Torskeoppdrett truer havet: Kritisk fare for både villfisk og økosystem

Publisert 09.02.2022, Oppdatert 07.03.2023.

Torskeoppdrett utgjør en stor trussel mot Norsk villfisk og vår unike kyst. Rømninger av oppdrettstorsk har allerede ført til genetisk forurensning av stedegen torsk og svekkede bestander. Til tross for tidligere miljøskader, vil regjeringen nå tillate videre vekst av torskeoppdrett, noe som kan ødelegge villtorsken for alltid. Miljøvernforbundet krever umiddelbar stans i all torskeoppdrett for å beskytte våre unike fiskebestander og sikre et bærekraftig havmiljø.

Torskeoppdrett truer havet: Kritisk fare for både villfisk og økosystem 1

Oppdatering Mars 2023

Regjeringen har mottatt en henvendelse fra Norges Miljøvernforbund, som uttrykker dyp bekymring for miljøkonsekvensene av torskeoppdrett, særlig knyttet til rømming og genetisk innblanding i ville torskestammer. Her er regjeringens svar:

Vi viser til e-post 25. januar 2023 fra Norges Miljøvernforbund. Norges Miljøvernforbund uttrykker bekymring, særlig for rømming av oppdrettstorsk og for gytemoden oppdrettstorsk. Norges Miljøvernforbund støtter et forslag om at behandling av nye tillatelser og lokaliteter for torskeoppdrett inntil videre stilles i bero, og ber om opphør av tildeling av vederlagsfrie tillatelser til torskeoppdrett, samt at eksisterende anlegg tømmes og brakklegges raskest mulig.

Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst i torskeoppdrett. Det er krav i regelverket om at torskeoppdrett skal være miljømessig forsvarlig, og hver enkelt lokalitetssøknad vurderes i lys av bl.a. påvirkning på miljøet. I tillegg er det ulike forskriftskrav rettet mot miljøpåvirkning i alle stadier av produksjonen av oppdrettstorsk. Havbruksutvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av dagens tillatelsessystem i havbruksnæringen. Utvalget skal blant annet vurdere målsettingene for tillatelsesreguleringene og hvordan det kan tilpasses eksisterende og nye utfordringer.

Regjeringen skjønner tydeligvis ikke alvoret med å ha en overhengende risiko for innblanding av gener fra degenerert oppdrettstorsk inn i våre ville torskebestander. Nå har det vært massive rømninger der bransjen med all tydelighet har bevist at de ikke er modne nok til å håndtere en så viktig art som torsk. 87.000 gyteklar oppdrettstorsk rømte fra et anlegg i Volda, og i Meløy ble det fisket opp mengder med rømt gyteklar oppdrettstorsk samtidig som selskapet ikke ville vedkjenne seg at det hadde rømt fisk fra deres anlegg. Først da Fiskeridirektoratet gentestet torsken til å stamme fra Norcod sitt anlegg i Meløy innrømmet de at fisken kunne være fra deres anlegg, men fremdeles benekter de at fisk kan ha rømt fra deres anlegg.

Det er nettopp i en slik setting at regjeringen nå i et brev til Miljøvernforbundet den 07.03.2023 sier at “Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst i torskeoppdrett”. Det har tatt hundretusener av år for torsken å tilpasse seg, og det tar bare et lite øyeblikk å ødelegge de ville torskestammenes genetikk. Det er kun en løsning som er akseptabel, og det er et umiddelbart totalforbud mot all oppdrett av torsk.

Oppdatering Februar 2023

Den katastrofen vi fryktet for torskeoppdrett har dessverre nå blitt en realitet. I løpet 2022 var det største antallet rømt fisk langs kysten ikke lenger laks men oppdrettstorsk. Rømninger av oppdrettslaks har allerede blitt en stor katastrofe dere flere unike laksestammer allerede har blitt ødelagt av innblanding av genetisk materiale fra degenerert oppdrettslaks.

