Publisert dato 30.04.2025  Saksbehandler: Arne Roger Hansen

Den 10 April la regjeringen frem sin havbruksmelding som alle har ventet på i lang tid. Her var forventningene store til at vi endelig skulle få en melding som tok naturen og vår felles villfisk på alvor etter 50 år med drift i åpne merder med store alvorlige negative konsekvenser for vårt felles miljø i fjordene, og som utrydder våre stammer av villfisk som et endelig resultat

Brønnbåt henter laks for slakt  Foto: Thomas Bjørkan  Lisens: CC BY-SA 3.0

Regjeringen svikter kysttorsken fullstendig

Regjeringen øker takten og legger nå til rette for en ytterligere eskalering av torskeoppdrett, prisen betaler kystøkologien og felleskapets ressurser. Som om man ikke har lært noen ting av alle feilene fra laksenæringen fortsetter regjeringen å tilrettelegge systemet for stadig vekts i torskeoppdrett. Når vi gjentatte ganger skriver til regjering og departement og advarer mot effektene fra oppdrett av torsk svarer de med at de vil ha mer, noe havbruksmeldingen med all mulig tydelighet viser. Dette er en hån mot både kysten, villtorsken, kystøkologien og alle som investerer tid i å bevare en frisk og levedyktig kyst i Norge.

Alle miljøproblemene vi kjenner så alt for godt fra lakseindustrien er godt representert i torskeoppdrettsindustrien og belastningen på de allerede overbelastede fjordene våre vil øke dramatisk.

Når regjeringen den 10 April la frem sin havbruksmelding var forventningene store til at vi endelig skulle få en melding som tok naturen og vår felles villfisk på alvor. Etter 50 år med drift i åpne merder med store alvorlige negative konsekvenser for vårt felles miljø i fjordene, og som utrydder våre stammer av villfisk som et endelig resultat hadde vi et sterkt håp om at regjeringen ville ta naturens side.

Norges Miljøvernforbund (NMF) var spesielt forventningsfulle til at Regjeringen skulle ta våre, og også forskernes advarsel på alvor om at det «Det nye oppdrettseventyret» med stadig mer oppdrett av torsk med stor sannsynlighet har store negative innvirkninger på kysttorskstammene. NMF har her i flere omganger påpekt at torskeoppdrett rett og slett ikke har livets rett, og bedt om en full stopp av alt oppdrett av denne fiskearten.

Men her ble skuffelsen stor. Ikke et eneste ord om torskeoppdrett i den 100 sider lange rapporten som for det meste handler om lakselus., dødelighet i merdene, og om hvordan denne industrien skal kunne vokse hvis de får orden på de 2 parameterne lakselus og dødelighet.

Tvert imot så leser NMF meldingen slik at regjeringen har et mål om å fjerne kravet om å søke konsesjoner med spesifikke arter. En skal altså kun kunne søke om en akvakultur tillatelse uten å måtte spesifisere hvilke arter, eller mengde fisk en ønsker konsesjon for. Videre mener NMF at dette også kan føre til at en kan bytte mellom arter en oppdretter kan oppdrette, hvis alle de andre kriteriene fra overordnende myndigheter som utslippstillatelse, lusegrenser etc.. er godkjent. Altså, sliter oppdretter med å holde seg innenfor lakselus grensene med oppdrett av laks og ørret, så kan de lett bytte om til å oppdrette torsk som lakselusa ikke setter seg på.

Sitat Havbruksmeldingen ;

Det vil fortsatt være krav om tillatelse etter akvakulturloven for å drive med akvakultur. Ak-vakulturtillatelsen skal etter forslaget gi rett til akvakulturproduksjon i et bestemt geografisk område, men vil ikke inneholde mengde- eller artsbegrensninger.

Vanlig torsk fisket langs kysten  Foto: Arnstein Rønning   Lisens:CC BY-SA 3.0

Hva har NMF gjort tidligere og hvorfor er torskeoppdrett så farlig?

