Miljøgifter og hormonforstyrrere som PFAS og bisfenoler bekymrer stadig flere. Samtidig som skadevirkningene som avdekkes blir alvorligere øker antallet utslippspunkter.
EUs kljemikaliebyrå ECHA gjennomførte nylig en høringsrunde på deres foreslåtte begrensinger på produksjon og bruk av bisfenoler, men de foreslåtte unntakene undergraver intensjonen. Skal virkelig den største elefanten i rommet, Bisfenol-A og mikroplast fra vindkraft- og epoxyindustrien slippe unna?
Norges Miljøvernforbund mener at restriksjonene må settes inn der problemene er størst, og satt i vårt høringssvar til ECHA fokus på nettopp dette. Vindkraft og mikroplast som en av de virkelig store leveringsmekanismene for de svært bekymringsfulle stoffer som bisfenoler og PFAS m.m til miljøet kan ikke gis gunstige unntak slik det nå er foreslått. Utslippene må begrenses.
Turbinvingene til et vindkraftverk er en stor kilde til slike utslipp. Dette er et omfattende og økende problem som vindkraftbransjen selv underkommuniserer i alvorlig grad. Viktig informasjon om utslipp og uhell holdes til bake, skjules og underkommuniseres. Men mest alvorlig er at våre egne myndigheter legger full lit til de opplysninger og rosenrøde presentasjoner som kommer fra denne bransjen uten å stille noen videre spørsmål eller å undersøke fakta. Dette er alvorlig. Svært alvorlig. I stedet for å undersøke hva som er fakta så bruker regjering og forvaltning hele statsapparatet til å bekjempe spørsmål og alt annet som kan rokke ved denne “sannheten”. Hva vil skje den dagen folk får vite hva som virkelig skjuler seg på vindkraftens skyggeside?
Det er nettopp dette spørsmålet som er den største elefanten i rommet. Hvor mye mikroplast med PFAS, bisfenol og andre bekymringsfulle kjemikalier og miljøgifter slipper de egentlig ut i vår natur, vassdrag og havområder?
Hvor stort er problemet?
Bisfenol A er et av de mest skadelige stoffene vi kjenner og som slippes ut i miljøet eller i maten vår gjennom alt fra plastbeholdere og drikkeflasker til bildekk, epoxy og vindturbinvinger. Noe lekker rett ut av materialet og inn i maten og drikkevannet, mens annet kommer ut i miljøet og inn i næringskjeden gjennom plast og mikroplast fra en rekke kilder. Felles for plast- og epoxyfragmenter er at de brytes opp i mindre og mindre biter, men de blir ikke nedbrutt i miljøet slik mange andre materialer blir. Miljøet vårt fylles med mikroplast. En finner ikke en eneste plass i verden som er fri for mikroplastpartiker, enten det er på de mest fjerntliggende isflakene i Antarktis eller Arktis, eller det er nede på de største havdypene. Samtidig så finner en i dag en eller flere mikroplastpartikler i de fleste organismer.
Det som gjør dette svært bekymringsfullt er at mange av disse partiklene kan inneholde miljøgifter, som mens de er bundet i disse partiklene blir beskyttet mot normal nedbrytning. Mens når de kommer inn i et surt miljø, som vi finner i fordøyelseskanalen til forskjellige organismer og dyr, og ikke minst oss mennesker, så kan disse partiklene løses opp gjennom det som kalles depolymering. Løses de opp så blir innholdet frigitt. Ettersom epoxy inneholder mye Bisfenoler (Bisfenol A) så kan mikroplastpartikler erodert fra turbinvinger være en viktig leveringsmekanisme for disse hormonforstyrrerne til miljøet og næringskjeden.
Bisfenol skader forplantningsorganene, og noe av det mest bekymringsfulle er at dette ikke bare gir skader til organismen, men at disse skadene gis videre til neste generasjon slik forsøk med regnbueørret og med mus viser. Vi er bekymrer. Svært bekymret. Ikke minst fordi dette har fått et så stort omfang at det allerede har kommet ut av kontroll.
EUs matbyrå EFSA senket nylig grensen for Tolererbart Daglig Inntak (TDI) til 0,2 nanogram som er hele 20.000 ganger lavere enn grensen på 4 mikrogram satt i 2015. For å sette dette i perspektiv så er 0,2 nanogram 0,2 milliarddeler av et gram pr kilo kroppsvekt pr dag. Så lite Bisfenol A pr dag skal til for å være farlig for et menneske.
