Publisert dato 12.11.2025  Skrevet av: Henrik Rutledal

Det har vært mye snakk om bovaer, fremsatt som løsningen på landbrukets utslipp, men også diskutert som et problem. Miljøvernforbundet har vært kritisk til innførelsen av Bovaer lenge.

Hva er Bovaer – og hvorfor brukes det?

Bakgrunnen for debatten er at Norges landbruk blir møtt med harde krav om redusering av klimagasser frem mot 2030, og ett av tiltakene er å redusere metanutslippet fra Norske kuer med opp til 30% ved å tilsette en kjemikalie, Bovaer, i foret. Metangass er en klimagass som vi ønsker å redusere, og landbruket står for 30% av det menneskeskapte utslippet, så det kan være et logisk grep å prøve å redusere metanen fra kuene våre. Men er dette et problem? Og er det det riktige problemet å takle i kampen for et bedre klima? Og er det plass til en bekymring for dyrevelferd nå vi skal redde verden?

Når kua spiser utvikler den metangass i magen som i hovedsak kommer ut gjennom rap. Metangass er en kraftig klimagass som kommer både fra mennesker og naturen. Og ja, landbruket er en stor tilfører av metangass, 30% av det menneskeskapte metanutslippet er fra landbruket, og halvparten av dette kan linkes til kuene. Og i en sammenheng av at metanivået er det høyeste noensinne på 800.000 år, så blir det lett å gripe ideen om at vi må gjøre noe med kuene våre.

I EU, og nå i Norge har man forsøkt å løse en del av problemet med å tilsette et kjemisk tilsetningsstoff i foret til kuene; Bovaer, også kjent som 3-nitrooxypropanol (3-NOP), et kjemisk tilsetningsstoff utviklet av DSM-Firmenich for å redusere metanutslipp fra kuer. Stoffet virker ved å hemme metanogener, mikrober i kuas vom, og dermed produserer den mindre metangass. Dette presenteres som helt trygt og ufarlig, og man må lete godt for å finne kritiske studier på temaet. Nesten all forskning på området er enten betalt/bestilt av, eller gjort av produsentene. Mange av de andre studiene er gjort med en målsetning å få Bovaer godkjent, da det kan hjelpe myndighetene med å gjennomføre klimatiltak.

Trygt, sier produsenten – men hva vet vi egentlig?

3-NOP skal ikke kunne overføres til melken eller kjøttet hvis stoffet blir brukt i anbefalte mengder. Men det dannes om til metabolitter, som 3-nitrooxypropionsyre (NOPA), som man finner igjen i kjøtt og melk, i små mengder. (Ifølge det Danske mattilsynet, som bruker andre grenseverdier enn det Norske Mattilsynet) Disse kan akkumuleres i kroppen over tid. Men det er ikke noen gode, frie, studier på hvilken langtidseffekt dette har på mennesker. Oppskriften er velkjent, man løfter opp de positive effektene og unnlater å forske på de potensielt negative.

Men her må vi huske at vi snakker her om å gripe inn i en naturlig prosess hos kuene. Denne har utviklet seg over tusenvis av år med utvikling og tilpassing, og er et supereffektivt system. Kuen kan gresse i områder vi ikke dyrker mat i og omsette dette til næringsrik melk og kjøtt. Nå ønsker vi å «justere» denne prosessen slik at den passer oss best. Men vi roter da med et høyt spesialisert system på en måte som vi ikke helt har oversikt over konsekvensene av.

Bøndene, som steller med dyra hver dag, er nesten unisont mot. Blant annet skrev 90% av bøndene i Telemark under et brev til Tine Meierier hvor de protesterte mot innførelsen av Bovaer. Bøndene peker på frykt for at klima skal trumfe dyrevelferd. Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at kuene spiser mindre og produserer mindre melk. Dette kan være en indikator på trivsel og helse. Og flere og flere er bekymret for de som skal håndtere stoffet under bruk, bøndene selv. Stoffet i ren form er sterkt skadelig for mennesker, og skal tilsettes i foret av bonden selv. Dette gir bekymring både for hva som kan skje hvis det skjer en feil slik som med Prior sin Vitamin-D skandale, men også for hva som skjer når bonden blir utsatt for dette over tid. Bovaer i sin rene form ER skadelig for menns sædkvalitet og reproduksjonsevne. Stoffet krever stor grad av nøyaktighet hos den som behandler det.

Har vi et stort problem med metanutslipp fra landbruket i Norge?

Først og fremst: landbruket i Norge er, i det store og hele, bra! Vi driver i mye mindre skala en landene rundt oss. Med mer fokus på dyrevelferd og skånsom forvaltning av landbruksarealene. Både kuer og sauer får nyte godt av å beite i områder som ellers hadde ligget ubrukt. De klarer å utnytte områder som ellers ikke hadde blitt brukt til matproduksjon. Norge er også i verdenstoppen på å (nesten) ikke bruke antibiotika i matproduksjonen. Men det er klart rom for å forbedre oss, både for et bedre klima og miljø, men også for en bedre dyrevelferd.
Det er et kjempepotensiale for å dyrke mat på en bedre måte, både i Norge og ellers i verden. Vi må bruke mere penger på å teste ut både regenerative landbruk, Økologisk og å dyrke mere av maten til dyrene våre selv. Tester utført i Sverige viser at ved å kutte ut kraftfor, og istedenfor gi melkekuene høykvalitets, egenprodusert for, så oppnår man akkurat samme effekten som Bovaer tilsetning. Samtidig som melken blir sunnere.

Vi gjør allerede noe i Norge som er like effektivt som Bovaer i foret. Norske kuer skal etter loven gå minst 8 uker på beite i året, og mange kuer går mye lengre enn dette ute. Dette har omtrent samme effekt som Bovaer i tiden de er ute, det øker dyrevelferden, og man kan utnytte ressurser som utmark, områder som normalt ikke blir brukt til matproduksjon. Og melken smaker bedre, og har høyere innhold av Omega-3.

Dette er noe man bør teste ut i mye større grad i Norge. Det er kanskje ikke løsningen for alle, men mange bønder har vist at man kan tenke litt annerledes for å få suksess.
Og til sist, den største reduksjonen fra landbruket er det faktisk ikke bonden selv som må stå for: Riksrevisjonen peker på at 71% av potensialet for utslippskutt ligger hos forbrukeren. Deg og meg må forandre på våre vaner. Flere kortreiste grønnsaker på tallerkenen, litt mindre kjøtt, spise sauekjøtt og ikke bare lam, og mer viltfanget fisk.

Det som vil komme til å gjøre kloden ulevelig, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne. Klimamessig er det nok mer problematisk med de 12,8 millioner kilo med avokadoer fra Sør-Amerika vi importerer til Norge hvert år enn at kuene våre raper..