Slik vi ser det utgjør torskeoppdrett en stor trussel mot norsk villfisk, kystøkologien, vår kystkultur og vår unike kyst.

Regjeringen innser tydeligvis ikke alvoret med å ha en overhengende risiko for innblanding av fremavlede meget dårlige egenskaper fra degenerert oppdrettstorsk inn i våre ville torskebestander. Nå har det vært flere massive rømminger der bransjen med all tydelighet har bevist at de ikke er modne nok til å håndtere en så viktig art som torsk. 87000 gyteklar oppdrettstorsk rømte fra et anlegg i Volda, og i Meløy ble det fisket opp mengder med rømt gyteklar oppdrettstorsk samtidig som selskapet ikke ville vedkjenne seg at det hadde rømt fisk fra deres anlegg. Først da fiskeridirektoratet gentestet torsken fra å stamme fra Norcod sitt anlegg i Meløy innrømmet de at fisken kom fra deres anlegg. Videre så rømte det i senere tid 22000 torsk også fra et Norcod anlegg i Nesna kommune. Alle disse hendelsene er anmeldt av NMF. Se lenker. (Merk, anmeldelsene er gjort før en viste hvor mye torsk som rømte )

PDF :Torskerømming Meløy Kommune

PDF: Torskerømming Nesna Kommune

Se regjeringen sitt svar til oss når vi sendte inn en bekymringsmelding om skadene vi vet kan oppstå ved oppdrett av torsk her.

PDF: Svar på hendvendelse om torskeoppdrett fra fiskeridepartementet

Deformert torsk fra oppdrett  Foto: NMF

Gyting i Merdene:

Oppdrettstorsk er kjent for å gyte i merdene, trolig på grunn av de uvanlige miljøforholdene med høye temperaturer og mye lys. Dette fører til at store mengder rogn og melke fra opp-drettstorsken strømmer ut i fjorden, og den stedegne kysttorsken vil da bli gen innblandet med en type torsk som overhodet ikke hører til i fjorden. Dette vil igjen over tid, føre til at den stedegne kysttorsken kan dø ut. (Se link)

Fisken i ett eneste oppdrettsanlegg kan slippe ut flere titalls milliarder torskeegg – Kyst og Fjord

Forskjellen og de negative følgende for den ville torskestammen, er de samme som ved inn-blanding av oppdrettslaks i den stedegne villaksstammen. Kysttorsk er stedegen i samme grad som villaks.

Oppdretterne forsøker etter fattig evne å styre kjønnsmodning og gyting ved bruk av, og ma-nipulering av lyset fisken utsettes for. Når styring av lys er et av de viktigste verktøyene for å unngå at torsken blir kjønnsmoden og gyter, ligger mye til rette for at både teknisk og men-neskelig svikt vil kunne føre til gyting og sterk genetisk forurensing av den unike kysttorsken, dette har man flere eksempler på fra tidligere forsøk.

Det hevdes fra oppdrettshold at den torsken man i dag ønsker og drive oppdrett på er gene-tisk tilpasset/avlet frem slik at den er «litt latere, dummere og slappere», og vokse raskere enn sine ville venner. Dette er kunstige fremavlede egenskaper man absolutt ikke vil ha inn-blandet i den unike ville fjord og kysttorsken. ( link )

Her er dei norske torskane (forskning.no)

Regjeringen la nylig ut et høringsnotat på gyting i merdene.

Her er NMF sitt innspill :

PDF: Høringsvar Gyting i Merdene

Bildet: Oppdrettsanlegg  Foto: Marius Fiskum  Lisens: CC BY 3.0

Rømming av Torsk fra merdene:

Rømning av torsk i åpne merder var også et stort problem ved tidligere forsøk på oppdrett av torsk, da den gnagde seg ut av merdene med de samme negative problemene med gyting for den stedegne torskestammen. Selv om dagens oppdrettstorsk er avlet frem for en «rolige-re» adferd, vil selvsagt rømninger skje også i dagens oppdrett av torsk, noe som vi har vist til vedrørende Meløy Volda og Nesna. Disse tilfellene er selvsagt ikke de siste vi får høre om i fremtiden.

