Havbruk: Oppdrettsbransjen løper fra ansvaret – flytter miljøproblemene ut på havet

I stedet for å løse de mange miljøproblemene som oppdrettsbransjen etterlater i våre fjorder og kystnære områder, flytter nå oppdrettsindustrien problemene ut på havet, utenfor all oversikt og kontroll.

Problemene blir ikke mindre, de blir bare verre å kontrollere. Dette er nøyaktig slik kyniske fabrikkeiere gjorde på 60 og 70-tallet. Når forurensningen i lokalmiljøet ble for plagsom, så bygde de bare høyere og høyere fabrikkpiper. Vi lever nå i 2023 og burde forventet en mer moderne og hensynsfull tilnærming til bærekraft og miljø, men der svikter både bransjen og våre myndigheter massivt.

Mer enn 30 år for oppdrettssaken

Kurt Oddekalv under høring om oppdrett på Stortinget - 3. desember 2012
Kurt Oddekalv under høring på Stortinget om Riksrevisjonens rapport om oppdrett – 3. desember 2012 (se fra 18:12 i første sesjon (1/4))

Norges Miljøvernforbund ( NMF ) har i 30 år jobbet med problematikken vedrørende oppdrett i åpne merder, og de problemene en slik driftsmetode fører til for vår felles natur og artsmangfold. NMF ser derfor med stor bekymring på planene om å sette av områder til havs for å øke bio-massen av laks og ørret.

Regjeringen  driver i disse dager å legge den siste hånden på sitt arbeid med å finne ut hvor de skal sette av områder for oppdrett til havs for laks og ørret  Områdene som skal konsekvensutredes er Frøyabanken Nord, Trænabanken, og Norskerenna.

Regjeringen med Fiskeriminister Bjørnar Skjæran i spissen er i ekstase over mulighetene for å få ytterligere vekst i oppdrettsindustrien, og uttaler følgene på regjeringen sin offisielle side

«Endelig har startskuddet gått! Nå starter vi opp prosessen med å vurdere konkrete områder for havbruk til havs. Det er et arbeid som vil være av stor betydning for framtidig verdiskaping og aktivitet i norsk havbruksnæring. Arbeidet med å tilrettelegge for offshore havbruk har med dette nådd en ny og viktig milepæl, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.»

NMF har store innvendinger mot disse planene om å flytte oppdrett til havs, og mener dette er en ute av øye, ute av sinn løsning med akkurat de samme problemene som oppdrett innaskjærs har , hvis driftsmetoden fremdeles skal basere seg på drift i åpne merder.

Noe vi ser er den foretrukne løsningen fra de oppdretterne som allerede har sine  havmerder  på tegnebrettet. Oppdretts selskapet Salmar har sågar kommet så langt i sine planer at de kun venter på klarsignalet fra regjeringen om at nå er det bare å sette i gang med bygging. Denne nye merden er dobbelt så stor som Salmars gamle « havmerde » som ligger innaskjærs på Frohavet ( se link med bilde av merden her)

NMF har sett litt nærmere på alle de tankene oppdretterne og regjeringen kommer med, når de nå skal flytte oppdrett til havs.

Hvor skal disse merdene ligge?

Bjørnar Skjæran uttaler at områdene de skal legge av til oppdrett ikke skal komme i konflikt med annen virksomhet i områdene. Noe NMF mener ikke er mulig. Det er jo bare å se på de områdene som er tenkt avlagt for oppdrett industrien. Alle de 3 områdene er meget viktige for konvensjonelt fiske etter villfisk. Spesielt de 2 områdene utenfor Trøndelag ( Frøyabanken ) og Nordland (trænabanken ) er mye brukt til konvensjonelt  fiske. ( se bilde )

Trænabanken:

Trænabanken er et større bankplatå utenfor Træna ytterst på Helgelandskysten, Nordland fylke, mellom Røstbanken i nord og Sklinnabanken i sør. Det er 200–300 m dypt. Trænabanken har et rikt banklinefiske etter hovedsakelig sei, brosme and lange, særlig i sommerhalvåret. Det bedrives også noe fiske etter blåkveite i området.

Frøyabanken:

Norges Kystfiskarlag opplyser at det er en realativ stor aktivitet med fiske i dette området.

Hoveddelen av fisket i dette området utføres med snurpenot, garn og autoline. NVG sild og sei er de viktigste artene . Det er også påvist korallforekomster i området, som alene burde være nok til at dette området ikke legges av til havbruks virksomhet.

Norskerenna:

Norskerenna er et stort område hvor det bedrives trålfiske etter mange arter som øyepål, kolmue ,og den spesielle arten laksesild som er en liten fingerstor blank fisk som lever i dypet i Atlanterhavet og i de Norske fjordene. Videre er dette området hvor havbruk er tenkt plassert et etablert rekefelt med betydelig trålaktivitet. Området brukes også til teinefiske etter sjøkreps. Fiskerne er også meget bekymret for hva bruken av kjente dødelige kjemikalier mot lakselus, som også kan være dødelig for både reker og andre skalldyr. kan gjøre av skade på rekene som gyter i området. ( kystfiskarlaget og Norges Fiskarlag )

Det hjelper ikke å flytte problemene ut på havet..

NMF er faktisk overbevist om at luseproblemene oppdretterne har i dag inne langs kysten og i våre fjorder , kommer til å bli nøyaktig de samme hos anleggene som ligger ute på havet. Det er ingen ting som tilsier at lakselusa ikke skal finne frem til laksen som står i disse merdene.

