Norges Miljøvernforbund fraråder på det sterkeste etablering av torskeoppdrett ved Sandholmtaren i Osen kommune. Erfaringer, forskning og dokumenterte hendelser viser at torskeoppdrett i åpne merder medfører betydelig risiko for genetisk forurensning av kysttorsk, rømming, sykdomsspredning, forurensning av fjordsystemer og svekket dyrevelferd. Konsekvensene kan bli irreversible – både for naturen og for framtidig bærekraftig bruk av fjorden.

Torskeoppdrett i åpne merder har vist seg å være langt mer problematisk enn næringen selv gir inntrykk av. En av de mest alvorlige utfordringene er at oppdrettstorsk gyter direkte i merdene. Dette skjer ofte tidligere enn hos vill torsk, trolig som følge av kunstig lys og forhøyet temperatur. Resultatet er at enorme mengder rogn og melke slippes rett ut i fjorden. Fisken i ett enkelt oppdrettsanlegg kan slippe ut flere titalls milliarder egg, noe som skaper en høy risiko for genetisk innblanding mellom oppdrettstorsk og den stedegne kysttorsken. Dette er ikke et teoretisk problem, men dokumentert gjennom flere hendelser og studier. Havforskningsinstituttet har påvist egg fra oppdrettstorsk på gytefeltene til vill torsk, og det er funnet oppdrettsegg både i fjorder og i åpent hav. Erfaringene kan sammenlignes direkte med den veldokumenterte genetiske påvirkningen oppdrettslaks har hatt på villaks, og kysttorsken er like stedegen og sårbar. 

Les mer her:

Fisken i ett eneste oppdrettsanlegg kan slippe ut flere titalls milliarder torskeegg – kystogfjord.no 

Torskerømmingen i Meløy: – Har funnet egg fra oppdrettstorsk i åpent hav 

Fant oppdrettsegg på gytefeltene til villtorsken | Havforskningsinstituttet 

I tillegg til gyting i merdene er rømming et gjennomgående problem. Tidligere forsøk på torskeoppdrett strandet nettopp fordi torsken gnagde seg ut av merdene. Selv om dagens oppdrettstorsk er avlet for en roligere adferd, viser praksis at rømming fortsatt skjer i stort omfang. Rømt oppdrettstorsk vil kunne gyte med vill torsk og spre fremavlede egenskaper som dårligere overlevelse og endret atferd. 

Norcod alene har hatt rømming av titusenvis av fisk, blant annet 27 500 torsk fra ett enkelt anlegg. Dette understreker at teknologien ikke er tilstrekkelig til å forhindre rømming.

Eksempler på dokumenterte hendelser: 

Over 14.000 torsk rømte: – Hendelsen er svært beklagelig | Fiskeribladet 

27.500 torsk rømte fra dette anlegget – 5100 er tatt i gjenfangst 

87.000 torsk har rømt frå oppdrettsanlegg hos Gadus Group i Volda – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio

Dyrevelferd er et annet alvorlig aspekt. Torsk er en bunnfisk som i naturen lever spredt, men i oppdrett tvinges den til å leve tett i overflaten. Tidligere erfaringer med torskeoppdrett har vist omfattende misdannelser, stress og høy dødelighet. Også sykdomsbelastningen er stor. Hos Norcod alene døde rundt 200 000 oppdrettstorsk som følge av virussykdom.
Dette kan vanskelig beskrives som annet enn systematisk dyremishandling.

Dokumenterte eksempler: 

48.000 fisk døde hos Statt Torsk | Finansavisen 

200.000 oppdrettstorsk døde av virus ved Norcod-anlegg – NRK Nordland 

Forurensning fra torskeoppdrett følger samme mønster som annen oppdrettsvirksomhet i åpne merder. Store mengder fiskefekalier og fôrrester slippes direkte i fjorden. Dette fører til nedslamming av bunnen, redusert oksygennivå og tap av biologisk mangfold. Koraller og tareskog er særlig sårbare for slik påvirkning. Over tid kan hele fjordsystemer svekkes.
En film fra Norges Miljøvernforbund viser tydelig hvordan forholdene under merdene står i sterk kontrast til det som kommer frem i miljøundersøkelser utført av oppdretterne selv:
 

Sykdomsproblematikken knyttet til torskeoppdrett er omfattende og alvorlig. Ifølge Veterinærinstituttet kan intensivt oppdrett føre til både kjente og ukjente sykdommer, inkludert virussykdommer som det ikke finnes effektive behandlingsmetoder mot. Slike sykdommer kan spre seg til villfisk og true lokale bestander.

Rapporten: 
 Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk (vetinst.no) 

fra Veterinærinstituttet dokumenterer denne risikoen grundig.
Videre har forskere slått fast at det ikke er tvil om at dødelige virus kan spres fra oppdrettsfisk til villfisk: 

Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk | DN 

Miljø- og helserisiko ved torskeoppdrett i åpne merder 

Behandling av sykdommer i oppdrett innebærer bruk av medikamenter. Disse tilsettes fôret og kan via avføring og fôrspill spres i fjorden. Villfisk som beiter under merdene får i seg disse stoffene. I motsetning til oppdrettsfisk har villfisk ingen karensperiode før fangst, noe som innebærer en potensiell helserisiko for mennesker som fisker til eget konsum. 

Torsk er også utsatt for lus, blant annet skottelus og torskelus. Dette medfører at spredning av lus fra oppdrettstorsk til lokal kysttorsk og andre ville fiskeslag kan føre til lignende utfordringer som lakselus på vill laksefisk fra åpne merder der det produseres laks og ørret. Dersom luseproblemet blir omfattende, må torsk behandles med lusemidler på samme måte som benyttes i oppdrett av laks og ørret. Bruk av slike midler kan resultere i spredning av kjemikalier i fjordsystemet, noe som kan påvirke skalldyr negativt ved kontakt med lusegiftene. 

Et annet problem er at villfisk samler seg under merdene for å spise fôrspill. Dette fører til feilernæring, unaturlig høy fettprosent og redusert kvalitet på fisken. Slik fisk kan bli uselgelige som matfisk for lokale fiskere. Dette er allerede dokumentert fra områder med lakseoppdrett: 

 Villfisk mettes av oppdrettsmat: – Jeg blir rett og slett forbanna – NRK Nordland 

Oppdrettsnæringen trekker ofte frem lokale arbeidsplasser som et hovedargument. Erfaring viser imidlertid at dette i stor grad er overdrevet. Et moderne oppdrettsanlegg med 4–8 merder bemannes vanligvis av 3–5 personer, ofte med ansvar for flere anlegg samtidig. Driften er sterkt automatisert, særlig fôringen, og mye av arbeidskraften leies inn midlertidig fra EØS-området. Den lokale verdiskapingen er dermed begrenset. 

Samlet sett viser både erfaring, forskning og dokumenterte hendelser fra torskeoppdrett idag, samt all tidligere erfaring fra oppdrett av laks og regnbueørret, at torskeoppdrett i åpne merder innebærer uakseptabel risiko for miljø, villfisk, dyrevelferd og lokal mattrygghet. Norges Miljøvernforbund oppfordrer derfor på det sterkeste Osen kommune til å avslå søknaden fra Norcod A/S. Konsekvensene av et ja kan bli irreversible, mens et nei er et valg til fordel for natur, lokalsamfunn og framtidige generasjoner.