. NMF mener dette er en svært uheldig utvikling. Når arter som allerede er helt sentrale for næringsgrunnlaget til fisk, sjøfugl og sjøpattedyr høstes industrielt for å produsere helsekost og fôr, setter man hele økosystemets bærekraft i fare.
Krill er, på lik linje med tobis, lodde, brisling og raudåte, en del av selve grunnmuren i havets næringskjeder. Dersom man fortsetter å øke beskatningen av disse artene samtidig som sjøfuglbestandene kollapser og flere marine arter viser tegn til tilbakegang, risikerer man å undergrave havets langsiktige produksjonsevne. NMF mener derfor at også krill må omfattes av et langt strengere føre-var-prinsipp i forvaltningen.
Tobis
Tobis er også kjent som «sandeel», en beskrivelse som passer godt til levemåte og biotop da den tilbringer mye av livet nedgravd i sand og sedimenter langs kysten.
Tobis brukes som samlebetegnelse for 5 ulike silarter i Norske farvann: havsil, storsil, småsil, glattsil og uflekket storsil. Sammen med Danmark er norske fiskerier klart størst når det kommer til beskatning av tobis.
Fiske etter tobis blir nesten utelukkende gjort for å skaffe «fòr industrien» fiskemel og fiskeolje, som igjen brukes som ingredienser for fòr til oppdrett av fisk som laks og ørret. Oppdrett av laks og ørret er ikke en kilde til mer mat for verdens befolkning, da de bruker mer kilo fisk inn enn en får ut av en kilo oppdrettsfisk. (2-2.5 kilo fisk brukes for å produsere 1 kg oppdrettslaks eller oppdrettsørret, i tillegg til 70% plantebaserte råvarer)
I tillegg til å være den kanskje aller viktigste bærebjelken i kostholdet til mange av sjøfuglene våre er tobis en essensiell nøkkelart for annen fisk, og spiller en stor rolle som føde til flere fiskearter som torsk, hvitting, hyse, sei, sild, makrell og ulike flyndrearter. Man kan trygt argumentere for at man ved å fiske ned bestanden av tobis i praksis stjeler maten fra maten vår, i tillegg til å fjerne hoved næringskilden til en lang rekke av sjøfuglene våre.
Fiske etter tobis blir dessuten gjort ved bunntråling, en metode som uansett må fases ut av hensyn til livet i havet, og store CO2 utslipp.
Havbunnen er et av verdens største karbonlager, men når en diger trålpose dras langs bunnen, frigjøres enorme mengder CO2. Havbunnen ødelegges og karbon som ligger begravd blir frigjort.
Ifølge forskning ligger utslippene fra trålfiske mellom 600 og 1500 millioner tonn årlig på verdensbasis. 26 millioner tonn CO 2 utslipp bare i Norge, noe som tilsvarer omtrent like store CO 2 utslipp som Norsk Industri, biltrafikk og innenlands flytrafikk i landet.
Lodde
Lodde (Mallotus villosus) er en fiskeart i gruppen krøklefisker. Den kan bli ca. 20cm lang og inntil 6år gammel.
Selv om det finnes lokale loddebestander langs kysten i Nord-Norge er det først og fremst i de arktiske områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av Barentshavet hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst, før den vandrer sørover mot kysten av Nord-Norge for å gyte.
Lodde er på lik linje med tobis og brisling en nøkkelart for mange sjøfugler, og er også en viktig kilde til mat for den nordøst arktiske torskebestanden. Som kilde til mat er heller ikke denne arten viktig for det globale markedet. En god del lodde blir solgt som en delikatesse hvor rogna er etterspurt, spesielt blant Japanske kunder. Ellers så går mye av lodde, lik tobis og brisling til fiskemel og fiskeolje, som igjen blir brukt som fòr til oppdrettsindustrien.
Brisling
Brisling er mellom 9 og 11,5 centimeter legges ned som sardiner, større brisling blir til ansjos, men også her går en betydelig del til fiskemel og fiskeolje til fôrproduksjon for oppdrettslaks og oppdrettsørret.
Sardiner og ansjos på boks er overhodet ikke produkter som verden er avhengig av, og kan derfor fases helt ut. Og makrell på boks er dessuten et helt bra alternativ til ansjos og sardiner.
Brisling er på lik linje med tobis og lodde en meget viktig del av næringsgrunnlaget for våre sjøfugler, og er derfor like viktig å stoppe som fiske etter tobis og lodde. I tillegg er brisling en like stor nøkkelart som tobis og lodde er, som næring for mange av våre andre fiskearter.
Forskere har dratt frem fiske av brisling i ytre Oslofjord som en av flere mulige årsaker til kollapsen av bestanden av torsk i fjorden.
Oppsummering og krav
Fiske etter raudåte, krill, tobis, lodde og brisling er ikke en nødvendighet for matsikkerhet, mattilgang i landet, eller det globale matmarkedet, og kan derfor stoppes helt for å bedre livsgrunnlaget for våre sjøfugler. Samtidig er mattilgangen via disse fiskeslagene også sentrale for produksjonsevnen til økonomisk viktig matfisk som torsk, sei og hyse m.m.
Å ta vare på havets produksjonsevne er ikke bare et nasjonalt ansvar, men også internasjonalt er de norske havområdene av sentral betydning for verdens samlede matproduksjon. Norge forvalter noen av de største og mest produktive havområdene i verden, og redusert matproduksjon andre steder i verden de senere årene setter norsk havforvaltning i en særdeles viktig stilling.
Bestandsutviklingen til sjøfuglene er viktige indikatorer for havets produksjonsevne, og direkte linket til disse nøkkelartene; tobis, lodde, brisling, raudåte og krill.
NMF mener også at hensynet til våre andre arter av fisk som har disse 3 artene som en viktig del av sitt næringsgrunnlag MÅ vektes høyere enn at oppdretts industrien skal tjene sine penger, hvis et stopp av fiske etter tobis, lodde og brisling fører til at de må redusere sin bio-masse, så er det det som må til.
Vi kan ikke utradere næringsgrunnlaget for sjøfuglene og økosystemene langs kysten for å opprettholde en kunstig høy tilgang på «fôrfisk».
Den dramatiske bestandsreduksjonen som vært for de fleste sjøfuglarter de siste 40 årene ser dessverre ut til å fortsette også inn i de nærmeste årene, nå også med nye negative faktorer, som eks fugleinfluensa, havvind m.m. Både kunnskapsgrunnlaget jf. Naturmangfoldloven §8 og føre-var-prinsippet i §9 kommer til full anvendelse i forhold til beskatning av sjøfuglenes primærføde (tobis, lodde og brisling). FNs bærekrafts mål, og da i særdeleshet delmål 14 Livet i havet, er viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning av havområdene våre, og deres økosystemtjenester og bærekraft.
English 
Norwegian