Publisert dato 12.12.2025  Skrevet av: Arnfinn Nilsen

Biocider fra oppdrettsnøter truer livet under havflaten langs norskekysten. Blåskjell i Lysefjorden har dødd i stort antall, og Brynjar Berg kjemper nå i ankesak for å få rettferdig behandling. Saken setter søkelyset på oppdrettsbransjens miljøskader og konsekvensene for marine økosystemer.

Brynjar Berg viser Miljøvernforbundets leder, Ruben M. Oddekalv døde blåskjell ved anlegget sitt i Lysefjorden – Bilde: nmf.no 

Lysefjorden Skjell og Kråkeboller AS vs oppdretsbransjens giftige utslipp

Da blåskjellene i blåskjellanlegget til innehaver av Lysefjorden Skjell og Kråkeboller AS, Brynjar Berg døde startet den lange og utmattende kampen mot de bedriftene som tok fra ham både blåskjellene og levegrunnlaget. Saken går nå inn i en ny fase når ankesaken i Lagmannsretten starter opp 15. desember.

Vi går her gjennom hvorfor denne ikke bare er en blåskjelloppdretters sak, men en sak som i aller høyeste grad kan være avgjørende for alt marint liv langs kysten. Skal alt liv under havflaten virkelig bli alvorlig forgiftet?

Dette dreier seg i all hovedsak om bruken av svært giftige biocider i oppdrettsbransjen som i enorme mengder lekker ut i vannmassene langs hele kysten. Norges Miljøvernforbund, som første organisasjon som tok tak i de mange miljøproblemene fra fiskeoppdrett, har fulgt utviklingen over lang tid og stiller oss fullt bak og støttende i Bergs sak. 

Oppdrettsbransjen har fra sin spede begynnelse vist seg som en svært kynisk bransje som har prioritert vekst og inntjening fremfor hensyn til omgivelsene. Dette har resultert i en etter hvert svært lang liste av miljøproblemer der mange av de verste ødelegger våre marine vannområder og økosystem, der det er selve driftsformen i åpne anlegg som er den direkte årsaken til de alle fleste og verste problemene og konsekvensene. 

Om blåskjell ikke vokser opp til salgbar størrelse finnes det ikke næringsgrunnlag for å drive med blåskjelloppdrett. En kan heller ikke selge mat som inneholder gift – i hvertfall ikke om en har samvittighet. For Berg var det ikke bare blåskjellene som sviktet. Han hadde også anlegg i Lysefjorden i Rogaland ved siden av blåskjellene for oppdrett av kråkeboller, noe som gikk til eksport til gode priser. Etter hvert sviktet også kråkebollene. Også de døde i anlegget. Noe var galt, alvorlig galt. 

Prøver av blåskjell ble sendt inn til analyse, og de kom tilbake med altfor høye verdier av kobber (Cu) og sink (Zn). Det viste seg at de verste hendelsene med forhøyede verdier og massedød av blåskjell hadde topper en til to uker etter at oppdrettsanleggene i fjorden utenfor hadde høytrykksspylt nøtene. Dette gjentok seg regelmessig og alltid påfølgende etter notspylinger ved oppdrettsanleggene utenfor. Voksne skjell kan filtrere flere liter vann i timen og har en reguleringsmekanisme som aktivt motvirker akkumulering, men når nivåene med kobber og zink blir for høye, klarer ikke skjellene å kvitte seg med forurensningen fort nok. Skjellene får vevsforandringer i fordøyelsessystemet som viser klare tegn på at de har blitt utsatt for stort stress. Problemet er at det ikke bare er i anlegget til Berg at blåskjellene dør. Periodevis er det store mengder med døde skjell på berget over alt i fjordsystemet. 

Døde blåskjell langs berget – foto: Brynjar Berg 

Vi har ofte hørt om at tilstanden for blåskjell er så god fordi folk gjerne har observert store påslag med blåskjell som vokser på tauverk, bergnabber etc., men det som gjerne skjer der det er oppdrettsanlegg i nærheten er at de gjerne ikke klarer å bli store, spesielt ikke der det er stor belastning og hyppige notspylinger.  

