Publisert dato 17.12.2025  Skrevet av: Ruben Oddekalv

Torskeoppdrett truer nå kystens viktigste økosystemer gjennom gyting i merdene, rømming og sykdom, med risiko for varig ødeleggelse av vill kysttorsk og forringelse av hele det marine økosystmet langs kysten. Derfor sier vi et tydelig nei til torskeoppdrett og krever forbud. For laks derimot, der næringen allerede er massiv, kan er flytende lukkede anlegg med rensing et nødvendig kompromiss for å redusere de allerede omfattende skadene. Når det kommer til er det fremdeles mulig å si stopp, mens lakseindustrien er for velletablert. Torsken og økosystemene må beskyttes før det er for sent.

De siste årene har det igjen blitt «populært» å satse på oppdrett av torsk. Det er bemerkelsesverdig, all den tid denne næringen for 15–20 år siden endte i en fullstendig økonomisk og miljømessig fiasko. Den gang var problemene mange og alvorlige: omfattende rømminger, gyting i merdene og store sykdomsutbrudd blant oppdrettstorsken. I dag hevder oppdretterne at disse problemene er løst. Vi i Miljøvernforbundet mener det motsatte, og det kan dokumenteres, igjen og igjen. Torsken gyter fortsatt i merdene, rømming skjer fremdeles, og nylig er sykdommen francisellose påvist ved et anlegg. Nettopp denne sykdommen bidro sterkt til kollapsen sist gang næringen ble forsøkt bygget opp, og vi frykter nå at historien gjentar seg.

Konsekvensene av dette er alvorlige og rammer ikke bare enkeltanlegg, men hele fjordsystemer, kysten og vår felles natur. Likevel presses en ny og ukontrollert oppdrettsnæring frem, uten at myndighetene har lært av tidligere feil.

Hvorfor torskeoppdrett truer kysttorsken – og forskjellen til lakseoppdrett

Miljøvernforbundet vil derfor stanse alt oppdrett av torsk. Forskjellen mellom torsk og arter som laks og regnbueørret er avgjørende. For disse artene jobber vi for lukkede anlegg, fordi det er det eneste realistiske kravet å stille til en industri som allerede er enorm, global og politisk mektig. Torsken står i en helt annen situasjon. Den er enda viktigere for økosystemet langs kysten, ja den er sågar en nøkkelart i kystøkosystemene våre, og den kan gyte direkte i merdene. Når oppdrettstorsk gyter, spres genetiske egenskaper som er avlet frem for rask vekst og lav overlevelsesevne i naturen, egenskaper oppdretterne selv beskriver som «slappere, latere og dummere» fisk, rett inn i bestandene av stedegen kysttorsk. Dette skjer umiddelbart og med potensielt irreversible følger.

Vi mener at kombinasjonen av gyting i merdene og rømming over tid vil føre til en gradvis utryddelse av våre lokale kysttorskbestander, på samme måte som vi har sett med villaksen i mange av landets elver. Lukkede anlegg kunne begrenset noe av skaden, men ikke eliminert risikoen. Systemsvikt, uhell og menneskelige feil vil alltid forekomme. For laks er dette et kompromiss vi kjemper for fordi alternativet er politisk urealistisk. For torsk er situasjonen annerledes: her finnes det fortsatt et handlingsrom til å stoppe utviklingen før skaden er skjedd.

Oppdrett av torsk er nå i rask vekst, uten krav om lukkede anlegg og uten reell kontroll fra myndighetene. Erfaringen viser at det ofte tar flere tiår før myndighetene reagerer, og da først etter at økosystemene allerede er ødelagt. Hvis vi venter på reguleringer og krav som kanskje kommer i fremtiden, vil det være for sent å redde kysttorsken. Derfor sier Miljøvernforbundet et tydelig og prinsipielt nei til all etablering av torskeoppdrett, før historien igjen ender i økologisk kollaps.