Les også mer om Norges Miljøvernforbund sine tidligere høringssvar til både EFSA og ECHA her:
- Bisfenol A og mikroplast – Saken fortsetter med nye høringssvar | Norges Miljøvernforbund (nmf.no)
- Miljøvernforbundet sendte høringssvar på miljøverstingen Bisfenol A til EUs kjemikalieregister ECHA/REACH | Norges Miljøvernforbund (nmf.no)
Problemet er betydelig større enn det bransje og myndigheter vil innrømme
Vi opplever stadig å møte det velkjente Bukkene-Bruse-argumentet når vi nevner mikroplast og erosjon fra turbinvinger. For det første så kommer de fleste tallene og dataene fra vindkrafftbransjen og fra myndighetene fra bransjen selv. Dette er en bransje som tjener enorme summer på å tilbakeholde og underkommunisere all informasjon om dette problemet. For det andre så er det knekkende likegyldig om det kan være utslippskilder som kan være større, og her er vi nøyaktig i kjernen på denne manipulasjonsteknikken; Nemlig – Ikke ta denne bukken for den neste er så mye større. Bukkene Bruse.
For et problem som er vesentlig og som er summen av alle kilder blir hver eneste kilde dette kommer fra bekymringsfullt. Det er summen av knivstikk som får en til å falle. Problemet med mikroplast er at det praktisk talt ikke brytes ned i miljøet. Og hvert nytt utslipp kommer på toppen av alt som har blitt sluppet ut tidligere. Det hoper seg opp og akkumuleres. Dernest fungerer mikroplastpartikler som leveringsmekanismer som leverer stoffene akkurat der de skader mest, i fordøyelsesorganene til organismer og andre sure eller varme miljø. Når en får disse stoffene inn i kroppen så betyr det ingenting hvor de har kommet fra i forhold til de skadevirkningene de gir. Det er summen av det vi har fått i oss som betyr noe. Får vi enda mer fra enda en kilde så blir også summen større. Og det er akkurat her dette etter hvert mye brukte Bukkene-Bruse-argumentet feiler så fundamentalt.
En annen ting en også må være klar over er at mange miljøgifter gjør ekstra stor skade når de kommer i forbindelse med andre stoffer. Dette er den såkalte cocktail-effekten der stoffene blir farligere i sammen enn de ville vært hver for seg.
EUs kjemikaliebyrå ECHA har samlet mye kunnskap om bisfenoler og deres skadevirkninger, og etter en lang prosess har de nå forelått flere kraftige begrensninger. Dette er svært bra, men riset bak speilet er at en av de største elefantene i rommet, nemlig epoxy (epoxykompositter) som en kraftig forurensningskilde med mikroplast og bisfenoler, gis et svært så rommelig unntak i de begrensningene som ECHA har foreslått. Norges Miljøvernforbund leverte et høringssvar som belyser nettopp dette og der vi ba om at det ikke gis slike løse og rommelige unntak til nettopp denne industrien som bidrar til noen av de fleste utslippene av de svært skadelige bisfenolene sammen med mikroplastpartikler som er svært skadelige i seg selv.
Når vindkraftbransjen hevder at problemet med slitasje er så lite, så står den samme bransjen og sliper turbinvingene med mikroplaststøvet direkte ut i friluft under vedlikeholdsoperasjoner. Når de påstår at de praktisk talt ikke slites så klager de sin arme nød til universiteter og forskningsinstitusjoner om at de må finne opp bedre materialer fordi de taper så mye penger (tapt effekt) fordi slitasjen går ut over aerodynamikken og turbinvingene blir mindre effektive med økt slitasje. Dette er en bransje som har spunnet seg inn i en sirkel av løgner, der de på den ene ikke har et problem, mens på den andre siden så er problemet ganske så stort allikevel. Slitasje og mikroplastutslipp måles ikke i miljøkonsekvenser, de måles kun i effekttap og tap av penger.
Les Norges Miljøvernforbund sitt høringssvar til ECHA her:
- Norges Miljøvernforbunds høringssvar til ECHA 22.06.2023 (PDF)
- ECHAs høringsside med forslagsrapport og dokumenter
- Miljødirektoratets side med link til ECHAs høring
English 
Norwegian 