Fisk som beiter på pellets ( pelletsfisk ) under anleggene inne langs kysten og i våre fjorder er også et stort problem. Denne fisken tåler ikke det feite oppdrett fòret i store mengder , og blir feit og uspiselig som menneskemat hvis den får i seg for mye av dette fòret over lengre tid. 

Undersøkelser gjort av forskerne Ingebrigt Uglem ved NINA i Trondheim, Tim Dempster ved SINTEF Fiskeri og havbruk og Pål Arne Bjørn fra Nofima Marin, tyder på at et gjennomsnitt på over 10 tonn villfisk av 15 arter beiter rundt oppdrettsanleggene. I sei ble det funnet i gjennomsnitt 33 gram pellets (Ryen 2009)  MMF er igjen overbevist om at de samme problemene vil oppstå under de åpne merdene til havs, som de åpne merdene inne langs kysten har i dag.

TV2 innslag om skrekkbilder fra oppdrettsfjordbunnen (2010)

Forurensing fra de åpne merdene er etter NMF sin oppfatning i dag det største problemet i våre fjorder. Her er det bevist at utslipp av pellets og fiskemøkk kan slamme ned store områder under merdene, og livet her dør sakte men sikkert. NMF har filmet store mengder slam under anleggene nede på bunnen på 200 meters dyp under anleggene. Frøyabanken er en grunne, hvor det på det dypeste er 160 meter. Her vil en kunne få de samme forurensing problemene på bunnen som anleggene inne i våre fjorder. Noe som igjen kan føre til at eventuelle koraller, bunnfisk, og andre skapninger som lever på bunnen under disse anleggene dør ut.

Trænabanken er 2-300 meter dyp, men NMF ser ikke bort i fra at de samme problemene under merdene også kan oppstå her. Dette er avhengig av hvor sterk strøm det er i området til enhver tid. Norskerenna er fra 250 meter dyp til 700 meter dyp. Her vil en muligens slippe unna de store forurensing problemene på bunnen under anleggene. Men NMF mener at også her kan oppstå problemer hvis strømforholdene er dårlige, med lite strøm i området der anleggene er tenkt plassert. ( Se film fra under anleggene vs Mom-B undersøkelser her )

Sykdommer :

Problemer  med sykdommer som smitter til villfisk vil også forbli de samme i de åpne havmerdene, lik de åpne merdene inne langs kysten. Dette er sykdommene oppdrettindustrien sliter med, og som dukker opp i de åpne anleggene med jevne mellomrom:

Virussykdommer :

Pankerassykdom ( PD ), Infeksiøs lakseanemi ( ILA ), Infeksiøs Pankreasnekrose ( IPN )

Hjerte og skjellmuskelbetennelse ( HSMB ) ,Hjertesprekk ( CMS ), Viral hemograisk septikemi ( VHS ), Infeksiøs hematopetisk nekrose ( IHN ), Laksepox.

Bakterielle sykdommer :

Falovbakteriose, Furunkolose, Bakteriellnyresyke (BKDV), vintersår, Pasteurellose, Yersinisoe, Mykbakteriose.

Flere av disse sykdommene er potensielt dødelige hvis fisken ikke behandles mot sykdommen. Mange av disse sykdommene kan heller ikke behandles med medikamenter, slik at laksen slaktes ut med sykdom.

Alle disse sykdommene er selvsagt smittsomme til villaks og sjøørrett, som passerer områdene hvor smitte er spredt i vannmassene rundt anleggene. Dette vil igjen føre til den sikre død ved smitte av flere av disse sykdommene, da villfisken selvsagt ikke kan få noen behandling mot sykdommene.

De holdninger man fremviser langs kysten blir ikke bedre når man flytter virksomhetene ut på havet. Ute av syne, og utenfor all oversikt og kontroll.

Konklusjon :

NMF mener derfor at oppdretternes forsøk på flytte ny vekst ute på havet kan sammenlignes med tungindustriens forsøk på å slippe unna krav om rensing av sine utslipp på 60-70 tallet, ved å stadig bygge høyere og høyere piper på sine industrianlegg. Noe som vi alle vet kun flyttet på nedslagsfeltet for forurensingen.

Tungindustrien måtte til slutt bite i det sure eplet og investere i renseteknologi på sine utslipp av tungmetaller. NMF er derfor fremdeles helt klare på at oppdrett av laks og ørret må inn i lukkede anlegg ,for å kunne drifte miljømessig forsvarlig.

Å flytte anleggene til havs som en ekstra vekst er som å gå baklengs inn i fremtiden, hvor en tillater at alle problemer heftet ved de åpne merdene fortsetter i det uendelige. NMF ser nå tegn til at oppdretterne inne langs kysten, og inne i våre fjorder så smått begynner å innse dette.

Flere og flere tenker nå på lukkede anlegg som den eneste løsningen for fremtiden.

Skal oppdrett av laks og ørret til havs ha noen som helst verdi for natur, miljø og villfisk, så må også disse lukkes. Alle andre løsninger blir bare som å flytte på problemene de nå har med de åpne merdene som allerede er etablert inne langs kysten, og i våre fjorder. Dessuten betyr dette en klar oppskalering av omfanget på problemene fordi “havbrukskonsesjoner” vil komme i tillegg til de vi allerede har inni fjordene våre og langs kysten.

Vi lever nå i 2023 og må kunne forvente mye bedre av våre myndigheter og fra oppdrettsbransjen.

Related posts

en_USEnglish