Nå i månedsskiftet mars/april gjennomfører SNO på oppdrag fra Staten sine årlige drap av jervemødre and deres ca. 1 måned gamle valper. Drapene kalles hiuttak. Slik vi ser på dette, er det det mest åpenbare, groveste og tydeligste bruddet Norge gjør på Bernkonvensjonen. 

Vi i Norges Miljøvernforbund (NMF) har kjempet mot denne praksisen i mange år. Direkte overfor myndighetene selvfølgelig men også utenfor landets grenser. Norges praksis vakte stor negativ oppsikt da vi informerte om dette i CITES. (the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora). 

Jerven er oppført som sterkt truet på den nasjonale rødlisten og som truet på den globale lista. Men i Norge vil man politisk ha færre jerv….  Hovedbegrunnelsen er hensynet til bruken av utmarksbeite for sau og beskyttelse av den samiske reindriftsnæringen. Stortinget har fastsatt presise bestandsmål for alle de fire store rovviltartene. For jerv er det fastsatt et bestandsmål på 39 årlige valpekull. ”Dette bestandsmålet er verken et minimumsmål eller et maksimumsmål, som betyr at forvaltningen må innrettes slik at bestanden til en hver tid ligger nærmest mulig bestandsmålet.” 

Så dette er litt av bakgrunnen for jervemors «påskemareritt»! Men vi vil at du skal bli litt mer kjent med jerven og forstå den litt bedre. Vi er glad i den og ønsker den som en naturlig og selvfølgelig del av norsk natur. 

Historien om et hiuttak – Natur eldre artikkel fra NRK. Gode beskrivende bilder. 

Jervefakta: 

Jo mer man lærer om den, jo gladere blir man for at den finnes i norsk natur. Jerven er vårt største mårdyr og en sjarmerende tøffing. Den lever i fjellet, på tundraen og i nordlige skogsområder. En voksen jerv er ca. 1 meter lang og kan bli opptil 20 kg.  Disse målene gjør jerven til det minste av våre «fire store». Men selv om den er relativt liten, er den absolutt kapabel til å drepe byttedyr som er vesentlig større enn den selv, for eksempel rein. 

Jerven lever først og fremst i områder med vill- og tam rein ettersom dette er dens hoved føde i vinterhalvåret. Jerven blir ofte kalt «Nordens hyene» ettersom den er en typisk åtseleter. Jervens latinske navn derimot er Gulo gulo som betyr storeter. Dette er et noe forvrengt navn ettersom jerven er en typisk hamstrer. Den kan derfor drepe mer enn den spiser, dersom tilgangen er der. Dette gjenspeiler forestillingen om at jerven er et blodtørstig dyr som kan spise ubegrensede matmengder. Den bruker snøen som sin naturlige fryseboks. Den graver kort og greit byttet ned og lagrer overskuddsbyttet til senere bruk. Jerven lagrer ofte byttedyr i en snøfonn, et bekkefar, i myr eller en steinur. Den gode luktesansen gjør at jerven kan oppspore lagret kjøtt under dype snølag.  Overskudd av mat i en kort periode utnytter derved jerven på en effektiv og smart måte. 

Jerven kan utnytte mange forskjellige byttedyr og ikke minst rester fra de andre store rovdyrene sin fangst. Selv om jerven er så pass liten, kan den med sine kraftige kjever lett knuse og utnytte marginnholdet i selv de tykkeste bein i f.eks et elgkadaver og den kan uten vanskelighet spise frosset kjøtt. Undersøkelser av jervens mageinnhold viser at rein kan utgjøre så mye som 80 prosent av næringsinntaket. På andreplass kommer faktisk smågnagere. Jerven dreper dessverre også sau på utmarksbeite og bidrar derfor til den konflikten som er mellom beitenæringen og rovdyrene. Kadaver med kraftige bitemerker i nakken kan være tegn på at jerv har vært der. 

Hvordan jerven samspiller med de andre rovdyrene og hvilken betydning disse har for jerven sin utbredelse og antall er lite undersøkt. Fjellreven har likevel en spesiell og god nytte av Jerven. Ettersom jerven tar rødrev, fjerner den derved en hard konkurrent fra fjellrevens matfat. Den sørger på denne måten også for å opprettholde en naturlig avstand og balanse mellom de to reveartene. Dessuten legger faktisk også jerven gjerne igjen noen rester fra sine måltid til fjellreven. Denne «hjelpen» til fjellreven er bare en viktig ting av alt det som er jervens rolle i et fungerende økosystem. 

