Hemmelighold og hastverk - OEDs ønske om å hemmeligholde havvindsøknader
Publisert 05.10.2023
Olje- og energidepartementet (OED) har nylig lagt ut på høring et forslag om å unnta havvindsøknader fra offentlig innsyn gjennom forskriftsendringer. OED begrunner ønsket med at forventede innsynsbegjæringer vil skape betydelig byråkratisk belastning, og at det haster med å gjennomføre endringen. Hastverket er så stort at departementet ser ut til å omgå regelverket de selv er satt til å følge. Norges Miljøvernforbund (NMF) kritiserer forslaget om å unnta søknader om havvind fra offentlig innsyn, og fremhever risikoen for dårligere miljøvurdering og demokratiske prosesser. Den korte høringsfristen skaper bekymring for forhastede beslutninger uten tilstrekkelige økologiske vurderinger.

En høringsfrist på kun 18 dager er et klart brudd på gjeldene regelverk!
I henhold til Utredningsinstruksen, punkt 3-3 om høringer, skal høringsfristen justeres ut fra tiltakets omfang og viktighet, med en norm på tre måneder og minimum seks uker. Videre understrekes det i samme instruks at dersom høringsinnspill eller andre forhold fører til betydelige endringer i forslaget, skal en ny runde med høring gjennomføres.
Kilde: Utredningsinstruksen, Lovdata
På tross av disse kravene gjennomfører Olje- og energidepartementet (OED) nå en høring med en frist på kun 18 dager for å behandle innkomne søknader om havvind. Dette hastverket er ikke unikt – det ser ut til at OED har etablert en praksis med svært korte, lovstridige høringsfrister i saker som gjelder havvind.
En artikkel fra Stat og Styring, som utgis av Universitetsforlaget og støttes av Kommunal- og distriktsdepartementet, gir innsyn i disse prosessene. Her blir det påpekt at regjeringen har forkortet høringsfristen på tildelingsbetingelsene for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II til kun én måned, til tross for bransje- og miljøaktørers rop om raskere saksbehandling.
Kilde: Stat og Styring
Det er kritisk at vi stopper denne prosessen for en nærmere vurdering. Miljøorganisasjoner, inkludert Norges Miljøvernforbund (NMF), motsetter seg sterkt at regjeringen legitimerer regelbrudd med «miljøorganisasjoner» som påstått støtte. NMF avviser på det sterkeste enhver påstand om støtte til et hastverk som truer miljøet og som på uakseptabelt vis forsøker å omgå allmennhetens rett til innsyn og deltakelse i beslutningsprosesser som påvirker miljøet.
Denne høringen, gjennomført av OED og Justis- og beredskapsdepartementet, bryter med regelverket de er satt til å forvalte. Hensikten synes å være å endre gjeldende reguleringer for å forenkle prosesser – på bekostning av offentlig innsyn og en demokratisk prosess som tilrettelegger for en grundig miljøvurdering.

OED Ser bort fra miljøinformasjonsloven
Havvindutbyggingene i Sørlige Nordsjø II, Utsira Nord og andre kommende prosjekter har omfattende miljøkonsekvenser. Myndighetene har imidlertid endret det vanlige forvaltningsregimet fullstendig ved å gi utbyggere både forhåndstiltredelse, prekvalifisering og tildeling før nødvendige konsekvensutredninger er gjennomført. Dette betyr i praksis at store kontrakter med underleverandører allerede kan være inngått før eventuelle miljømessige utfordringer blir kartlagt. Konsekvenser som avdekkes etter slike tillatelser, vil derfor sjelden kunne stoppe et prosjekt, uansett skadenes omfang. Eksempelvis viser det seg at utenlandske myndigheter også kan legge press på norske myndigheter gjennom trusler om kostbare rettssaker dersom utbyggingen møtes med begrensninger der utenlandske selskaper er involvert.
En av konsekvensene denne praksisen kan medføre er for eksempel at alvorlige, permanente skader på viktige gytefelt ikke kan påvirke utbyggingen. Da det handler om milliardbeløp og staten står i fare for å møte søksmål dersom det skulle innføres restriksjoner senere. Det virker derfor som at forvaltningsregimet for havvind er lagt opp slik at prosjektene kan gjennomføres til tross for miljøkonsekvensene som eventuelt blir kjent.
Det er nettopp innenfor dette omvendte forvaltningsregimet at Olje- og energidepartementet (OED) i tillegg ønsker å lovfeste hemmelighold rundt selve søknadsprosessene.
Miljøinformasjonsloven, som skal sikre offentligheten tilgang til miljøinformasjon og mulighet til å delta i beslutningsprosesser som påvirker miljøet, er en viktig del av norsk lov. Loven bygger på Århuskonvensjonen, som Norge signerte i 1998 og ratifiserte i 2003, og skal sikre innsyn i saker med miljømessige konsekvenser. Tekniske spesifikasjoner og detaljer fra havvindsøknadene er sentrale for havmiljøet og dermed underlagt både Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsloven. Til tross for dette nevner OED ikke denne forpliktelsen når de vurderer gjeldende regelverk i kapittel 2.2 i sitt høringsnotat, hvor det ensidig legges vekt på forhold utenfor miljølovgivningen.
Mer av alt som ikke virker - raskere, RePowerEu og Dear Ursula
At regjeringen har hastverk med å bygge ut havvind er ingen overdrivelse. Ambisjonen om utbygging er så stor at miljøhensyn, lover og retningslinjer ofte ser ut til å bli tilsidesatt for å få gjennomført mest mulig utbygging på kortest mulig tid. Samtidig har nye krav og retningslinjer stadig kommet til – det som går igjen er at mye av dette stammer fra EU, der ønsket om raskere tilgang til mer norsk energi enn noen gang er drivkraften.

