Klage på avlivningsvedtak av hakkespett – gitt oppsettende virkning

Oppdatering 28/11-2019

Vefsn kommune har nå gitt et såkalt administrativt vedtak med oppsittende virkning på Miljøvernforbundets klage på vedtak om felling av hakkespett ved Elsfjord kirke.

Administrativt vedtak nr: 51/19 .
Rådmannen v/fagleder landbruk har gjort slikt vedtak:
Klage på fellingstillatelse svartspett i Elsfjord ble gitt oppsittende virkning. Fellingsforsøk ble ikke iverksatt.
Begrunnelse:
Vefsn kommune mottok klager fra Norges Miljøvernforbund, NOHA-for dyrs rettigheter og Christina Fjeldavli. Paralelt med klager mottok kirkeverge henvendelse fra NOF avd Rana v/Jan Sande som ønsket å kjøre i gang ett prosjekt kalt «Operasjon Svartspett». Både kommunen og Vefsn kirkelig fellesråd v/Ernst Hegdal var innstilt på å samarbeide med NOF avd Rana v/Jan Sande før eventuelt nytt skadefellingsforsøk blir vurdert.

Her er saken slik den opprinnelig ble publisert:
Vefsn kommune har i sitt vedtak datert 11.10.2019 med saksnr. 19/2280-4 gjort vedtak om fellingstillatelse på fredet svartspett. Norges Miljøvernforbund har nå klaget inn Vefsn kommune til fylkesmannen.

Gamle reirhull etter svartspett er sterkt ettertraktete og benyttes til hekking av kvinand, perleugle, haukugle, kattugle, skogdue og kaie. Avlivning av denne svartspetten kan derfor også tenkes å gå på bekostning av andre fredede arter, som f.eks. ugler.

Fra “Forskrift om felling av skadegjørende vilt, Generelt om forskriftens pkt. II B, C og D” siteres:

2. I hvilket nærmere avgrenset området fellingstillatelsen er gyldig
Tillatelsen til felling av skadegjørende vilt gjelder i utgangspunktet for søkerens egen eiendom. Fellingstillatelsen bør imidlertid avgrenses til å gjelde den lokalitet der skade faktisk skjer. Dersom tillatelsen gjelder et avgrenset område med flere grunneiere, må samtlige berørte grunneiere gi samtykke til felling på sin del av området.”

Vefsn kommune har ikke fremlagt dokumentasjon på at grunneier(ne) i området i forkant av vedtaket har gitt sin skriftlige aksept til at det kan utøves skadefelling på deres eiendom(mer). Før kommunen kan fatte vedtak om skadefelling, så må det på forhånd innhentes skriftlig aksept fra de berørte grunneierne. Ettersom grunneiers aksept ikke er innhentet i forkant av vedtaket, så må vedtaket anses som ugyldig, og må derfor oppheves.

I fellingstillatelsen fra Vefsn kommune er det ikke oppgitt noe avgrenset område der fellingstillatelsen er gyldig. Vefsn kommune har derfor i prinsippet gitt tillatelse til avliving av svartspetten også på eiendommene til grunneiere som muligens ikke ønsker at denne typen jakt skal foregå på sine eiendommer. Grunneiernes rettigheter må respekteres, og det er derfor utilbørlig og ulovlig at Vefsn kommune ikke har avgrenset tillatelsen til å spesifisere hvilke eiendommer der slik jakt kan tillates.

Det er tre grunner til at noen hakkespetter går løs på eldre bygninger. Enten leter de etter mat i råttent treverk, eller de bygger bolig, eller så markerer fuglene revir. Svartspetten lever av ulike trelevende insekter, som stokkmaur, larver, pupper og voksne av trebukker og barkbiller. Det at svartspetten viser interesse for kirkebygningen kan indikere at denne trekirken også har fått en del andre trelevende beboere, og at svartspetten får næringstilgang ved å spise skadedyr fra kirken. I stedet for å avlive hakkespetten, som kanskje er en budbringer på at materialene i kirken begynner å bli markspiste, så bør Vefsn kommune vurdere å undersøke om kirken begynner å bli i dårlig forfatning. Materialer i kirken som er i så dårlig forfatning at de inneholder mark og annen hakkespettmat bør vurderes byttet ut.

Lenker:

Relaterte artikler

nb_NONorwegian