Nå står våre viktige torskestammer (torsk, skrei og kysttorsk) i ferd med å bli ødelagt på samme måten. Ingen fiskeslag har vært viktigere for Norge og bosetningene langs kysten enn nettopp torsken. Den har gitt mat og livsgrunnlag gjennom tusenvis av år og har i tillegg vært selve grunnsteinen for våre mange kystsamfunn og også en viktig økonomisk næring for hele landet. Også for økosystemene i havet og i fjordene våre er torsken særdeles viktig for den økologiske balansen. Nå risikerer vi at vi å miste torsken vår.

Titusenvis av års tilpasning til et liv i våre farvann kan gå tapt når degenerert oppdrettstorsk nå gyter i åpne merder, rømmer og blander seg med de ville torskestammene. Alt dette for kortsiktig profitt av en særdeles kynisk bransje som gjennom de siste tiår har bevist at de ikke klarer å håndtere miljøproblemene med oppdrett. Antallet rømninger viser at denne bransjen ikke er moden for å håndtere oppdrett av fisk, og nå ødelegges også de ville torskestammene våre. Fiskere som får rømt oppdrettstorsk forteller om fisk som ser syk ut, misdannet og enkelte klager på at fisken lukter kloakk.

Torsken som oppdrettes nå har mange generasjoner videre degenerering fra den oppdrettstorsken man prøvde seg på for 15-20 år siden. Det er absolutt ikke slik fisk vi ønsker skal gyte sammen med våre ville torskestammer. Når oppdrettsgenene først har kommet inn i kysttorsk og skrei er det ingen vei tilbake. Torsken kan fort være ødelagt for alltid.

Torskeoppdrett truer havet: Kritisk fare for både villfisk og økosystem 2

Det har aldri noensinne vært så ille som nå..

Problemet med rømming av oppdrettstorsk har igjen fått stor oppmerksomhet, og flere alvorlige tilfeller illustrerer de dramatiske konsekvensene dette har for norske fjorder og villfiskbestander.

I en av de største rømmingene på lenge rømte 87.000 oppdrettstorsk fra anlegg i Volda, men bare 408 fisk er så langt blitt fanget inn igjen. Frykten er stor for at disse oppdrettstorskene vil gyte med villtorsk og forårsake genetisk forurensning. Ifølge en rapport fra NRK (14. desember 2022) er dette bare ett av flere tilfeller som har rystet både miljøforkjempere og fiskere.

I Meløy kommune i Nordland har fisker Lars-Gøran Ulriksen slått alarm etter å ha fått garnene fulle av rømt oppdrettstorsk. I januar fisket han opp mellom 70 og 80 kilo daglig, og ved å fiske nær et oppdrettsanlegg fikk han til sammen 1.500 kilo oppdrettstorsk. Han kontaktet Fiskeridirektoratet, som nå undersøker saken (NRK, 18. januar 2023).

I februar 2023 ble Norcod i Meløy pålagt å nødslakte oppdrettstorsk etter at fisk i merdene ble funnet å være kjønnsmoden. Dette skaper en betydelig risiko for ukontrollert gyting og genetisk blanding med villfisk. Fiskeridirektoratet har krevd slakting av to merder og videre kontroll av resten, men risikoen for at torsk allerede har rømt og formert seg forblir høy (Fiskeridirektoratet, 3. februar 2023).

Til tross for gentesting som viser at rømte fisk i Meløy stammer fra Norcods anlegg, benekter selskapet ansvar og hevder de ikke har funnet tegn på skader i garnene. Dette mønsteret har blitt stadig mer synlig i bransjen, der rømninger ofte skjer uten at selskaper innrømmer eller melder fra. Bransjen ser i mange tilfeller ut til å prioritere økonomiske hensyn over miljøansvar, noe Norcod selv bekrefter ved å hevde at hendelsen vil ha «minimal økonomisk påvirkning» (E24, 19. februar 2023).

Dette problemet er ikke begrenset til oppdrettstorsk. I Vadheim, Sognefjorden, rømte hele 35.000 gyteklare oppdrettslaks i oktober 2022. Disse fiskene var også smittet av PD-viruset (SAV3), som kan overføres til villfisk. Rømningen skjedde i gytesesongen, noe som ytterligere forverret risikoen for villaksen. Til sammenligning var det kun 946 laks som ble fanget i hele fjordsystemet i 2021, noe som viser hvor katastrofalt slike hendelser kan være for balansen i økosystemet (Firda, 1. november 2022).