Rømt torsk vil raskt tilpasse seg de lokale forholdene og vil delta i den sesongstyrte gytingen sammen med sine ville artsfrender. Denne rømte torsken vil da spre sine gener år etter år blant den stedegne torskestammen, med store negative følger og med høyere overlevelses-grad en ved gyting i merdene.

Hvis man drar paralleller til oppdrett av anadrom laksefisk som rømmer i stort antall hvert eneste år kan også rømming av torsk hevdes å være enda mer dramatisk. Anadrom fisk må tross alt i tillegg til å rømme ta seg opp i et lakseførende vassdrag og forsere den hindringen elvevandring kan utgjøre, mens oppdrettstorsken jo faktisk rømmer rett ut i fjordene som brukes til gyting av den lokale kysttorsken.

Dyremishandling:

Å oppdrette torsk er dyremishandling i lik linje med oppdrett av oppdrettslaks og oppdretts-ørret. Fra oppdrett av laks vet man at 20% av utsatt fisk dør som følge av dårlig dyrevelferd før de når slakteklar størrelse. Dette er oppsiktsvekkende høye tall, særlig tatt i betraktning at oppdrettsindustrien har «finpusset» metodene sine over 60 år med oppdrett av laksefisk. Hvordan vil dette tallet bli for torsken som man egentlig kan veldig lite om? For ikke lenge siden døde det 48000 tusen torsk fra et anlegg eid av Statt Torsk. (se link)

48.000 fisk døde hos Statt Torsk | Finansavisen

Torsken er ingen utpreget stimfisk og vil oppleve trengselen i merdene som et stressmoment. Når arter som ikke er stimfisk går tett i tett øker sjansene for sår, skader, og påfølgende syk-dom og smitteutbrudd. I tillegg til problemene dette skaper for fisken i merdene, er dette også smitte som vil spre seg til vill torsk i fjorden. Torsk er en bunnfisk, og i oppdrett blir den tvunget til å leve tett sammen i overflaten. Dette gir økt eksponering for sykdommer, smitte, og betydelig sjanse for fysiske misdannelser som følge av trykkforskjell etc.

Tidligere forsøk på torskeoppdrett viste store utfordringer med misdannelser hos fisken, hvor så mye som 50% kunne ha store fysiske skavanker. (Se bilder)

Forurensing:

Forurensingen fra merdene i torskeoppdrett vil proporsjonalt sett være den samme som ved annet oppdrett av fisk. Her vil det strømme fiske skit og for rester i tonnevis ut i fjorden hver dag hele året igjennom, med nedslamming av bunnforholdene i store områder under og rundt slike anlegg som resultat. Eventuelle korallforekomster og en rekke andre arter som lever i bunnfaunaen i norske fjorder er meget sårbare for bare små forandringer ved bunn-forurensing.

Også tang, tare, og annen vegetasjon er sårbare ved slam på avveie, og disse eksponeres ved at slammet fraktes rundt med strømforholdene. At vegetasjonen ikke tåler selve slammet påvirker ofte store områder rundt anleggene, men også havbunnen under og rundt anlegget blir sterkt forringet, tildekket med slam og kvelt. Oksygennivået i området vil også gradvis synke ved slike utslipp av organiske stoffer, slik at en risikerer at livet i en stadig større del av området sakte men sikkert vil dø ut. Vedlagt film fra NMF som viser forhold under merde-ne vs. de miljøundersøkelsene oppdretterne selv oppgir. Torskeoppdrett vil selvsagt pøse ut like mye fiskeskit og forspill som annet oppdrett av fisk. (se link)

MS Miljødronningen vs. MOM B 2 1280×720 – YouTube

Sykdommer :

Torsken kan rammes av ulike patogener, både bakterier, virus og parasitter. For eksempel er det påvist nodavirus på torsk, men man vet ikke om det utgjør noen stor fare for fisken. Vi vet ellers svært lite om patogener og sykdom i torsk, og dersom oppdrett av torsk vokser i om-fang vil nye sykdomsutfordringer helt sikkert dukke opp. I 2004 forårsaket en bakteriesyk-dom stor dødelighet i norsk torskeoppdrett.

