Publisert dato 06.07.2025

Etter en grundig befaring (26 juni 2025) leverte Norges Miljøvernforbund både politianmeldelse og et formelt krav om full tilbakeføring av naturen langs Beiarelva – et nasjonalt laksevassdrag i Beiarn kommune. De ansvarlige står bak omfattende ulovlige inngrep i sårbar vassdragsnatur. Store deler av elveleiet er ødelagt, laksetrappen er ikke ferdig bygget – og tillatelsen er overskredet på en rekke punkter.

Et nasjonalt laksevassdrag

Beiarelva i Beiarn kommune er et nasjonalt laksevassdrag, et vassdrag som skal ha særlig beskyttelse mot inngrep og forringelse. Derfor reagerer vi i Norges Miljøvernforbund sterkt etter å ha vært på befaring i området, hvor vi har vært vitne til det vi vil kalle grov vandalisering i et særdeles vakkert vassdrag.

I 2023 fikk Beiarelva SA tillatelse fra Statsforvalteren i Nordland til å restaurere en eldre laksetrapp fra 1960-tallet. Det som i utgangspunktet var ment som et begrenset restaureringsprosjekt, har utviklet seg til et omfattende og brutalt naturinngrep – uten lovlig grunnlag.

«Jeg blir forbanna, trist og er helt i sjokk over skadeomfanget som utspiller seg her i Beiarnelva. Denne type naturødeleggelse kan ikke forsvares på noen plan. For en som har sett og befart mange saker er dette soleklart en av de verste» – Ruben Oddekalv, Leder Miljøvernforbundet.

Alvorlige brudd på lovverket

Etter vår vurdering foreligger det klare og grove brudd på både Plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Vi har derfor levert politianmeldelse til både Nordland politidistrikt og Økokrim, der vi anklager Beiarelva SA for:

• Ulovlig bygging innenfor 100-metersbeltet langs elven
• Omfattende naturinngrep uten godkjent søknad eller tillatelse
• Sprenging, veibygging og terrengendringer som bryter med tillatelsens rammer
• Manglende aktsomhet i tråd med naturmangfoldlovens §§ 4, 6, 10 og 11

Blant annet er det bygget en ny vei fra hovedveien og helt ned til elven, med sprengt stein, fjernet vegetasjon og store snuplasser. Det som tidligere var en lukket tunnel med en laksetrapp er nå gjort om til et åpent, sprengt brudd. I tillegg er det sprengt ut ny vei i den øvre delen av tiltaket, helt inntil og til dels inn i elveleiet.

Tillatelse for restaurering, eller nybygg og rasering?

Statsforvalteren ga kun tillatelse til restaurering av en eksisterende laksetrapp. I stedet har tiltakshaver gjennomført nybygging i et vernet område, noe som etter vår oppfatning ikke bare er brudd på tillatelsen, men også en bevisst strategi for å omgå regulering og offentlig saksbehandling.

Vi kjenner til at det i media har vært presentert ulike tolkninger av tillatelsen, men etter gjennomgang av dokumentasjonen og våre observasjoner på stedet, er det vår klare konklusjon at de fysiske inngrepene langt overgår det tillatelsen hjemler. Slik omgåelse av regelverk under dekke av “restaurering” er en alvorlig trussel mot naturforvaltningen i Norge.

Et økosystem i balanse, før vi forstyrrer det

I de øvre delene av Beiarelva, over de naturlige vandringshindrene, har naturen gjennom tusenvis av år utviklet sin egen, skjøre balanse. Her lever arter som er tilpasset kaldt og strømmende vann, insekter som gyter i grus og stein, og sjeldne bunndyr som har funnet sitt lille rom i elvas stille bakevjer. Dette er et annerledes sammensatt økosystem enn det vi finner lenger nede i vassdraget. Her finnes ingen laks, og det skal det heller ikke gjøre.

Når vi mennesker bestemmer oss for å “forbedre” naturen, som å ved å slippe laks opp over fossene, som i tusener av år har fungert som naturlige oppgangshindre ved hjelp av kunstige laksetrapper, bryter vi inn i dette økologiske finstemte samspillet. En stor rovfisk som laks bringer ikke bare med seg egg og gener, men også predasjonstrykk, sykdommer og en total omveltning i næringskjeden. Laksen gyter ofte i de samme områdene som ørreten, smolten og yngel spiser småfisk og bunndyr, og den gytende laksen bringer med seg næringsstoffer som elvens øvre del aldri har hatt fra naturens side. Økosystemet kollapser ikke nødvendigvis over natten, men det forandres. For alltid.

Vi må tørre å stille spørsmålet: Hvem har gitt «oss» rett til å endre livsgrunnlaget for arter som aldri ba om laks som nabo? Fossene i Beiarelva er ikke feil i naturens design – de er beskyttende porter som skiller to forskjellige verdener. Når vi bryter ned disse portene, gjør vi det ikke for naturens skyld. Vi gjør det fordi vi tror vi vet bedre. Det gjør vi ikke, og nok en gang må man stille seg spørsmålet: hvorfor gjør «vi» dette? Er det for naturens skyld, eller fordi «vi» vil ha mer laks å fiske på? Er motivet økonomisk, hvor man vil ha mer omsetning fra fiskekortsalg, eller er det en form for «laksefanatisme» hvor man setter en art mye høyere en andre og er villige til å la laksen trives på økosystemenes bekostning?

Vi i Norges Miljøvernforbund mener at naturens egne grenser må respekteres, ikke overskrides i ønsket om å produsere mer fisk eller «optimalisere» vassdraget til menneskelige behov. Den øvre delen av Beiarelva skal være nettopp det den alltid har vært: et tilfluktssted for arter som trives best uten laksens nærvær. La dem få være i fred.

Vi krever full tilbakeføring og ansvarliggjøring

Vi har derfor fremmet et tydelig krav overfor Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Nordland om:

• Umiddelbar stans i alle videre planer om ny laksetrapp
• Full tilbakeføring av naturen til sin mest mulig opprinnelige tilstand
• Økonomisk og juridisk ansvarliggjøring av tiltakshaver og eventuelle medvirkende instanser

Vi vil understreke at det er naturlige årsaker til at laksen ikke passerer fossene i Beiarelva, laksen har heller aldri vært der. Økosystemet ovenfor disse er annerledes, og en laksetrapp var en feilvurdering fra starten. Nå er det på tide å sette foten ned og rette opp feilen, ikke forverre den.

Også offentlig forvaltning må stilles til ansvar

Selv om Beiarelva SA står som ansvarlig for tiltaket, vil vi også påpeke at Beiarn kommune, Statsforvalterens saksbehandler og den utførende entreprenøren bærer ansvar. Offentlig forvaltning skal være en garantist for forsvarlig arealbruk og vern av nasjonale naturverdier, ikke en tilrettelegger for omgåelse av lovverk. I denne saken får vi fort inntrykk av at statsforvalteren og kommunen jobber iherdig for å skjule at de ikke har vært sitt ansvar bevist og kanskje til og med har forsømt sin plikt ovenfor natur og lovverk.

Naturens rettssikkerhet må styrkes

Vi i Norges Miljøvernforbund vil ikke akseptere at slike inngrep skjer ustraffet. Dette er ikke bare en lokal sak – det handler om hvordan vi som samfunn forvalter vår felles naturarv. Når et nasjonalt laksevassdrag kan utsettes for så grove overgrep, haster det å styrke naturens rettsvern og statens tilsyn med miljøkriminalitet.

Ingen skal kunne ødelegge norsk natur ustraffet. Det skal heller ikke lønne seg å ta seg til rette.