Norges Miljøvernforbund har sendt en skarp uttalelse til Miljødirektoratet i forbindelse med Equinors søknad om å etterlate store mengder væsker i rørledninger, stigerør og kontrollkabler på Heidrun Sørflanken. Vi mener søknaden er så dårlig dokumentert at den må avvises i sin nåværende form, og krever at Equinor i stedet tar opp og frakter de forurensede væskene til land for forsvarlig behandling.

Risiko for utslipp fra etterlatte væsker

Saken gjelder i alt 866 kubikkmeter væsker som i dag står igjen i rørledninger og installasjoner på feltet. Blant disse er produsert vann med et oljeinnhold på 52 milligram per liter, altså langt over myndighetenes grenseverdi på 30 milligram per liter. Dersom væskene blir etterlatt i rørene, vil de på sikt lekke ut i sjøen etter hvert som rørledningene brytes ned. Miljøvernforbundet mener dette i praksis vil bety at forurensede væsker slippes ut i miljøet med myndighetenes godkjenning.

Produsert vann har vært et alvorlig miljøproblem i petroleumsindustrien i flere tiår. Allerede i 2005 og 2006 advarte Miljøvernforbundet om skadevirkninger i vannsøylen, etter laboratorieforsøk som viste at oljeinnholdet i produsert vann kunne påvirke det genetiske arvematerialet hos torsk. Dette er en svært alvorlig effekt på marine organismer. Samtidig mener vi at dagens grenseverdi fortsatt er for høy, og at ambisjonen må være null utslipp av oljeholdig produsert vann til havet. NMF viser også til at leverandører i dag har utviklet renseteknologi som kan redusere oljeinnholdet til nær det som kan måles.

Kjemikalier og manglende konsekvensutredning

Væskene som står igjen på Heidrun Sørflanken består ikke bare av produsert vann. Rørledningene inneholder også kjemikalier og brønnvæsker med ulike miljøklassifiseringer, samt hydraulikkvæske i kontrollkabler. Blant annet inneholder rørledningene produsert vann tilsatt avleiringshemmer, og til sammen rundt 38 kilo olje. Kontrollkablene inneholder også ikke mindre enn 17m2 hydraulikkvæske med etylenglykol, et stoff som Equinor selv beskriver både som raskt nedbrytbart og samtidig langsomt nedbrytbart i miljøet. NMF mener denne fremstillingen er urovekkende og stiller spørsmål ved hvor godt miljøeffektene faktisk er dokumentert. Vi mener at mener føre-var-prinsippet må legges til grunn i vurderingen.

Miljøvernforbundet reagerer også kraftig på at Equinor i søknaden ikke har utredet konsekvensene av å etterlate væskene. Konsekvensene for miljøet er i praksis ikke omtalt, og alternative løsninger er bare beskrevet som “dyre” uten at kostnader, energibruk eller utslipp er tallfestet. Vi mener dette er direkte uansvarlig og ikke godt nok fra et selskap på Equinors størrelse. Etter NMFs syn må Miljødirektoratet stille langt strengere krav til dokumentasjon før en slik søknad i det hele tatt kan behandles.

Krav om opprydding og forsvarlig håndtering

NMF krever derfor at Equinor benytter en løsning der væskene pumpes ut og fraktes til land med skip for forsvarlig håndtering. Dette vil være i tråd med prinsippet om at forurensning skal ryddes opp og behandles på en kontrollert måte, og ikke etterlates i havet.

Forbundet mener også at en tillatelse til etterlating vil bryte med intensjonene i forurensningsloven. Loven har som formål å beskytte miljøet mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og sikre en forsvarlig behandling av avfall. Den slår også fast at myndighetene skal bruke den teknologien som gir best miljøresultat når tiltak vurderes. Å

tillate at forurensede væsker blir liggende i nedgravde rørledninger som gradvis vil lekke til sjøen, vil etter NMF’s syn være i strid med disse prinsippene.

Miljøvernforbundet viser også til Norges internasjonale forpliktelser gjennom OSPAR-konvensjonen, som skal beskytte havmiljøet i Nordøst-Atlanteren. Konvensjonen forplikter medlemslandene til å forhindre og eliminere forurensning til havområdene og sikre bevaring av økosystemene. NMF mener det vil være i strid med denne forpliktelsen dersom forurensede væsker blir liggende igjen offshore.

Behov for strengere kontroll og ansvar i leverandørkjeden

Samtidig peker vi på behovet for strengere krav til mottak og behandling av offshore-avfall på land. NMF mener det må stilles høyere krav til kompetanse, sikkerhet og kvalitet i leverandørkjeden som håndterer avfall fra norsk sokkel. Vi viser også i høringssvaret til at flere selskaper som har håndtert slikt avfall tidligere har vært involvert i ulykker, alvorlige hendelser eller saker om manipulering av miljødata. Dette gjør det enda viktigere at myndighetene sikrer at seriøse aktører med dokumentert kompetanse står for behandlingen.

Miljøvernforbundet mener saken om Heidrun Sørflanken er en viktig anledning for Miljødirektoratet til å sette en tydelig standard for opprydding etter petroleumsaktivitet. I flere tiår har Miljøvernforbundet arbeidet for at særlig Equinor som ofte sees som flaggskipet i norsk petroleumsvirksomhet skal ta større ansvar for miljøkonsekvensene av sin virksomhet på norsk sokkel. Etter NMFs syn må prinsippet være klart: forurensning skal ikke etterlates i havet, men tas opp og behandles forsvarlig.

Derfor krever Norges Miljøvernforbund i høringssvaret at søknaden avvises i sin nåværende form, og at Equinor pålegges å ta opp, og transportere de nesten 900 kubikkmeter forurensede væskene til land. Oljeinnholdet i det produserte vannet overstiger allerede dagens grenseverdi, og det er derfor ikke akseptabelt at dette på sikt skal lekke ut i miljøet. En godkjenning vil i praksis innebære at myndighetene åpner for et regelbrudd.

Forbundet mener tiden er overmoden for at oljeselskapene tar fullt ansvar for forurensningen de etterlater seg.