Publisert dato 03.12.2025  Skrevet av: Jon Bakke

01.12.2025 var for oss og mange som oss, en vond og skamfull dag. Da startet lisensjakten på ulv. Politikere i et av verdens rikeste land kan ikke akseptere at dette dyret, som de åpenbart hater, har en usedvanlig viktig rolle i økosystemet de lever i. De kan akseptere at 100 tusenvis av sau og andre beitedyr dør i løpet av en beitesesong. Men om noen av disse skulle bli mat for en ulveflokk, da må ulvene dø. 

Julestemning under skuddlinjen

Nedenfor vil vi forsøke å gi et inntrykk av dette enestående dyret. Da er det kanskje mulig å glemme «Rødhette» en stund og se virkeligheten. Ulvene burde ha samme rett til å leve som andre ville dyr. De har sin rolle i naturen og de fyller den fullkomment der de får leve i fred. Men et eldgammelt hat gjør at de drepes, både med og uten myndighetenes velsignelse. 

Vi gleder oss over at det lir mot Jul og et nytt år! For ulvene har helvete nettopp startet. Over hundre av skammens jegere, med hunder, flaggliner, biler og moderne sambands- og våpenutstyr, skal drive organisert slakt til kvoten er tom. Og sann mine ord: de tar nok et par til eller jager dem over på svensk side så de kan bli tatt der. (De skal skyte enda flere ulver enn oss nordmenn om ikke EU stopper dem i tide.) 

Vi setter julestemningen i «halsen» når vi vet hva dette vakre enestående dyret blir utsatt for samtidig som vi «synger» Julen inn, blåser penger som fulle sjøfolk og lover å være glade og snille med hverandre! 

Betaulvene er nummer to på rangstigen og er vanligvis de største og freidigste ulvene i flokken. Deres rolle er å håndheve ønskene til alfaparet og blir sendt av gårde for å rekognosere når det er fare på ferde. 

Lavere rangtrinn finnes også om flokken er stor nok. Jegerne er spesialistene ved jakt på større byttedyr. Ofte hunndyr som er lettere og raskere. Dessuten finnes guvernanter, som kan være enten hunner eller hanner, men er utvalgte spesialister av alfatispen. Lavest rang har på en måte de svært misforståtte omegaulvene. Disse blir ofte stemplet som «askepottulven» Det ser nemlig ofte ut som om den blir jaget og mishandlet av de andre. Men deres rolle i flokken er svært viktig for ulveflokkens overlevelse. De er fredsmeklere. De har ansvaret for å avlede indre spenninger i flokken og minimalisere fiendtligheter. Den tiltrekker seg oppmerksomhet ved å leke, drive med spillopper og oppføre seg som en klovn. Omegaen kan på denne måten roe ned situasjonen, hindre at noen blir skadet og gjenopprette harmonien. Det er vanlig at de blir kjeppjaget av de andre ulvene under måltidet og hundset. Men det er faktisk en del av jobben. Omegaen får sin belønning etter måltidet ved at den får tilgang til høykvalitetsmat som en betaulv har holdt av til den. 

Valper og ungulver får opplæring i livets skole av «guvernanten» sin. Denne ulven er utvalgt av alfahunnen før valpene blir født, og hun har til oppgave å overta omsorgen og opplæringen av valpene når de avvennes i 4- til 6- ukers alderen. Voksne ulver bruker ofte gevirene og beina til døde byttedyr i leken, for å lære valpene hvordan de kan unngå å komme til skade under jakt. Ulver er relativt raske dyr som kan holde en fart på 50 til 65 km/t i opptil en time om nødvendig. De foretrekker likevel å lunte av gårde med en fart på i underkant av 10 km/t. De kan tilbakelegge mer enn 150 km om dagen på jakt etter mat. Ulver i fangenskap kan etter en kort observasjonsperiode lære seg å åpne enkle låser for å få ta i mat. 

Fra legende til skadedyr

Det finnes mange legender om ulven, særlig blant Amerikanske urfolk. Hos dem sies det at dersom man ser en hvit ulv i drømmen eller i virkeligheten, er den sendt som beskytter og veiviser. Noen husker kanskje den hvite ulven i Disney-filmen Balto, men hos urfolkene har denne visjonen en dypere, spirituell betydning. Den symboliserer visdom, styrke og lojalitet, og minner oss om vår forbindelse til naturen og alt levende.

Ulven har en forkjærlighet for vann, og mange urfolk, som Shoshonene, trodde at ulven voktet stien de døde vandret på vei til paradis. De mente at ulven kunne rense den dødes sjel i vannet, slik at sjelen kunne få adgang til det lovede land. Dette gir et innblikk i hvordan ulven ble sett på som en åndelig beskytter, en guide gjennom livets og dødens mysterier.

I dag derimot blir dette majestetiske dyret, som en gang ble opphøyd som åndelig beskytter og symbol på styrke og frihet, nå jaget og utsatt for systematisk utryddelse. Med våre politikeres velsignelse slaktes ulven til randen av utryddelse, et levende symbol på naturens kraft har blitt redusert til et skadedyr i menneskenes vedtekter.

I perspektiv til slutt: Som rovdyr er de enestående. Som drapsmaskiner rekker de ikke oss mennesker til «anklene» engang. Og et lite tankekors til: Ulven dreper for mat, for å overleve! Vi mennesker dreper av grådighet og for sport.