Norges Miljøvernforbund har anmeldt flere av disse sakene og omtaler rømningene som grov miljøkriminalitet. Bransjens tilsynelatende likegyldighet overfor genetisk forurensning og skader på økosystemene vekker alvorlig bekymring. Som Petter Dass en gang skrev: «Skulde torsken os feyle, hvad havde vi da?»

Regjeringen og oppdrettsindustrien står nå overfor et valg: Skal økonomisk vekst i torskeoppdrett prioriteres, eller skal Norges unike kystøkosystemer beskyttes for fremtidige generasjoner?

Torskeoppdrett truer havet: Kritisk fare for både villfisk og økosystem 3

Miljøvernforbundet anmelder nye rømninger og krever umiddelbare tiltak mot torskeoppdrett

Norges Miljøvernforbund (NMF) har gjennom årene konsekvent anmeldt lovbrudd fra oppdrettsnæringen til politiet, men aldri har situasjonen vært mer alvorlig enn nå. Etter rømmingen av 87.000 oppdrettstorsk fra lokaliteten Alida i Volda kommune – en av de største rømmingene på lang tid – har Miljøvernforbundet politianmeldt både Sunnmøre Torsk AS og Gadus Group AS. Også Norcod AS, som står bak rømt oppdrettstorsk i Meløy, og Aller Aqua Norway AS for lakserømningen i Flotneset i Sognefjorden, er anmeldt.

Frekkhetens nådegave fra Gadus Group AS
Etter den massive rømmingen i Volda i fjor høst har Gadus Group AS valgt å skifte navn til Ode og har samtidig fått tillatelse til en ny lokalitet for torskeoppdrett i Aure. Dette skjer kun måneder etter at selskapet forårsaket at 87.000 genetisk degenererte oppdrettstorsk slapp ut i norske fjorder. Dette reiser alvorlige spørsmål om selskapets miljøansvar og holdninger. På sin nye nettside fremmer de høye idealer:

«Everything we do is based on sustainable principles. Our vision is long term, and we will continue to produce in harmony with nature.»
– Ode.no

Realiteten står imidlertid i sterk kontrast til påstandene om bærekraft og naturharmoni. Etter å ha bidratt til omfattende genetisk forurensning av stedegne torskestammer, viser selskapet ingen tegn til anger eller vilje til forbedring. Dette understreker riktigheten av Miljøvernforbundets politianmeldelse av Gadus Group AS.

Nytt brev til myndighetene: Krever stans i torskeoppdrett
Miljøvernforbundet sendte 25. januar 2023 et nytt brev til Nærings- og fiskeridepartementet der de på nytt krever en fullstendig stans i torskeoppdrett. Brevet viser til Norges Fiskarlags henvendelse fra 19. januar 2023, hvor det ble bedt om en midlertidig stans i behandling av nye tillatelser og lokaliteter for torskeoppdrett.

I sitt krav understreker Miljøvernforbundet:

  • Praksisen med å gi vederlagsfrie konsesjoner til torskeoppdrett må opphøre.
  • Eksisterende anlegg må tømmes og brakklegges så raskt som mulig.

Miljøvernforbundet påpeker at dagens oppdrettsmetoder ikke har forbedret seg fra det forrige «torskeeventyret» for 15 år siden, som ble stoppet nettopp på grunn av rømminger og ukontrollert gyting i merdene. De siste store rømningene viser at problemene fortsatt er akutte og uholdbare.

Miljøvernforbundet har aldri vært tydeligere i sine advarsler. Rømmingene truer ikke bare villtorsken, men også hele økosystemene i norske fjorder. Hvis det ikke handles raskt, kan skadene på norske fiskebestander bli irreversible.

Flere og flere søknader om oppdrett av torsk havner nå på kommunens bord for behandling. Bare hos Senja Kommune ligger det nå hele 9 søknader på bordet som gjelder oppdrett av torsk. Også inne i nasjonale laksefjorder ser oppdretterne nå at det er mulig å komme inn med torskeoppdrett, da disse fjordene kun har et forbud av oppdrett av laksefisk. Dette ser vi nå et eksempel på hvor slik oppdrett er inne som forslag til nye akvakulturområder inne i Trondheimsfjorden, hos Levanger Kommune. Her hopper man glatt bukk over, og overser alle de påfølgende miljøproblemene oppdrett i åpne anlegg medfører og som også pårører verneverdiene i de nasjonale laksefjordene.

