Villreinens verden på Hardangervidda er i ferd med å krympe. Arealkonflikter, ekstreme jaktmetoder og sykdomstrusselen CWD har satt den ikoniske arten under alvorlig press. Forvaltningen, som skulle beskytte villreinen, har i stedet vært en del av problemet, med tiltak som helikopterjakt og snøscooterutskytning som har gjort mer skade enn nytte. For å sikre villreinens overlevelse trenger den ikke mer inngripe – den trenger fred, store sammenhengende leveområder og tid til å leve uforstyrret.

Villreinen på Hardangervidda, en av Europas mest ikoniske arter står overfor en usikker framtid. Den verdensberømte villreinstammen, som en gang vandret fritt på de store, åpne vidder, har de siste tiårene blitt utsatt for et kontinuerlig press. Fra ekspansjon av infrastruktur som skisentre og gondolheiser, til påtrengende jakt og helikopteruttak, krymper villreinens leveområder raskt. Forvaltningen, som skulle beskytte denne arten, er blitt et problem i seg selv.

Villreinens siste leveområder på Hardangervidda og andre nasjonalt viktige områder, er blitt fragmentert og presset fra alle kanter. Konflikten mellom naturvern og økonomisk utvikling har vært påtrengende og villreinen står midt i stormens øye. Skisenteret i Eidsfjord, gondolheisen til Rossnosplatået i Odda og annen menneskelig aktivitet rykker stadig nærmere villreinens skjøre leveområder. Dette er ikke bare arealkonflikter, men alvorlige trusler mot en art som er helt avhengig av store, sammenhengende områder for å overleve.

I tillegg har sykdommen CWD (skrantesjuke) lagt en mørk sky over villreinens allerede usikre framtid. Skrantesyken er en dødelig sykdom som påvirker hjortedyr og dens spredning har blitt en stor bekymring for forvaltningen av villreinstammen. I møte med denne trusselen har myndighetene tatt drastiske beslutninger for å «beskytte» villreinen, som for eksempel ekstraordinært uttak og helikopterjakt, men slike tiltak er langt fra løsningen. Tvert imot har de ofte skapt mer skade enn nytte.

Villreinbestanden på Hardangervidda har vært på et historisk lavt nivå i flere år. Fra å ha vært en stamme på rundt 10.000 dyr før kalving i 2011, og hele 25.000 på vinteren på 1960- og 80-tallet, er dagens bestandsestimater på Hardangervidda ventet å ligge på bare 4.500 dyr etter høstens jakt. Dette er dramatiske tall som viser en art i krise.

De siste årene har forvaltningen vært preget av et ekstraordinært uttak av villrein i Hardangervidda og andre grenseområder. I 2018 ble hele villreinstammen i Nordfjella sone 1 skutt ut som et forsøk på å hindre spredning av CWD, men dette ble raskt kritisert av naturvernorganisasjoner. Ikke bare fordi uttaket ikke adresserte de underliggende problemene, men også på grunn av de dyrevelferdsproblemer som fulgte med jakten. Helikopterjakten i Nordfjella, som pågikk i flere måneder, førte til dyrevelferdsskader og skadeskyting, noe som har fått stor kritikk fra både Norges Miljøvernforbund (NMF) og andre aktører.

NMF har lenge argumentert for at forvaltningen av villreinen ikke kan baseres på ekstreme tiltak som jakt med helikopter og snøscooter, som fører til unødvendig stress og lidelse for dyrene. Dette er ikke en løsning på problemene – det er en videre eskalering av dem. Etter stor motstand fra organisasjoner og lokale aktører, ble et nytt ekstraordinært uttak planlagt for vinteren 2024, men heldigvis stoppet regjeringen dette. Dette ble sett på som en seier for villreinen, men samtidig understreker det den alvorlige situasjonen som dyrene står i – og hvordan forvaltningen har håndtert den.

Forvaltningen av villreinen på Hardangervidda har vært preget av mangel på åpenhet og kommunikasjon. NMF har gang på gang bedt om innsyn i beslutningene som ligger til grunn for uttakene, men har ofte fått avslag på sine forespørsler, enten det gjelder regjeringsvedtak eller beslutninger fra lokale myndigheter. Når beslutningene blir tatt bak lukkede dører, uten at det er noen offentlig debatt, skaper det et alvorlig tillitsproblem. Dette er spesielt problematisk i en sak som berører både dyrevelferd, naturvern og lokale interesser.

Regjeringen har vært kritisert for å ta hemmelige beslutninger om forvaltningen av villreinen, og forvaltningens tilbakeholdelse av informasjon om helikopterjaktene har ført til økt mistillit fra organisasjoner og publikum. Selv i lys av granskningene som NMF har krevd, har den offisielle responsen vært mangelfull, og kritikkverdige forhold har blitt ignorert i lang tid.

Dette har skapt en ytterligere følelse av at villreinen ikke blir behandlet som den viktige naturressursen den er. Villreinen trenger fred og tid for å komme seg – ikke ytterligere forstyrrelser fra mennesker som prøver å “styre” arten ved å gjøre den mer tilpasset våre egne behov.

Villreinen Trenger Fred

Alt dette peker mot en hovedårsak til villreinens trussel – forvaltningen selv. Vi står overfor et økosystem som er i ferd med å kollapsere under vekten av menneskelig aktivitet. Villreinens siste bastioner krymper, og det er på høy tid at forvaltningen innser at det ikke er flere løsninger i form av uttak og ekstreme jaktmetoder. Villreinen på Hardangervidda trenger ikke mer forvaltning – den trenger tid til å leve i fred. Den trenger store, sammenhengende leveområder, uten inngrep fra mennesker som fragmenterer og reduserer dens naturlige habitat. Den trenger også beskyttelse mot sykdommer som CWD, men ikke gjennom omfattende uttak og helikopterjakt.

Det er på høy tid at vi innser at de beste løsningene ikke ligger i mer inngripen, men i å la villreinen være villrein. Den må få ro til å klare seg gjennom vinteren og mulighet til å reprodusere seg uten konstant trussel fra mennesker. Hvis vi virkelig ønsker å bevare villreinen, er det på tide å endre forvaltningen – og gi dyrene den fred de trenger for å overleve.

Villreinens verden krymper, og forvaltningen er en del av problemet. Vi har sett hvordan arealkonflikter, jakt og ulovlige inngrep har satt arten på randen av utryddelse. Hvis vi ikke handler raskt, vil villreinen på Hardangervidda og i andre områder være borte for godt. Nå er det på høy tid at vi gir villreinen den respekten og friheten den trenger for å overleve, og endrer kursen på forvaltningen – før det er for sent.

• brevet fra Miljøvernforbundet til Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (PDF)
• Norges Miljøvernforbund 2022.09.15 – Hardanger Lift Uttalelse
• Ullensvang kommune – saksside Hardanger Lift
• Miljødirektoratet – Villreinen Norsk ansvarsart
• Villrein.no – Hardangervidda villreinområde