Bakterien Francisella noatunensis ble etter hvert hovedproblemet i torskeoppdrett. Den gir sykdom hos torsken og kan ikke behandles med antibiotika, fordi den lever inne i cellen hos fisken. Det finnes heller ingen vaksine mot sykdommen. Bakterien ble også observert hos rømt torsk, med potensiale til å spre seg til ville torskestammer. (se link) Et intensivt opp-drett av torsk kan på sikt føre med seg betydelige problemer med smittsomme sykdommer. Disse kan være forårsaket av allerede velkjente smittestoff (agens), kjente agens med endret uttrykksform (f.eks. mer aggressive varianter), agens som er kjent fra andre arter og som tilpasser seg torsk, eller hittil ukjente agens. De forventes hovedsakelig å representere en trussel for næringa selv, men vil også kunne true ville bestander.

Torskeoppdrett | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Akutte problemer forventes i første omgang å bli bekjempet med kjemiske midler der dette er mulig (bakterie og parasittsykdommer). På sikt vil dette ikke være en akseptabel strategi.

For endel sykdommer, særlig sykdommer forårsaket av virus, kan man under ingen omsten-dighet basere seg på kjemiske kontrollmetoder. Virussykdommer kan bli en alvorlig trussel for et bærekraftig oppdrett av torsk. Det fryktes at kontroll med virussykdommer vil bli svært vanskelig med mindre man allerede i dag etablerer fornuftige rutiner for å begrense omfanget. (Veterinærinstituttet) (Se vedlagt link til rapport)

Hos oppdrettslaks og oppdrettsørret i åpne merder sliter man med ikke mindre enn 16 kjen-te sykdommer. Sykdommer som alle kan spre seg til villfisk som også vil bli syk og dø. Disse sykdommene behandles med en rekke forskjellige medikamenter, som igjen vil strømme ut i sjøen ved avføring fra den behandlede laksen.

Disse medikamentene blir tilsatt via foret som også vil bli spist av villfisken som følge av fòr-spill. I gjennomsnitt opererer et oppdrettsanlegg med så mye som 7 % fòrspill. Dette er enorme mengder, som vil synke igjennom merdene.

Og som igjen vil bli spist av villfisken som står og beiter under merdene. Det er ingen ting som tilsier at ikke torsken også må behandles med flere ulike medikamenter mot en rekke sykdommer, slik at problemene for villfisken med inntak av slike medikamenter blir de samme som når villfisk spiser spillfòr fra laks og ørret oppdrett. En medisinert fisk er ikke lov å selge til mat for mennesker, men må stå i en god del tid og sulte etter medisinering for å gå seg «fri» for medikamentene. Villfisken har selvsagt ikke denne muligheten før vi mennesker fisker den til mat. På den måten vil også vi som fisker oss en matfisk til middag, få i oss disse ulike medikamentene som var tiltenkt den syke oppdrettstorsken. NMF er sikker på at syk-dommer som oppstår i merdene vil spre seg til villfisken i området med mulige dødelige føl-ger for flere sorter fisk enn torsk, noe som også støttes fra flere forskere. (se link)

Rapport sykdom og virus:

Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk (vetinst.no)

Spredning av virus og sykdom:

Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk | DN

Torskelus og Skottelus:

Som laksen har også torsken lus, både Skottelus og Torskelus er vanlige på Torsk. Særlig skottelus sprer seg også fritt til andre arter, dette gjør at lusespredning til den lokale kyst-torsken og andre arter i fjorden fra oppdrettstorsken kommer til å generere de samme prob-lemene som spredning av lakselus til den ville laksefisk fra de åpne merdene som produserer laks og ørret. Faktisk kan man forvente at forekomsten av lus knyttet til oppdrettstorsken blir enda mer dramatisk enn lusesituasjonen for laks.

