Publisert 08.04.2022

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at tillatelsen gitt til Eidfjord Resort for bygging av alpinanlegg og skiløyper på Hardangervidda umiddelbart trekkes tilbake. Vedtaket er fattet på sviktende grunnlag og truer den allerede sårbare villreinbestanden i området. Villreinen står nå på rødlisten over truede arter, og NMF advarer mot ytterligere menneskelig påvirkning som kan forverre situasjonen. I et brev til Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram ber NMF om at Norge tar sitt internasjonale ansvar på alvor og stopper all nedbygging av villreinens leveområder.

Villreinens leveområder presses tilbake:  Menneskelig aktivitet truer arten

Tillatelsen er i sin tid gitt av daværende kommunalminister Monica Meland, etter å ha overkjørt Fylkesmannen Lars Sponheims avslag.

Den 18. April 1981 ble Hardangervidda Nasjonalpark opprettet. Europas største villreinflokker skulle trekke her, slik de har gjort i uminnelige tider og Norge har påtatt seg et “særlig internasjonalt ansvar” for å ta vare på denne bestanden. Tross dette har villreinen nå likevel havnet på den illevarslende rødlisten over truede dyrearter.

En ting er hevet over tvil: Hovedårsaken er menneskelig påvirkning.

Tross opprettelsen av nasjonalparken har presset på Hardangervidda som økosystem fortsatt og på mange områder økt kraftig. Norges Miljøvernforbund (NMF) har sett en “bit for bit” ødeleggelse av den storslåtte naturen Hardangervidda faktisk er, en menneskelig påvirkning som gradvis bryter ned det skjøre økosystemet og en forverring av villreinens levekår i hele villreinens leveområde.

Villreinens normale beskyttelsesmetode mot det meste, er å flytte på seg. For å finne beiter gjennom hele året, er derfor reinens naturlige atferd å vandre til nye eller bedre beiteområder. Nå stenger ny infrastruktur og økt menneskelig aktivitet for de gamle trekkveiene og villreinen har derfor stadig færre muligheter til slike vandringer.

Prinsipielt ønsket Norges Miljøvernforbund (NMF) at også all hyttebyggingen skulle vært stoppet av hensyn til villreinens bevaring, men innser dessverre at prosjektet er kommet for langt til at det kan reverseres. Området der Eidfjord Resort planlegger å etablere alpinanlegg med tilhørende ski og turløyper, kun for menneskers lek/rekreasjon, er derimot ennå ikke tapt.

Dette er et område som villreinen benytter jevnlig, spesielt ved vanskelige forhold andre steder på vidden. Dette er vel dokumentert med bilder og film – senest fra mars 2022. Det er videre nødvendig å peke på at det aktuelle området har vært kalvings- og oppvekstområde tidligere og at dersom villreinen igjen skal få følge sine gamle vandringsmønstre vil de ha behov for området til dette formål igjen. All erfaring tilsier at dersom anleggsmaskinene først kommer inn i området, så er arealet tapt for villreinen for all fremtid. Det nytter ikke å “ta hensyn senere”. Villreinen vil aldri benytte området som før.

Villreinen er sårbar for forstyrrelser og arealinngrep

Villreinen lever svært marginalt. Dette betyr at det skal svært lite til før villreinen blir forstyrret slik at det går på bekostning av dyrenes kondisjon og reproduksjonsevne. Stadige forstyrrelser medfører at tiden som brukes til å spise mat reduseres. Dette fører selvfølgelig til lavere kroppsvekt, noe som igjen gjør villreinen dårligere egnet til å tåle det tøffe klimaet.

I tillegg påvirkes ofte dyrenes reproduksjonssyklus slik at kalvene fødes seinere på året, og de nyfødte får altså en vesentlig kortere beitesesong før neste vinter. Kalvene får da kortere tid til å bygge opp fettreservene som de er fullstendig avhengig av å tære på gjennom vinteren.

Et alpinanlegg av denne størrelsen i full drift, med heiser, tråkkemaskiner, snøscootere og tusenvis av mennesker, vil skremme en stadig mer stresset og underernært villreinstamme tilbake fra et vesentlig større område enn akkurat arealstørrelsen av selve anlegget. Den mest alvorlige trusselen for villreinen i vår tid er akkurat dette, altså nedbygging av dyrenes leveområder

Stans byggingen – la villreinen leve i fred

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at all nedbygging av villreinens leveområder stoppes umiddelbart og at Norge gjør alt for å overholde vårt særskilte internasjonale ansvar for villreinens overlevelse.