Konflikten som forårsaker de årlige drapene: 

Utmarksbeite for sau og samisk tamreinnæring er hovedårsaken til at bestandsmålet for jerv er satt på et så lavt nivå, at jerven holdes på status sterkt truet på Norsk Rødliste. Jerven utsettes både for skadefelling og lisensfelling. Tross jakt på en fredet, sterkt truet art ligger antall jerv og antall ynglinger over Stortingets bestandsmål. Da tyr forvaltningen, tross Bernkonvensjonens artikkel 6, til det de kaller «ekstraordinære uttak» og hiuttak. De begrunner det med «hjemmel» i artikkel 9.  

La oss dvele litt ved dette. Jerven er angitt i Vedlegg II og rammes derfor klart av artikkel 6. (nedenfor norsk oversettelse – våre uthevninger.) 

«Artikkel 6
Hver Kontraherende Parter skal treffe nødvendige og egnede lovgivnings- og
administrative tiltak for å sikre det spesielle vern av arter av vill fauna som er angitt i 
Vedlegg II. 

Det følgende vil særlig være forbudt for disse arter:
a. alle former for forsettelig fangst og fangenskap og forsettelig dreping;
b. å forsettelig skade eller ødelegge ynglesteder eller hvilesteder;
c. å forsettelig forstyrre vill fauna, særlig i yngletiden, oppveksttiden og dvaletiden i den grad forstyrrelsen er betydelig i forhold til denne Konvensjonens målsettinger;
d. å forsettelig ødelegge eller plukke egg i vill tilstand eller å beholde disse eggene selv om de er tomme;
e. besittelse av og innenlandske handel med disse dyrene, levende eller døde, herunder utstoppede dyr eller lett kjennelige produkter av disse, der dette vil bidra til å effektivisere bestemmelsene i denne artikkel.» 

Det er klart for oss at mor og unger drepes forsettelig og hiet blir ødelagt. Her burde historien stoppet uten videre diskusjon. Men Stortinget har bestemt at vi ikke skal ha flere ynglinger enn 39. Da gjør norsk rovviltforvaltning det de kan for å dekke seg bak artikkel 9 i samme konvensjon. (Norsk oversettelse – våre uthevinger) 

Artikkel 9
1. Hver Kontraherende Part kan gjøre unntak fra bestemmelsene i Artikkel 4, 5 ,6, 7 og fra forbudet mot bruk av metoder nevnt i Artikkel 8, under forutsetning av at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning og at unntaket ikke vil være skadelig for vedkommende bestands overlevelse….. 

Det mest aktuelle tilleggsvilkåret slik Staten oppfatter det, er at unntaket skal avverge alvorlig skade på blant annet husdyr og tamrein. 

Dagens forvaltningspraksis er imidlertid blitt en hovedregel i forvaltningen, ikke et ekstraordinært unntak der man skal søke å finne andre tilfredsstillende løsninger. Dette skjer samtidig som bestandens overlevelse er kategorisert som «sterkt truet». 

Vår bakgrunn for en slik forståelse er at det hvert eneste år siden 2001 har det vært foretatt hiuttak/overlagt drap av jervemor og valpene hennes.  I perioden mellom 2001 og 2025 har det vært utført 238 hiuttak og mer enn 350 valper har blitt gravd ut av hiet og skutt. 

51 jervekull i Norge | Norsk institutt for naturforskning – NINA

Sist vinter var det registrert 51 jervekull som var godt over bestandsmålet. Det fremkommer kun i en slags bisetning av 11 av disse kullene er «tatt ut» gjennom hiuttak. Realiteten er altså 40 jervekull mot målet på 39. I 2017 var antallet registrerte jervekull bare 40. Likevel ble det foretatt 10 hiuttak. 

Det er absolutt ikke noe ekstraordinært ved dette! Det er en innarbeidet praksis i forvaltningen av jerv. Det er brudd på Bernkonvensjonen, det er uetisk og umoralsk og selvfølgelig fullstendig uakseptabelt! 

Så: Bli med oss på laget og hjelp oss å stanse marerittet til jervemor og ungene hennes!