Publisert dato 18.12.2025  Skrevet av: Ruben Oddekalv og Arne Roger Hansen

Rotenon brukes stadig oftere for å fjerne uønskede arter i elver og innsjøer, men prisen er høy. Når gift tas i bruk, rammes ikke bare én art, men hele det levende økosystemet. Miljøvernforbundet mener ekte naturvern handler om å beskytte livets sammenhenger, ikke å utslette dem, og sier derfor et prinsipielt nei til rotenon til fordel for naturbasert og bærekraftig forvaltning.

Video av elv som får rotenonbehandling

Naturen ofres for raske løsninger

Rotenonbehandling av elver, bekker og innsjøer har over tid blitt et stadig mer brukt virkemiddel i forvaltningen av norske vassdrag. Metoden fremstilles ofte som både effektiv og nødvendig for å bekjempe parasitter eller arter man ikke ønsker i et gitt økosystem, gjerne med begrunnelsen om å bevare eller gjenopprette en «opprinnelig» naturtilstand. Miljøvernforbundet deler bekymringen for at spredning av fremmede arter kan få alvorlige konsekvenser for stedegent biologisk mangfold, men vi kan ikke akseptere at gift brukes som et standardverktøy i naturforvaltningen. Vår motstand mot rotenon er prinsipielt forankret i et helhetlig natursyn, der økologiens sammenhenger og naturens egen dynamikk veier tyngre enn raske, tekniske løsninger.

Rotenon er en gift som ikke skiller mellom det mennesket definerer som ønsket og uønsket liv. Når den slippes ut i et vassdrag, dreper den alt liv som er avhengig av gjeller for å puste. Det innebærer at fisk, bunndyr, insektlarver og andre vannlevende organismer dør i stort omfang. Og i en dødskamp so tar opptil 6 timer, hvor skapningene sakte kveles etter hvert som gjellene slutter å fungere. Dermed fjernes ikke bare én art eller én parasitt, men hele den levende næringspyramiden som økosystemet bygger på. Næringskjeder brytes, samspill forsvinner og et komplekst system som har utviklet seg over lang tid, kollapser i løpet av kort tid. Forklaringen som ofte gis, om at naturen vil «komme tilbake» etter en slik behandling, bygger etter Miljøvernforbundets syn på en forenklet forståelse av økologi. For hva er natur i et enkelt vassdrag? Det finnes ingen garanti for at arter vender tilbake i samme sammensetning, med samme funksjon eller i samme balanse som før inngrepet, denne sammensetningen er ofte finjustert over årtusener. Når et økosystem først er brutt ned på denne måten, kan resultatet bli helt feil, endringene kan være varige og i praksis irreversible.

Blind behandling med irreversible konsekvenser

Et annet grunnleggende problem er mangelen på tilstrekkelig kunnskap før slike inngrep gjennomføres. Kartleggingen av liv i vassdrag som skal behandles, skjer ofte over svært korte tidsrom. Man teller det man finner i øyeblikket, registrerer fiskeslag og teller insekter i kilo og antall pr kubikk vann, ikke i arter eller sammensetning. Naturen lar seg imidlertid ikke fange i øyeblikksbilder. Arter varierer med årstid, temperatur, vannføring og andre miljøforhold, og mange organismer er skjult eller til stede i perioder som ikke sammenfaller med undersøkelsene. Miljøvernforbundet mener derfor at det i praksis er umulig å ha god nok oversikt over artsmangfoldet i et vassdrag før rotenon brukes. En slik kartlegging ville ta mange år. Når kunnskapsgrunnlaget er så begrenset, er det også umulig å hevde at alle berørte arter vil komme tilbake etterpå. Konsekvensen kan være et stille, men permanent tap av biologisk mangfold, arter som forsvinner uten at vi en gang visste at de var der.

Vi må arbeide med naturen, ikke mot den.

Vi mener også at rotenonbruk må ses i lys av de pågående klimaendringene. Et varmere og mer ustabilt klima vil uansett føre til at arter flytter på seg og etablerer seg i nye områder. Dette er en naturlig prosess som har pågått gjennom hele jordens historie. Spørsmålet blir da om svaret på slike endringer alltid skal være kjemisk utryddelse. Skal vi bruke gift hver gang naturen ikke oppfører seg slik vi ønsker eller forventer? Miljøvernforbundet stiller spørsmål ved om det er riktig, realistisk eller etisk forsvarlig å forsøke å fryse naturen i en bestemt historisk tilstand, særlig i en tid der forutsetningene endrer seg raskt. Naturen har en egen evne til å regulere ubalanser over tid, og den har overlevd langt større omveltninger enn dem vi står overfor i dag. Noen arter forsvinner, andre tar over, og nye samspill oppstår. Det betyr ikke at vi mennesker skal være passive, men at inngrep må være varsomme, kunnskapsbaserte og respektfulle overfor naturens egen kompleksitet.

Miljøvernforbundet mener derfor at forvaltningen i langt større grad må ta i bruk naturbaserte og mindre inngripende metoder. Utfisking kan i mange tilfeller være et alternativ, der man over tid reduserer bestander av uønskede arter uten å ødelegge hele økosystemet. Slike tiltak krever mer arbeid, tålmodighet og langsiktig oppfølging, men de bevarer livet i vannet og gir rom for gradvis tilpasning. Andre tiltak kan handle om habitatforbedringer, fysiske barrierer, restaurering av naturlige vandringshindre eller styrking av stedegne arters levevilkår, slik at økosystemet selv blir mer robust. Bærekraftig forvaltning handler ikke om raske løsninger, men om å arbeide med naturen heller enn mot den, og om å akseptere at levende systemer ikke alltid lar seg kontrollere fullt ut.

Til syvende og sist handler motstanden mot rotenon om hvilket natursyn vi legger til grunn. Miljøvernforbundet mener at naturvern ikke kan reduseres til tekniske tiltak der gift brukes for å rydde bort det vi oppfatter som et problem. Slik vi ser det står ingen arter over andre og den populære sportsfisken ørret har ikke større verdi en stingsild i et vassdrag. Naturen er ikke et maskineri der enkeltkomponenter kan fjernes uten konsekvenser for helheten. Den er et levende, sammenvevd system der hvert liv, stort eller lite, har en rolle. Når vi velger rotenon, velger vi samtidig å ta på oss rollen som dommer over liv og død i naturen. Det er et ansvar vi mener mennesket bør utvise langt større ydmykhet overfor, og som det viser seg at vi ikke klarer å handtere. Derfor sier vi i Miljøvernforbundet nei til giftbruk og ja til naturbaserte metoder, når vi først skal blande oss..