Torskeoppdrett er og blir en fare for miljø og villfisk langs kysten vår. Forrige gang en prøvde oppdrett på torsk for 10-15 år siden gikk det ikke så bra, blant annet fordi fisken hadde en for aggressiv adferd, med mye rømninger og skader på fisken som resultat. Disse problemene hevder de om driver med torsk nå at de har klart å avle bort igjennom flere generasjoner. Men selv om dette stemmer forblir problemene for natur, miljø og villfisk de samme som forrige gang oppdrett av torsk var et satsingsområde innen akvakultur. Forurensing fra anleggene, sykdommer som smitter til villfisk, spredning av torskelus, kjemikaliebruk til fjerning av lusa, og ikke minst gen påvirkning av den lokale kysttorsken fordi oppdrettstorsken både rømmer og gyter direkte i merdene.

Torskeoppdrett truer havet: Kritisk fare for både villfisk og økosystem 4

Problemene som følger av torskeoppdrett

Gyting i merdene:

Oppdrettstorsk er kjent for å gyte i merdene, sannsynligvis som en reaksjon på unaturlige miljøforhold med høye temperaturer og kontinuerlig lys. Dette fører til at store mengder rogn og melke fra oppdrettstorsken slippes ut i fjordene. Resultatet er en farlig genetisk blanding mellom oppdrettstorsk, som er avlet for unaturlige egenskaper, og den stedegne kysttorsken. Over tid kan dette føre til at den unike kysttorsken forsvinner helt.

Ifølge rapporter kan ett enkelt oppdrettsanlegg slippe ut flere titalls milliarder torskeegg hvert år, noe som er en katastrofe for den naturlige bestanden【Kyst og Fjord】. Problemet ligner det vi ser ved innblanding av oppdrettslaks i villaksstammen – stedegen kysttorsk er like sårbar som villaks for genetisk forurensning.

Oppdrettere forsøker å begrense gytingen ved å manipulere lysforholdene i merdene, men dette er både teknisk og menneskelig sårbart. Svikt i systemene kan føre til storstilt genetisk forurensning. På toppen av dette avles oppdrettstorsken for å være «latere, dummere og slappere» – egenskaper som ikke hører hjemme hos den ville kysttorsken.

Her er dei Norske torskane (forskning.no)

Rømninger:

Oppdrettstorsk har en tendens til å gnage seg ut av merdene, som tidligere torskeoppdrettsforsøk har vist. Selv dagens avlede «rolige» oppdrettstorsk rømmer, og en rømt torsk tilpasser seg raskt de lokale forholdene. Når oppdrettstorsk deltar i den naturlige gytingen, sprer den sine gener til den ville kysttorsken.

I motsetning til laksefisk, som må finne veien til lakseførende vassdrag for å gyte, rømmer oppdrettstorsken direkte ut i fjordene – gyteområdene til den stedegne kysttorsken. Rømming av oppdrettstorsk er dermed enda mer dramatisk for de naturlige bestandene enn tilsvarende problematikk med oppdrettslaks.

Dyrevelferd:

Torskeoppdrett innebærer betydelige dyrevelferdsproblemer. Torsk er en bunnfisk og tilpasset et liv med lavere tetthet enn det som er tilfelle i oppdrettsmerder. Trengselen fører til stress, sår og sykdom. Dette gir høy dødelighet – ved ett anlegg døde nylig 48.000 torsk på kort tid【Finansavisen】.

Oppdrettet torsk viser også en høy andel deformiteter, noe som tidligere forsøk har dokumentert. Så mye som 50 % av fisken kan utvikle fysiske misdannelser, som deformerte kjever («papegøyefisk»), skjelettproblemer og andre skavanker. Disse skadene er delvis forårsaket av unaturlige oppvekstforhold i merdene, som trykkforskjeller ved opphold nær overflaten.