Bruk av biocider i notimpregnering i oppdrettsanlegg 

Oppdrett i åpne anlegg, som er den aller mest dominante driftsformen, baserer seg på at fisken holdes inne i merdene med åpne nett. Dette for at fisken skal få så mye friskt og oksygenrikt vann som mulig, og fordi alt avfall som fiskedritt (feces) og fôrspill m.m. skal forsvinne ut av anlegget på enkleste og billigste måte. Dette betyr at alle problemer i og fra et oppdrettsanlegg automatisk blir hele miljøet og fjordsystemet sitt problem. For å opprettholde så god gjennomstrømning som mulig impregneres notlinet med biocider bundet i parafinvoks og andre kjemikalier. På grunn av det høye innholdet av fettstoffer i både fôr og avføring fester det seg gjerne et lag av dette på notlinet over tid. Dette gjør at alger og andre organismer allikevel kan feste seg på det giftige notlinet. Etter en stund vokser det så mye at det går ut over gjennomstrømningen til fisken. Løsningen for oppdrettsselskapene blir derfor å spyle notlinet, der den vanligste måten er med en spylerobot som beveger seg over noten og spyler løs alt som vokser med høytrykksdyser. Dermed går det en voldsom giftig sky med alger, malingsflak etc fullt av biocider ut i sjøvannet som sprer seg videre utover i fjordbassenget. Første gang en ny not spyles forsvinner gjerne 40% eller mer av den impregneringen den er satt inn med ut i vannmassene, og for hver notspyling forsvinner stadig mer og mer av impregneringen. Dermed vil noten gro til stadig raskere og raskere igjen, og spylingene kommer stadig hyppigere. 

Kobberbaserte biocider ble tidlig den mest brukte løsninger i alle norske oppdrettsanlegg fra 2005. Fra 2014 med 1130 tonn til toppåret 2019, der det ble brukt 1698 tonn kobber i norske oppdrettsanlegg har dette blitt redusert til 306 tonn i 2023. Dette har vært et alvorlig problem for miljøet langs kysten der organismer som eksponeres for kobbernivåer over tid kan føre til økt dødelighet og/eller reduserer normale fysiologiske prosesser som atferd, vekst, reproduksjonsevne etc. Den store reduksjonen av kobberbaserte impregneringsstoffer burde egentlig vært en positiv utvikling, men de nye stoffene som nå erstatter de kobberbaserte ser ut til å kunne være et enda mer alvorlig miljøproblem enn det kobberbaserte de skulle erstatte. 

Møt tralopyril og sinkpyrithion – de skadelige biocidene som overtar for kobberet 

Disse to biocidene inngår i en stoffblanding som produsenten har gitt navnet econea. Høres tilforlatelig ut som noe som både er harmløst og miljøvennlig. Sannheten er i stedet de stikk motsatte. Tralopyril er klassifisert som et stoff i PFAS-gruppen (evighetskjemikalier), og ett av nedbrytningsproduktene er TFA (trifluoreddiksyre) som også både er svært giftig og svært persistent (brytes ikke videre ned). Det andre biocidet i denne stoffblandingen er sinkpyrithion. Begge disse stoffene er svært giftige, og det er jo egentlig hele formålet med et biocid, å være mest mulig dødelig for de organismene man vil bekjempe. Mens kobber fører til oksydativt stress, denaturering av protein, og hemming av enzymaktivitet virker både tralopyril og sinkpyrithion ved å ødelegge metabolismen i mitokondriene. Det er hovedsakelig to grunner til at to slike stoff settes sammen i en stoffblanding, og det er 1). Være mest mulig dødelig for en bredest mulig mengde forskjellige organismer ved en cocktaileffekt mellom de to, og 2). Nye stoffblandinger kan tas i bruk under EUs overgangsordninger selv om ett av enkeltstoffene skulle være forbudt i bruk enkeltvis. 

