En ny etikkrapport støtter bruken av moderne genteknologi i miljøet, men reiser samtidig viktige spørsmål om bærekraft og uforutsette konsekvenser. Gjennom genmodifiserte planter og CRISPR-teknologi håper man å redusere klimagassutslipp og binde mer karbon, men teknologien kan også skape utfordringer for økosystemer, biologisk mangfold og jordbrukets fremtid.

En ny etikkrapport åpner opp for en bredere bruk av moderne genteknologi i miljøet. Dette innebærer blant annet å benytte genmodifiserte planter, som ris og ålegress, for å holde på karbon i plantenes blader og samtidig redusere utslipp av metan. Slike tiltak kan bidra til å fange og lagre klimagasser i økosystemer som torvmyrer, regnskog og sjøgressenger, hvor karbon naturlig lagres under jorden. Når slike områder omformes til jordbruksland, frigjøres ofte klimagasser som karbon og metan, noe som ytterligere forverres av grøfting og avløpssystemer. I områder som Amazonas, hvor regnskogen har blitt ryddet for jordbruk, erstattes den ofte med plantasjer av gress eller genmodifiserte planter som soya, som binder nitrogen til mat og dyrefôr, men samtidig fører til større utslipp av klimagasser.

Klimaendringer har allerede begynt å omforme jordens biogeografi, både på land og i havet, med betydelige konsekvenser. Å introdusere bioteknologiske løsninger i stor skala, og potensielt globalt, kan imidlertid få uforutsigbare konsekvenser for bærekraftig landbruk. Skoger ryddes for å gjøre plass til fôrproduksjon, som i neste omgang blir mat til oss, og dette brukes som et tiltak for å redusere klimagasser. Likevel, hvis uforutsette utfordringer oppstår, står vi igjen med håpet om at genmodifiserte organismer (GMO) og CRISPR-teknologi kan utvikle nye frø som gir flere alternative løsninger.

Det er et tankevekkende syn å forestille seg kilometervis med monokulturer, beskyttet av patenter og kjemikalier, som kan påvirke både mennesker og dyreliv. Vi kan også stå overfor scenarier der CRISPR-redigerte alger slippes ut i havet for å motvirke havets økte surhetsgrad og temperaturøkning. Genredigering kan potensielt modifisere fytoplankton for å senke klimagasser eller fortrenge andre algarter som produserer klimagasser – men mange vil kanskje oppleve dette som et skritt bort fra en naturlig løsning.

Når alt frømateriale utvikles med høyteknologisk bioteknologi, patenteres, og kombineres med kjemiske stoffer som eliminerer konkurrerende arter, reises etiske spørsmål. Slike teknologier er ofte økonomisk motivert og gir industrien mulighet til å kontrollere avlinger og sikre fortjeneste. En CRISPR-genredigering kan raskt spre seg og multipliseres til milliarder av frø, som igjen kan krysse seg med andre genetisk redigerte planter, noe som skaper nye og uforutsigbare kombinasjoner.

CRISPR-teknologien ble opprinnelig utviklet for å reparere, endre eller fjerne spesifikke gener, men den totale effekten av CRISPR vil antagelig være en akkumulering av mange små endringer. Disse kan raskt øke i antall gjennom storskala produksjon. Dette står i kontrast til bildet utviklere av CRISPR-teknologi ønsker å formidle, som gjerne er små, presise og kontrollerte endringer. Dessuten har mange GMO-forskere uttrykt interesse for å kombinere GMO- og CRISPR-teknologi, noe som kan resultere i komplekse hybrider med både teknologiske og miljømessige utfordringer.

Avskoging for å tilrettelegge for GMO-avlinger, kombinert med risikoen for brannfarlige GMO-trær, kan bidra til et bærekraftig klimakollaps. CRISPR-teknologien kan også utnyttes for å utvikle avlinger som effektivt kan patenteres og beskyttes. Det er viktig å understreke at CRISPR er en innovasjon som fremdeles trenger tid og grundig testing før den slippes fri i miljøet som et middel mot klimaendringer. Å bruke hastverk og forventningene om redning fra klimaendringer som argument kan være uheldig og for tidlig.

Bruken av CRISPR og GMO innen landbruk og miljø har potensiale til å påvirke klodens økosystemer på omfattende måter. Selv om genteknologi åpner dører for innovasjoner som kan bidra i kampen mot klimaendringer, er det også viktig å vurdere de langsiktige konsekvensene for både natur og samfunn.

• GMO og etik i en ny tid
• Algae Issue Brief Final USE
• Bypassing the methane cycle