Norges Miljøvernforbund ber Klima- og miljødepartementet om å innføre et forbud mot all kiting og skiseiling i Norges 23 villreinområder gjennom vinterhalvåret. Villreinens bestand er truet på grunn av økt menneskelig aktivitet i områder som har avgjørende betydning for artens overlevelse. For villreinen er det kritisk å ha tilgang til store, sammenhengende områder med ro og uforstyrret beite for å kunne opprettholde sine naturlige trekkmønstre. Menneskelige aktiviteter som skiseiling og kiting forstyrrer dette livsgrunnlaget.

Villreinen har gjennom tusenvis av år utviklet instinktive forsvarsstrategier mot rovdyr, men de tolker også mennesker som potensielle trusler. Skiseiling og kiting, som innebærer stor fart og luftseil som minner om rovfugler, forstyrrer dyrene og utløser fluktreaksjoner som krever mye energi – noe som kan være fatalt i vintermånedene. Møtet mellom skiseilere og villrein blir derfor ofte en stressfaktor for dyrene, som må avbryte beiting og flykte fra områder der de skulle ha hvilt og samlet energi.

Villreinen trenger å bruke store, åpne områder vinterstid for å kunne sikre nok beite, spesielt ettersom de må grave frem maten fra snøen. Menneskelig aktivitet som skiseiling, som foregår utenfor merkede løyper, skaper derfor ekstra utfordringer for dyrene. Skiseileren beveger seg kanskje raskt og ofte uten å være oppmerksom på villrein i nærområdet, men dyrene registrerer aktiviteten og utløser en fluktreaksjon. Slik aktivitet skaper betydelige forstyrrelser, som på sikt kan påvirke overlevelsen til de svekkede vinterflokkene negativt. Dette påvirker også fødselstall og kalvevekter i det etterfølgende året.

Villreinens leveområder presses

Villreinen trenger store og sammenhengende arealer for å kunne opprettholde de lange sesongtrekkene mellom beiteområder. På grunn av menneskeskapte endringer i terrenget, som bygging av veier, kraftlinjer og fritidsboliger, blir villreinens leveområder stadig mer fragmenterte. For dyrene utgjør disse hindringene store barrierer som reduserer muligheten for å bevege seg fritt mellom sommer- og vinterbeiter. Selv små stier kan bli en barriere dersom de brukes av mange mennesker daglig, og i flere av de store fjellområdene, som Rondane og Hardangervidda, ser vi nå en betydelig økning i antallet mennesker som ferdes i merkede løyper.

I mange områder er bruken av merkede stier så stor at villreinen unngår dem helt og sjeldnere krysser slike ruter. Dette bidrar til å redusere tilgjengeligheten til viktige beiteområder, noe som igjen påvirker kondisjon og reproduksjonsevne. Villreinen har i seg selv ingen utfordringer med bebyggelse eller småveier, men intensiteten av menneskelig aktivitet i nærheten av disse hindrer dyrene i å bruke områder de ellers kunne ha tilgang til.

Vinteren er den mest utfordrende perioden for villreinen, og behovet for fred er ekstra viktig i disse månedene. Mattilgangen er ofte begrenset, og dyrene må grave etter beite under snøen. Villreinen er svært sensitiv for forstyrrelser, og selv små bevegelser kan utløse en reaksjon som fører til at de forlater beiteplassen og må begynne matsøk på nytt. Når dyr stadig må forflytte seg, øker energiforbruket, og stresset på kroppen blir større – noe som tærer på de begrensede vinterreservene. Slike forstyrrelser kan ha betydelige konsekvenser, og det er derfor viktig at villreinen får tilgang til uforstyrrede vinterbeiter.

Skiseilere og kitere trekkes gjerne mot store, åpne områder i fjellet, men det er ofte de samme områdene som villreinen bruker til vinterbeite. Menneskelig tilstedeværelse kan da utløse panikk hos dyrene, som flykter fra sine kjente områder – noe som ikke bare stresser dem, men også kan lede til farlige situasjoner som stup eller rasfarlige områder.

Hardangervidda som et prioritert område for beskyttelse

Hardangervidda er et av de mest sårbare områdene, og vi ser et akutt behov for tiltak her. Området sør for riksvei 7 er viktig for villreinens vinterbeite, og det bør derfor gis ekstra beskyttelse. Samtidig kan nordlige områder brukes til fritidsaktiviteter som kiting, da det på grunn av CWD (kronisk skrantesyke) ikke er ønskelig at villrein oppholder seg der. Dette er et eksempel på hvordan vi kan bruke regulering til å ivareta villreinens behov samtidig som vi tillater aktivitet i mindre sårbare områder.

Norges Miljøvernforbund mener det er på tide at menneskers bruk av naturen styres på en måte som prioriterer dyrelivets behov. Allemannsretten er en viktig tradisjon i Norge, men vi må også respektere en form for «allemannsplikt» – en forpliktelse til å verne om naturen og dens arter. Vi ber derfor myndighetene vurdere restriksjoner og reguleringer som både gir mennesker tilgang til naturen og sørger for at viktige naturområder holdes urørte til dyrelivets beste.

Med et stadig økende antall mennesker som benytter naturen, og nye rekreasjonsformer som kiting og skiseiling, er det nødvendig å ta grep for å sikre at villreinen kan leve uforstyrret i sine nødvendige områder. Dette handler om en ansvarlig forvaltning for fremtiden, der vi sørger for at Norges villreinbestand kan overleve og være en del av norsk natur også for kommende generasjoner.

• NMFs brev til Klima- og Miljøderparementet 23.01.2023 (PDF)