Det må ikke lenger bli mulig å få tillatelse til å bare ta “en bitte liten bit” av villreinens område for å tjene penger på “hyttefelt/resorts” eller åpne “turistattraksjoner” på vakre fjelltopper i randsonen… Det skaper utelukkende ytterligere press på villreinens allerede svært pressede areal. (Som kjent…. mange drammer små, gjør det vanskelig å gå…. eller noe lignende… : )

Norges Miljøvernforbund (NMF) oppfordrer på denne bakgrunn Kommunal- og distriktsdepartemenet v/Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram om å, av eget tiltak, umiddelbart ugyldiggjøre/trekke tillatelsen tilbake.

Villreinen fortjener å få leve og ha en fremtid på Hardangervidda! Om vi mennesker ikke kan forholde oss til dette… da er det vi som er på viddene og som bør komme oss bort derfra snarest!

• NMFs brev (PDF)

Published 23.12.2021

When the concession period for wind farms approaches its end, the question arises as to what should happen to old facilities. Sandøy Wind Farm, located on Harøya on the Møre Coast, is such an example. With its concession period ending in 2024, the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is now considering granting a new 25-year license for the facility. Is this a necessity for future energy, or a violation of the principles of sustainability and responsible management?

Sandøy Wind Farm, located on Harøya in Møre og Romsdal, has been in operation since the concession was granted in 1999. We are now approaching the end of this original concession period, which expires on April 1, 2024. In connection with this, the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is considering an application for a 25-year extension – while also proposing to replace the current turbines with larger models.

What should the people of Haramsøya now think if the granted concessions do not have a definitive expiration date? Should we allow wind power facilities that have had their time to continue into the foreseeable future, or is it time to close them down and restore the nature that has been affected? What about all the other controversial projects that have now been pushed through? Fosen, which was ruled illegal by the Supreme Court but which the government allows to continue indefinitely? Øyfjellet, Kjølberget on Finnskogen? Okla on Stadlandet? Frøya? Sørmarkfjellet? Tysvær? Buheii? Lillesand? Is it any wonder that tensions are rising around the country?

When the concession for a wind farm nears its end, we should ask ourselves if it is right to grant renewed permission without a thorough review. In the case of Sandøy Wind Farm, this is not just a matter of energy production, but also of how we manage our nature. If the original concession period expires, should the facility not be closed down and the nature restored? Instead, we see that the concession period is being considered for renewal, despite the fact that 25 years have passed.

This raises larger questions about the practice of renewing old concessions. If we approve that the concessions for wind farms are renewed with extensions and new turbines, without re-evaluating the original commitments, we risk worsening the same challenges that were created under the first permits.

Sandøy is not alone. Several other wind power projects have already been controversial and have caused significant conflict. The Fosen project, which was ruled illegal by the Supreme Court, is still allowed to continue. Other projects, such as Øyfjellet, Kjølberget on Finnskogen, and Frøya, have also been disputed. The conflicts are not just about energy production but also about how these projects impact local communities and nature.

Much of the opposition to wind power projects has come because the concessions are often renewed without public hearings or proper review of the changes in the projects. This has increased mistrust among affected local communities and environmental organizations, who feel decisions are being made behind closed doors.

n its response to the public consultation, NMF has clearly stated that they believe the application for a new concession for Sandøy Wind Farm should be rejected. The association believes the facility should be shut down at the end of the current concession period, and that the nature, particularly the peat bog, should be restored. This serves as an important reminder that environmental considerations must come first when we assess the long-term consequences of such projects.

NMF also points out examples of how the management of wind power projects in Norway has been characterized by a lack of transparency. One example is Smøla, where over 100 sea eagles and several endangered bird species have been killed as a result of the wind farms. Here, the concession was extended without a public hearing, which led to complaints from environmental organizations being dismissed because the deadline had passed.

The question we must ask ourselves in relation to Sandøy Wind Farm is what is truly best for both energy and nature. Wind power is important to meet future energy needs, but it is essential that we simultaneously take care of nature. Norway has vast areas of untouched nature, and it is our duty to protect these areas while developing sustainable energy.

To ensure that we make the right choices, we should consider the long-term environmental impacts before granting renewed concessions. It is important to find solutions that provide energy for the future while preserving biodiversity and natural resources.

• Last ned brevet fra Miljøvernforbundet til Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (PDF)