Lakselus trenger tross alt laksefisk for å eksistere mens lusene knyttet til torsken vil kunne ta til takke og spre seg fritt blant et langt større antall potensielle verter, som attpåtil «henger» rundt anleggene for å beite spillfor og avføring. Når luseproblemene blir for store, må også torsken behandles med lusegifter lik i oppdrett av laks og ørret. Lusegifter som igjen vil spre seg i fjorden og drepe skalldyr som kommer i befatning med disse giftene. Lusegifter og me-dikamenter vil også spre seg i næringskjeden, hvor den kan ende opp på matfatet til de som fisker i fjorden for matauke. Utstrakt bruk av leppefisk er heller ikke en akseptabel metode, både på grunn av dyrevelferd for leppefisken, leppefiskens økologiske funksjon i havet og av etiske hensyn.

Villfisken beiter på oppdretts for:

NMF er også bekymret for villfisken som samles under anleggene for å beite på fòrspill. Fisk som beiter under oppdrettsanleggene får redusert kvalitet, og både lokale hobbyfiskere og yrkesfiskere vil berøres negativt av dette. Tidligere studier har dokumentert at det i snitt står 10,2 tonn villfisk representert av 16 forskjellige arter rundt hvert oppdrettsanlegg. Påvirk-ningen på det lokale økosystemet er massiv.

Fisk fisket i nærheten av oppdrettsanlegg vil heller ikke kunne selges som matfisk av de loka-le fiskerne, både grunnet forringet kvalitet, men også som følge av usikkerhet rundt medisi-nering, lusegifter og tilbakeholdelsestid. Villfisken spiser seg rett og slett feite og dvaske ved å spise oppdretts for.

Noe det finnes flere eksempler på fra fisk som har beitet under merdene med oppdrettslaks og ørret. (se link)

Oppsamlingen av villfisk under anleggene vil også i stor grad kunne føre til økt spredning av lakselus og sykdommer.

Villfisk mettes av oppdrettsmat: – Jeg blir rett og slett forbanna – NRK Nordland

Arbeidsplasser ved oppdrettsanlegg:

Oppdretterne lokker alltid med masse lokale arbeidsplasser. De tallene de kommer med viser seg gang på gang å være helt urealistiske. På et normalt oppdrettsanlegg med 4-8 merder jobber det kun 3-5 personer som også ofte røkter flere anlegg. Det meste av arbeidet er digi-talisert i forhold til hva en trengte av arbeidskraft til f.eks. foring av fisken tidligere. Nå er det automatiserte forings maskiner som gjør jobben. I tillegg ser man at det ofte at det er innleide arbeidere gjennom EØS avtalen som blir ansatt, da disse har helt andre krav til lønn og ar-beidstider enn det norske arbeidere har. (se link)

Østeuropeere er den perfekte utenlandske arbeider | FriFagbevegelse

En faktor man heller ikke skal se bort ifra er at etablerte oppdrettsanlegg også har en negativ effekt på andre næringer, som eksempelvis lokale fiskere, turistnæring ol., disse arbeidsplas-sene blir ofte negativt påvirket i så stor grad at de i praksis fordrives fra områdene. Samdrift mellom oppdrett og andre næringer er ofte vanskelig i praksis. (se link)

Vi har avgitt nok områder – Folkebladet

Artikkel Dagbladet hvor fiskerne fortviler over situasjonen:

– En økologisk katastrofe

NMF krever på bakgrunn av disse punktene hver for seg og i sum at alle nye og tidlige-re omsøkte konsesjoner for oppdrett av torsk i åpne anlegg avslås/forbys og at man snarest pålegger eksisterende konsesjoner å slakte ut.

Norskekystens økosystemer tåler ikke et nytt «oppdrettseventyr» i form av torske-oppdrett.