Statsministerens brev til Ursula von der Leyen – En pekepinn på prioriteringene
Statsminister Jonas Gahr Støres brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen den 20. mai 2022, gir en tydelig indikasjon på regjeringens prioriteringer. Brevet, som åpner med en håndskrevet «Dear Ursula,» er en personlig henvendelse hvor statsministeren lover en utbygging av 30 GW havvind innen 2040, og tilføyer at «en betydelig del av de 30 GW vil være tilgjengelig for eksport til Europa.» Brevet tydeliggjør dermed at hovedfokuset ikke ligger på å styrke energiforsyningen i Norge, men på å imøtekomme EUs energibehov.
I samme brev lover statsministeren også at norske ressurser som CCS, hydrogen, batterier og mineraler vil bli gjort tilgjengelig for å «komplementere og akselerere EUs grønne energitransisjon». Denne strategien indikerer en retning som setter EU-hensyn over hensynet til egne innbyggeres behov, spesielt med tanke på de høye strømprisene som allerede har rammet Sør-Norge etter åpningen av nye utenlandskabler. Dette skjer samtidig som regjeringen gir betydelige subsidier til havvindselskapene gjennom differansekontrakter som garanterer høy strømpris – en kostnad som bæres av fellesskapet. Samtidig proklameres regjeringens innsats for å redusere strømpriser, til tross for de faktiske effektene.
For å utjevne de høye strømprisene i sør, satser regjeringen nå på å utvide linjekapasiteten mellom nord og sør, men dette kan føre til at enda større deler av norsk kraft blir tilgjengelig for eksport. Resultatet kan dermed bli et prisnivå som er høyt over hele landet, i stedet for å sikre rimelig strøm til norske husholdninger.
Samtidig har regjeringen nedsatt en energikommisjon for å vurdere energibehov og utfordringer. Rapporten «Mer av alt – Raskere» skulle sendes på høring, men lenge før denne prosessen ble fullført, var beslutningen om omfattende havvindutbygging allerede tatt. Det virker åpenbart at havvind til Europa har vært hovedfokuset, et inntrykk som forsterkes av at innspill om alternative løsninger, som jordvarme, ikke ble inkludert i rapporten til tross for at slike teknologier kan gi en stabil og miljøvennlig energiforsyning.
Denne situasjonen reiser flere spørsmål rundt regjeringens energipolitikk, der det virker som miljøhensyn og alternative energikilder ofres for å realisere en EU-fokusert strategi i raskt tempo, uten hensyn til konsekvenser for norsk natur, miljø og energistabilitet.
Les mer om denne saken i høringssvaret
Norges Miljøvernforbund sitt høringssvar inneholder grundig informasjon og kritiske vurderinger rundt havvindsatsingen. Det er fortsatt tid til å delta – fristen går ut 13. oktober 2023. Bruk muligheten til å sende inn høringssvar som uttrykker din mening. Du kan gjerne ta inspirasjon fra Miljøvernforbundets eller andres høringssvar, selv uten å gå inn på alle detaljene. Det viktigste er at mange engasjerer seg.
Historien viser at høringssvar kan ha en betydelig påvirkning. Da Nasjonal Ramme for Vindkraft ble lagt ut til høring i april 2019, kom det inn over 5 300 svar, hvorav de fleste var kritiske. Som et resultat ble forslaget trukket av Solberg-regjeringen. I år vurderte Justis- og beredskapsdepartementet også å endre regler som kunne begrense innsyn i offentlige dokumenter, men mer enn 3 300 høringssvar, de fleste negative, stoppet også dette forslaget. Engasjement nytter – hvert svar teller, og det kan bidra til å forme beslutningene som tas i slike viktige saker.