Bremanger kommune har vedtatt reguleringsplanen for Holmaneset på nytt. Norges Miljøvernforbund har sendt formell klage og krever at vedtaket blir omgjort av flere grunner. Holmaneset rommer naturverdier som blant andre Statsforvaltaren i Vestland tidligere har omtalt som nasjonalt viktige, med en av de eldste og mest sammenhengende forekomstene av gammel furuskog ved havnivå i Vestland, og dokumenterte marine naturtypar i Holmasundet. Vi mener dette er feil sted for industriutbygging, og at naturverdiene og lovpålagte vurderinger ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Bremanger kommunestyre vedtok 18. desember 2025 reguleringsplanen for Holmaneset på nytt. Planen legger til rette for en omfattende utbygging og industrialisering i et område som etter vår vurdering burde vært behandlet som et av de mest verdifulle kystnære naturkompleksene i regionen. Norges Miljøvernforbund (NMF) har derfor sendt klage på vedtaket, og krever at planen omgjøres.

Dette er enda en sak der det ikke handler om å være for eller mot omstilling, eller om å avvise ny industri som sådan. Det er en sak om plassering, kunnskapsgrunnlag og samlet belastning. Såkalt grønn industri kan ikke bygges ved å ofre natur som det knapt finnes igjen av, og særlig ikke når myndighetenes egne faglige vurderinger gjennom prosessen har pekt på at konsekvensene kan bli svært store og irreversible.

Dette er enda en sak der det ikke handler om å være for eller mot omstilling, eller om å avvise ny industri som sådan. Det er en sak om plassering, kunnskapsgrunnlag og samlet belastning. Såkalt grønn industri kan ikke bygges ved å ofre natur som det knapt finnes igjen av, og særlig ikke når myndighetenes egne faglige vurderinger gjennom prosessen har pekt på at konsekvensene kan bli svært store og irreversible.

Holmaneset har naturverdier som skiller seg ut både på land og i sjø. Statsforvaltaren i Vestland har tidligere omtalt området som nasjonalt viktig og fremhevet at en utbygging vil kunne ødelegge et skogområde som er blant de eldste kystskogene som er kjent i landsdelen, samtidig som det er stor fare for skade på viktige marine naturverdier i Holmasundet. Dette er en tydelig faglig advarsel som bør få reell betydning når kommunen fatter vedtak om arealbruk.

Gammelskog, økologiske sammenhenger og sårbare marine naturtyper

På land består planområdet av en sammenhengende forekomst av gammel furuskog, med dokumentert høy alderskontinuitet. Aldersmålinger viser trær over 300 år, og et betydelig innslag av trær over 200 år. Slik gammelskog ved havnivå er i praksis nær utryddet i lavlandet mange steder, og nettopp derfor blir Holmaneset ekstra viktig. Dette er natur som ikke kan “erstattes” ved planting, skjøtsel eller restaurering innenfor overskuelig tid. Når den først bygges ned, er tapet varig, i alle fall i et menneskelig perspektiv.

Skogen er et funksjonsområde for en rekke arter, også rødlistede. Her handler det ikke bare om hva som står i selve planavgrensningen, men om hvordan Holmaneset inngår i et større sammenhengende område, med økologiske forbindelser til tilsluttende skog, kystsonen og nærliggende naturverdier. NMF mener kommunen ikke har gjort tilstrekkelige vurderinger etter naturmangfoldloven § 7, og særlig ikke hvordan inngrepene på Holmaneset vil påvirke naturmangfoldet utover planområdet. Når et slikt område industrialiseres, kommer støy, lys, sprengning, terrenginngrep, veier og anleggstrafikk i tillegg til selve nedbyggingen. Den samlede effekten kan bli langt større enn det som fremgår hvis man bare ser på kartgrensene for planen og inngrepet.

I sjø er det kartlagt marine naturtyper i Holmasundet, blant annet ålegraseng, bløtbunnområde i strandsonen og tareskog. Dette er viktige naturtyper i kystsonen, med sentrale funksjoner for økosystemet, både som leve- og oppvekstområder og som grunnlag for produksjon i fjordsystemet. NMF peker også på at Holmasundet og tilgrensende kystområde er et viktig

funksjonsområde i sammenheng med Tennøyane naturreservat, blant annet som beiteområde for sjøfugl på næringssøk. Når naturgrunnlaget i sjø påvirkes, påvirker det også det som skjer i luft og på land, fordi næringskjedene henger sammen.

Et særlig alvorlig, og undervurdert punkt i klagen gjelder kjølevann og marine konsekvenser knyttet til hydrogenproduksjon. NMF mener det ikke er tilstrekkelig sikret at oppvarmet kjølevann ikke vil skade det marine livet. Vi mener det er stor risiko for at varmt vann kan bevege seg i vannlagene på en måte som gir større påvirkning enn det som er lagt til grunn. I en slik situasjon må føre-var-prinsippet veie tungt, og det må stilles høye krav til kunnskapsgrunnlaget, noe vi føler er tydelig mangelfullt her..