Døde blåskjell – foto: Brynjar Berg 

For kobber finnes det grenseverdier i sjøvann, noe det ikke finnes enda for verken tralopyril eller sinkpyrithion. Sinkpyrithion (ZnPT) som ble utviklet som erstatning for tributyltin (TBT) som ble forbudt over hele verden i 1990-årene, og som TBT fører sinkpyrithion til skader på arvestoffet. Mens mengdene kobber på ei impregnert oppdrettsnot måltes i tonn, måles mengdene tralopyril og sinkpyrithion i kilo. For blåskjellene som døde av kobberforgiftning etter perioder med notspyling på oppdrettsanleggene lider fremdeles samme skjebne etter overgangen til tralopyril og sinkpyrithion. Produsenten av tralopyril, Janssen PMP, påstår at halveringstiden på tralopyril er på kun 16 timer ved 9oC, noe som skulle bety at gift som lekker ut fra oppdrettsanleggene ville blitt nedbrutt ganske raskt, og ifølge produsenten selv, kun til ufarlige nedbrytningsstoffer. Dette kan vi ganske raskt konstatere at dette ikke er i tråd med virkeligheten overhodet. Den nylig publiserte rapporten NIVA har utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet; «Miljøskadelige stoffer fra oppdrett og notvaskerier» forteller noe helt annet.  

Både tralopyril og nedbrytningsproduktene ble funnet i alle prøvene i vann, sediment og biota (i organismer), og det de fant også en sterk korrelasjon mellom tralopyril og det giftige PFAS-nedbrytningsstoffet TFA ved både oppdrettsanlegg og notvaskerier. For sinkpyrithion finnes det pr. i dag ingen gode analysemetoder, slik at målingen kun kan detekteres via en generell analyse for samlet menge sink. Det er helt forkastelig at myndighetene tillater fullskala benyttelse av et svært giftig biocid i et enormt volum av oppdrettsanlegg langs hele kysten som vi vet er ekstremt skadelig og som det ikke finnes målemetoder for. Hverken tralopyril eller sinkpyrithion er godkjent for bruk, men er i dag allikevel tillatt tatt i bruk gjennom EUs overgangsordning – inntil de er blitt undersøkt og eventuelt godkjent eller forbudt. Helt forkastelig. Her skulle selvfølgelig både forurensningsloven og naturmangfoldloven §§ 8 -10 med kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, og samlet belastning vært benyttet. 

For sinkpyrithion, som alene ikke er tillatt benyttet i sjøvann finnes det ingen gode målemetoder, mens målemetodene for tralopyril allerede påviser kvantifiserbare nivåer i prøver over LOQ, noe som klart viser at vilkårene etter pesticid-regulativet fra 2014 allerede er brutt. Forutsetningen var at det ikke skulle finnes kvantifiserbare verdier over LOQ i mat eller fôrråstoff.  

Blåskjellanlegget til Brynjar Berg er omgitt av oppdrettsanlegg i fjorden utenfor. 

Havforskningsinstituttet HI har allerede funnet kvantifiserbare verdier i laks, krill, blåskjell, børstemark, svarthå og også i reker. Flere av disse funnene er gjort såpass langt borte fra nærmeste oppdrettsanlegg at produsentens påstander om rask nedbrytningstid er blitt dokumentert og avkreftet for lenge siden. Blåskjell fra store deler av Høgsfjorden og Lysefjorden er jevnlig samlet inn og sendt til analyse. Det har også vært flere tilfeller av massedød av krill som er analysert med innhold av tralopyril.  

Massedød av både krill og svarthå innerst i Frafjord 17.03.2024 – foto: Brynjar Berg 

En ting er når en har en massedød av en art, men når mengder av forskjellige arter dør samtidig er dette et klar tegn på at noe ekstraordinært alvorlig har inntruffet, og det var også situasjonen ved massedøden av krill og svarthå helt innerst i Frafjord den 17.03.2024. Det ble av HI påvist tralopyril i både krill og i mageinnhold (krill) og i lever i svarthåen. Det som er spesielt er at disse to artene befinner seg på helt forskjellig nivå i næringspyramiden, med svarthåen som en topp-predator helt på topp. Den 14.08.2024 var det en ny hendelse med massedød av krill på samme sted, og rett ved siden av krillen lå en ung sel som virket å være klart dårlig. Lengre borte på stranden lå det også en hågjel. Og den 03.09.2024 var det enda en ny massedød med krill på samme sted. 

Ny massedød av krill i Frafjord 18.08.2024 – foto: Brynjar Berg 

Den 22.04.2025 ble det enda en ny massedød med krill, denne gangen ble de funnet på Haugavika i Jøsenfjorden litt lengre nord i Ryfylkebassenget i Rogaland. Der lå det både krill og børstemark på stranden i store mengder, og langs bergene utover i fjorden var det også store mengder døde blåskjell. Det ble sendt inn prøver av alle artene til HI som påviste tralopyril i samtlige prøver. 