Forurensning:

Oppdrettsmerder for torsk slipper ut store mengder avføring og overflødig fôr som legger seg som slam på bunnen. Dette forringer havbunnen, reduserer oksygennivået og kveler det lokale dyre- og plantelivet. Koraller, tang og tare er spesielt sårbare for slike forandringer. Forurensningen sprer seg også til omkringliggende områder via strømforholdene, og kan påvirke hele fjordøkosystemer negativt.

Sykdom:

Torsken kan rammes av ulike patogener, både bakterier, virus og parasitter. For eksempel er det påvist nodavirus på torsk, men man vet ikke om det utgjør noen stor fare for fisken. Vi vet ellers svært lite om patogener og sykdom i torsk, og dersom oppdrett av torsk vokser i omfang vil nye sykdomsutfordringer helt sikkert dukke opp. I 2004 forårsaket en bakteriesykdom stor dødelighet i norsk torskeoppdrett.

Bakterien Francisella noatunensis ble etter hvert hovedproblemet i torskeoppdrett. Den gir sykdom hos torsken og kan ikke behandles med antibiotika, fordi den lever inne i cellen hos fisken. Det finnes heller ingen vaksine mot sykdommen. Bakterien ble også observert hos rømt torsk, med potensiale til å spre seg til ville torskestammer. (se link) Et intensivt oppdrett av torsk kan på sikt føre med seg betydelige problemer med smittsomme sykdommer. Disse kan være forårsaket av allerede velkjente smittestoff (agens), kjente agens med endret uttrykksform (f.eks. mer aggressive varianter), agens som er kjent fra andre arter og som tilpasser seg torsk, eller hittil ukjente agens. De forventes hovedsakelig å representere en trussel for næringa selv, men vil også kunne true ville bestander. Akutte problemer forventes i første omgang å bli bekjempet med kjemiske midler der dette er mulig (bakterie og parasittsykdommer). På sikt vil dette ikke være en akseptabel strategi.

For endel sykdommer, særlig sykdommer forårsaket av virus, kan man under ingen omstendighet basere seg på kjemiske kontrollmetoder. Virussykdommer kan bli en alvorlig trussel for et bærekraftig oppdrett av torsk. Det fryktes at kontroll med virussykdommer vil bli svært vanskelig med mindre man allerede i dag etablerer fornuftige rutiner for å begrense omfanget. (Veterinærinstituttet) (Se vedlagt link til rapport)

Hos oppdrettslaks og oppdrettsørret i åpne merder sliter man med ikke mindre enn 16 kjente sykdommer. Sykdommer som alle kan spre seg til villfisk som også vil bli syk og dø. Disse sykdommene behandles med en rekke forskjellige medikamenter, som igjen vil strømme ut i sjøen ved avføring fra den behandlede laksen. Disse medikamentene blir tilsatt via foret som også vil bli spist av villfisken som følge av fòrspill. I gjennomsnitt opererer et oppdrettsanlegg med så mye som 7 % fòrspill. Dette er enorme mengder, som vil synke igjennom merdene. Og som igjen vil bli spist av villfisken som står og beiter under merdene.

Det er ingen ting som tilsier at ikke torsken også må behandles med flere ulike medikamenter mot en rekke sykdommer, slik at problemene for villfisken med inntak av slike medikamenter blir de samme som når villfisk spiser spillfòr fra laks og ørret oppdrett.

En medisinert fisk er ikke lov å selge til mat for mennesker, men må stå i en god del tid og sulte etter medisinering for å gå seg «fri» for medikamentene. Villfisken har selvsagt ikke denne muligheten før vi mennesker fisker den til mat. På den måten vil også vi som fisker oss en matfisk til middag, få i oss disse ulike medikamentene som var tiltenkt den syke oppdrettstorsken. NMF er sikker på at sykdommer som oppstår i merdene vil spre seg til villfisken i området med mulige dødelige følger for flere sorter fisk enn torsk, noe som også støttes fra flere forskere. (se link under)

Bakterien Francisella noatunensis : 

Torskeoppdrett | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Rapport sykdom og virus:

Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk (vetinst.no)

Spredning av virus og sykdom:

Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk | DN

Lus:

Som laksen har også torsken lus, både Skottelus og Torskelus er vanlige på Torsk. Særlig skottelus sprer seg også fritt til andre arter, dette gjør at lusespredning til den lokale kysttorsken og andre arter i fjorden fra oppdrettstorsken kommer til å generere de samme problemene som spredning av lakselus til den ville laksefisk fra de åpne merdene som produserer laks og ørret. Faktisk kan man forvente at forekomsten av lus knyttet til oppdrettstorsken blir enda mer dramatisk enn lusesituasjonen for laks. Lakselus trenger tross alt laksefisk for å eksistere mens lusene knyttet til torsken vil kunne ta til takke og spre seg fritt blant et langt større antall potensielle verter, som attpåtil «henger» rundt anleggene for å beite spillfor og avføring.  Når luseproblemene blir for store, må også torsken behandles med lusegifter lik i oppdrett av laks og ørret. Lusegifter som igjen vil spre seg i fjorden og drepe skalldyr som kommer i befatning med disse giftene. Lusegifter og medikamenter vil også spre seg i næringskjeden, hvor den kan ende opp på matfatet til de som fisker i fjorden for matauke.

Torskeoppdrett truer havet: Kritisk fare for både villfisk og økosystem 13

Villfisken beiter på oppdrettsfôr:

NMF er også bekymret for villfisken som samles under anleggene for å beite på fòrspill. Fisk som beiter under oppdrettsanleggene får redusert kvalitet, og både lokale hobbyfiskere og yrkesfiskere vil berøres negativt av dette. Tidligere studier har dokumentert at det i snitt står 10,2 tonn villfisk representert av 16 forskjellige arter rundt hvert oppdrettsanlegg. Påvirkningen på det lokale økosystemet er massiv.

Fisk fisket i nærheten av oppdrettsanlegg vil heller ikke kunne selges som matfisk av de lokale fiskerne, både grunnet forringet kvalitet, men også som følge av usikkerhet rundt medisinering, lusegifter og tilbakeholdelsestid. Villfisken spiser seg rett og slett feite og dvaske ved å spise oppdretts for. Noe det finnes flere eksempler på fra fisk som har beitet under merdene med oppdrettslaks og ørret.

Villfisk mettes av oppdrettsmat: – Jeg blir rett og slett forbanna – NRK Nordland

Arbeidsplasser ved oppdrettsanlegg:

Oppdretterne lokker alltid med masse lokale arbeidsplasser. De tallene de kommer med viser seg gang på gang å være helt urealistiske. På et normalt oppdrettsanlegg med 4-8 merder jobber det kun 3-5 personer som også ofte røkter flere anlegg. Det meste av arbeidet er digitalisert i forhold til hva en trengte av arbeidskraft til f.eks. foring av fisken tidligere. Nå er det automatiserte fòrmaskiner som gjør jobben. I tillegg så ser man at det ofte at det er innleide sesong arbeidere gjennom EØS avtalen som blir ansatt, da disse har helt andre krav til lønn og arbeidstider enn det norske arbeidere har.

En faktor man heller ikke skal se bort ifra er at etablerte oppdrettsanlegg også har en negativ effekt på andre næringer, som eksempelvis lokale fiskere, turistnæring ol. Disse arbeidsplassene blir ofte negativt påvirket i så stor grad at de i praksis fordrives fra områdene. Samdrift mellom oppdrett og andre næringer er ofte vanskelig i praksis.

Konklusjon og krav:

NMF har på bakgrunn av dette krevd at alle nye omsøkte konsesjoner for oppdrett av torsk i åpne anlegg avslås/forbys og at man snarest pålegger eksisterende konsesjoner å innfri en driftsform som er utslippsfri. Torskeoppdrett kommer i tillegg til de miljøproblemene vi allerede har langs kysten med med oppdrett av laksefisk. Norskekystens økosystemer tåler ikke et nytt «oppdrettseventyr».

Miljøvernforbundet jobber iherdig for å forhindre at dette brer om seg. Vår største frykt er at vi får rett i spådommen: først ødela de villaksbestanden, nå vil de ødelegge kysttorsken.

Les mer om denne saken

Torskeoppdrett truer havet: Kritisk fare for både villfisk og økosystem 4
nb_NONorwegian