I tillegg kommer en annen effekt som ofte undervurderes når store vannmengder trekkes gjennom industrielle systemer: organismer som følger vannstrømmen dør i prosessen. Det gjelder alt fra planteplankton og dyreplankton til egg, rogn og larver, og andre små organismer som er helt grunnleggende for fjordsystemets produksjonsevne. Når en påvirker denne “motoren” i økosystemet, gir det ringvirkninger for fiskebestander, stedegne bestander og pelagiske arter, og dermed også næringsgrunnlaget for sjøfugl. NMF mener dette ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet eller vurdert opp mot naturmangfoldlovens prinsipper om samlet belastning, økosystemtilnærming og føre-var prinsippet.

Ny kunnskap må veie tyngre enn gamle planer

Vi mener også at lokaliseringen på Holmaneset gir en unødvendig negativ profil fordi avstand og forhold på stedet kan gjøre det vanskelig å utnytte kjølevannet som en energiressurs. Når kjølevann blir en ren belastning i stedet for å inngå i en helhetlig energiutnyttelse, gir det både klimamessige og naturmessige ulemper sammenlignet med andre lokaliseringer der overskuddsenergi kan utnyttes bedre. Det gjør det enda viktigere at alternativene er reelt vurdert.

Klagen vår tar også opp at plansaken må sees i lys av Norges internasjonale forpliktelser gjennom FNs naturavtale, med mål om å stanse tap av natur, restaurere forringede økosystemer og sikre bevaring av viktige områder fram mot 2030. Når tidsvinduet er kort og de viktigste restene av intakt natur er under sterkt press, må arealforvaltningen ta et langt tydeligere ansvar for å prioritere nettopp de områdene som faktisk er kartlagt som særlig verdifulle. NMF mener det er alvorlig at verken Bremanger kommune eller Statsforvaltaren i Vestland, slik vi vurderer saksbehandlingen, har vurdert plansaken på Holmaneset opp mot disse forpliktelsene på en måte som får konsekvens for vedtaket.

Vi mener også at saken illustrerer hvorfor det ofte er behov for kommunale planvasker. Mange arealavklaringer og gamle føringer ble laget lenge før vi hadde dagens kunnskapsgrunnlag om naturmangfold og økologisk sammenheng. Når ny kunnskap dokumenterer at et område har svært stor verdi, kan man ikke lene seg på at “det har ligget inne” som industriområde i eldre planverk. Det som må være avgjørende, er hva vi vet nå, og hvilke konsekvenser som følger av det.

Mangelfulle alternativvurderinger

Et annet viktig punkt i klagen handler om mangelfulle alternativvurderinger. Tiltakshaver har fremholdt at lokaliseringen på Holmaneset henger sammen med en kraftkjøpsavtale (PPA). NMF mener dette er fremstilt på en måte som kunstig låser prosjektet til Holmaneset, uten at det er tilstrekkelig skilt mellom fysisk kraft, kontraktskraft og opprinnelsesgarantier. Poenget er ikke å gå inn i tekniske detaljer for detaljenes skyld, men å fastslå at det kan finnes reelle handlingsrom for alternative lokaliseringer, også utenfor Bremanger og utenfor Norge, dersom man først legger til grunn hvordan slike avtaler faktisk fungerer. Når en slik “binding”

ikke er reell, blir det desto viktigere at alternativene vurderes seriøst og i tråd med kravene til konsekvensutredning.

Hvorfor vi har klaget – og hvorfor saken må omgjøres

Gjennom prosessen har NMF fulgt saken tett, levert innspill og stått fast på at naturverdiene på Holmaneset er for store til å ofres. Når kommunen nå vedtar planen på nytt, har vi derfor tatt det naturlige neste steget: å klage på vedtaket og kreve omgjøring. Klagen er begrunnet i flere forhold, blant annet at naturverdiene er av nasjonal betydning, at vurderingene etter naturmangfoldloven ikke er tilstrekkelige, at samlet belastning og føre-var ikke er ivaretatt godt nok, at marine konsekvenser knyttet til kjølevann er utilstrekkelig utredet, og at alternativvurderingene ikke oppfyller kravene til reell utredning og reelt nullalternativ.

Holmaneset er en av de sakene som tydelig viser at det ikke er nok å bruke “grønt” som merkelapp, hvis resultatet i praksis er grå naturødeleggelse. Natur er ikke noe vi kan produsere på nytt når vi først har bygd den ned. Gammel furuskog med høy alderskontinuitet, kombinert med viktige marine naturtyper i samme område, er en del av naturarven vår og et naturgrunnlag som også framtidige generasjoner har krav på å oppleve intakt.

Norges Miljøvernforbund mener derfor at det fortsatt er mulig å velge en annen retning: å stanse nedbyggingen på Holmaneset, gjøre reelle alternativvurderinger, og la dokumenterte naturverdier få den vekten lovverket og våre internasjonale forpliktelser forutsetter. Vi kommer til å følge saken videre og bruke de virkemidlene som finnes for å sikre at Holmaneset ikke blir et nytt eksempel på at de viktigste naturområdene taper, uten at konsekvensene er godt nok utredet og vurdert.

• Reguleringsplanen NMF klager på
• Bremanger kommunes plandokument
• NMFs klage på vedtaket