Innfasingen av genetisk modifiserte organismer (GMO) i landbruket har vært gjenstand for mye debatt, spesielt i forhold til miljømessige og helsemessige konsekvenser. En av de største bekymringene er den potensielle sammenhengen mellom GMO-avlinger, bruken av herbicider og økningen av antibiotikaresistens. Spesielt bekymrer man seg for tilstedeværelsen av antibiotikaresistensgener (ARGs) i GMO-planter, og hvordan disse kan overføres til mikroorganismer i miljøet. Dette kan bidra til den økende globale trusselen fra antibiotikaresistente bakterier, som utgjør en alvorlig risiko for både folkehelsen og miljøet.

Det finnes to hovedveier hvor GMO-er kan bidra til antibiotikaresistens i mikrobiell flora. Den første veien involverer direkte overføring av resistensgener fra GMO-planter til bakterier. Under utviklingen av GMO-er settes det ofte inn gener for å gi plantene egenskaper som gjør at de kan tåle ulike påkjenninger, som for eksempel resistens mot herbicider. For å identifisere vellykkede modifikasjoner, brukes ofte antibiotikaresistensgener som markører. Dersom disse gener kan overføres til bakterier – gjennom horisontal genoverføring eller andre mekanismer – kan det føre til dannelse av resistente bakteriestammer.

Den andre veien har å gjøre med miljøforholdene som fremmer vekst av antibiotikaresistente bakterier. I landbruksmiljøer, spesielt i forbindelse med GMO-avlinger, kan bakterier utsettes for både lave nivåer av antibiotika og herbicider. Disse herbicidene, som ofte benyttes på GMO-avlinger for å kontrollere ugress, har vist seg å kunne endre bakteriers evne til å motstå antibiotika. Dette skaper en situasjon hvor selv lave nivåer av antibiotika kan resultere i at resistente bakteriestammer velges ut og forsterkes i miljøet​.

GMO-planter er ofte modifisert for å tåle bestemte herbicider, som glyfosat, dicamba og 2,4-D, som ellers ville drepe de fleste planter. Selv om disse herbicidene er effektive mot ugress, gir de også en risiko for å fremme antibiotikaresistens i mikroorganismer. Studier har vist at eksponering for herbicider kan endre bakterienes atferd, og noen ganger gjøre dem mer motstandsdyktige mot antibiotika. For eksempel har bakterier som er utsatt for glyfosat vist seg å kunne overleve ved høyere antibiotikakonsentrasjoner enn de som ikke har vært i kontakt med herbicidet​

Videre kan overflateaktive stoffer som brukes i herbicidene for å øke opptaket av stoffene av plantene, også spille en rolle i å forsterke bakteriers motstandskraft. Disse kjemikaliene kan endre bakterienes cellemembraner og dermed tillate dem å tåle både herbicider og antibiotika i høyere konsentrasjoner. Dette er et bekymringsfullt fenomen, da det kan føre til en økning i antibiotikaresistente patogener både i landbruket og i naturen

Den potensielle overføringen av antibiotikaresistensgener fra GMO-er til bakterier i miljøet kan få alvorlige konsekvenser for menneskers helse. Etter hvert som antibiotikaresistens øker globalt, reduseres effekten av mange vanlige antibiotika, noe som gjør det vanskeligere å behandle infeksjoner. Dersom landbrukspraksiser, som bruk av GMO-er og herbicider, bidrar til dette problemet, kan det forverre situasjonen ytterligere. Forskning har vist at antibiotikaresistente bakterier kan spre seg gjennom matkjeden, og både dyr og mennesker kan utsettes for resistente stammer gjennom konsum av forurenset mat eller vann​.

Bruken av antibiotika i husdyrhold, som ofte kombineres med herbicider i landbruksmiljøet, kompliserer også saken. Lave nivåer av antibiotika i dyrefôr eller husdyrgjødsel kan skape et miljø hvor bakterier blir motstandsdyktige mot både veterinær- og menneskelige antibiotika. Dette akselererer spredningen av antibiotikaresistente bakterier på tvers av ulike miljøer​

Selv om bruken av GMO-planter har ført til betydelige fordeler innen landbruket, spesielt når det gjelder effektivitet og ugresskontroll, kan de potensielle risikoene knyttet til antibiotikaresistens ikke ignoreres. Kombinasjonen av herbicider, GMO-avlinger og lave nivåer av antibiotika i miljøet skaper et farlig klima for utviklingen av antibiotikaresistente bakterier. Det er derfor avgjørende at beslutningstakere, forskere og landbruksaktører fortsetter å overvåke og vurdere virkningen av GMO-er og herbicidbruk på mikrobiell resistens. Ytterligere forskning er nødvendig for å forstå omfanget av disse risikoene og utvikle strategier for å redusere påvirkningen på folkehelsen og miljøet.

• The use of antibiotic resistance marker genes in GM plants
• Antimicrobial Use and Resistance in Plant Agriculture: A One Health Perspective
• Antimicrobial resitance (WHO)
• Herbicide ingredients change Salmonella enterica sv. Typhimurium and Escherichia coli antibiotic responses