Krill og børstemark i massedød, Jøsenfjorden, Rogaland 22.04.2025 – foto: Brynjar Berg 

Observerte massedødshendelser – kun toppen av isfjellet 

Massedød av krill kan i utgangspunktet godt ha naturlige årsaker, mens når vi opplever at store mengder forskjellige arter dør samtidig er det tegn på at det er noe som er alvorlig galt. Og det som kanskje er mest alvorlig er at de tilfellene vi oppdager er kun de hvor de døde individene flyter opp på ei strand der de observeres, men hvor mange arter som dør som aldri flyter opp er det imidlertid praktisk talt umulig å vite. Mengdene med arter som bukker under, dør og synker til bunns og råtner er kanskje det berømte isfjellet der det bare er en liten prosent vi ser over vann, mens mesteparten av isfjellet er usynlig. Uansett er slike massedødshendelser med flere samtidig involverte arter en kraftig advarsel om at noe er fundamentalt galt i våre marine økosystem. Vi er nå i ferd med å forgifte hele kysten vår. 

Miljøvernforbundet på besøk på blåskjellanlegget til Brynjar Berg, innehaver i Lysefjorden Skjell og Kråkeboller AS i Rogaland. Fra venstre; Brynjar Berg, og Norges Miljøvernforbund ved Arnfinn Nilsen, Ruben M. Oddekalv – leder, og Ida Louise Ringdal. 

Ankesaken til Lysefjorden Skjell og Kråkeboller AS 

Ankesaken i Lagmannsretten som starter den 15. desember følges med stor spenning. Miljøvernforbundet har fulgt denne saken tett over lang tid og bistår og støtter Lysefjorden Skjell og Kråkeboller AS ved innehaver Brynjar Berg så godt vi kan underveis. Dette er ikke bare en manns kamp for å få tilbake sitt levebrød, men en alvorlig miljøsak vi bare er nødt til å vinne. De mange og alvorlige konsekvensene av fiskeoppdrett i åpne anlegg er i ferd med å ødelegge liv og bæreevnen til det de marine økosystemene langs kysten vår. Fiskeoppdrett må inn i lukkede anlegg noe aldeles farlig fort før vi når et punkt der skadene ikke kan repareres igjen, og da aller helst i lukkede anlegg i sjø. 

Selv om Lysefjorden Skjell Lysefjorden Skjell og Kråkeboller AS tapte søksmålet mot oppdrettsselskapene som forgifter blåskjellene og kråkebolleproduksjonen hans i Tingretten er det stort håp om at fagdommerne kommer med en mer riktig kjennelse nå i ankesaken. Fra saken var oppe forrige gang er det tilkommet mye nye faktabevis til sakens opplysning. Miljøvernforbundet vil følge saken nøye. 

Massedødshendelser med både sei og krill ikke undersøkt 

Veterinærinstituttet skriver i Villfiskrapporten 2024 om to varsel om funn av flere døde og svimende sei hvor den ene meldingen også omfattet samtidig dødelighet hos krill. Episodene hadde ulike lokasjoner, men var begge i Tysnes kommune i Vestland. Veterinærinstituttets varslet Mattilsynet som fulgte opp med sikte på å få tilgang på materiale som kunne undersøkes. Stranding av krill ble samtidig varslet til Havforskningsinstituttet. Saken forble uløst siden det ikke var tilgang på materiale for undersøkelse. 

https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2025/villfiskrapporten-2024 

Tips oss om unormale hendelser med massedød av marine arter 

Veterinærinstituttet oppfordrer publikum til å rapportere observasjon av massedødelighet av marin villfisk og krill til dem på; http://www.vetinst.no/syk-villfisk 

Oppbevar fisk og krill kjølig inntil Veterinærinstituttet tar kontakt. 

Tips samtidig også Miljøvernforbundet på mail til tips@nmf.no slik at vi kan følge opp sakene videre med institutt/myndigheter sånn at vi kan påse at de riktige prøvene blir tatt av det som blir sendt inn. Vi er også interessert i bilder og film som dokumenterer slike hendelser. Viktig å både ta bilder som viser hvor det ligger i forhold til landskapet, og gjerne også bilder som viser omfang og eventuelt nærbilder.