Miljøvernforbundets høringssvar på OEDs ønske om å hemmeligholde havvindsøknader

Hemmelighold og hastverk er to ord som ikke hører hjemme i behandlingen av havvindkonsesjoner, men det er nøyaktig dette Olje- og energidepartementet har som arbeidsinstruks.

Olje- og energidepartementet (OED) la nylig ut sitt ønske om å unnlate innsyn i havvindsøknader via forskriftsendringer til høring. Ikke bare har de lagt frem sitt ønske om å unnta havvindsøknader fra innsyn fordi “det antas at det vil komme mange begjæringer om innsyn” og at dette vil være til stort bryderi for byråkratiet, men OED har i tillegg et fryktelig hastverk med å få gjennom disse forskriftsendringene. Faktisk så mye hastverk at de bryter det regelverket de selv er satt til å etterleve for å gjennomføre regelendringer.

Høringsfristen er 13.10.2023 – se lenker nedenfor:

• Høring – Forslag av regulering av innsyn i havvindsøknader – regjeringen.no
• Les mer i Norges Miljøvernforbund sitt høringssvar (PDF)
• Miljøvernforbundets innsynskrav til OED 05.10.2023 beslutning av fravikelse fra utredningsinstruksen (PDF)

Kun 18 dagers høringsfrist er klart brudd på regelverket!

Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker står det i utredningsinstruksen 3-3. Allikevel har OED slikt hastverk med å hemmeligholde innkemmende havvinsøknader at de gjennomfører denne høringen med kun 18 dagers høringsfrist. Og dette er ikke den eneste havvindhøringen Olje- og energidepartementet gjennomfører med regelstridig kort høringsfrist.

Ved en nærmere gjennomgang kan det se ut som regjeringen ved OED har innført en praksis med lovstridig korte høringsfrister i saker som omfatter havvind. I Stat og Styring, et magasin som finansieres av Kommunal- og distriktsdepartementet og utgis av Universitetsforlaget får vi mer innsyn i dette i artikkelen fra 08.12.2022, sitert;

Og her må vi virkelig dra i håndbrekket..(!) Hva var det de sa her egentlig? “Denne korte høringsfristen kommer etter at både bransjeorganisasjoner og miljøbevegelsen har mast på regjeringen i lang tid om å sette opp farten i behandlingen av slike saker.“.

Norges Miljøvernforbund vil på det sterkeste ha seg frabedt at regjeringen ved forvaltningsorganet påberoper seg «miljøorganisasjoner» (som et samlebegrep i flertall) som alibi til å bryte gjeldende regelverk for å gjennomføre en miljøskadelig havvindutbygging i det reneste regelstridige hastverk.

Denne høringen gjennomføres av Olje og energidepartementet, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, og det er disse myndighetsorganene som nå bryter det regelverket de er satt til å forvalte og håndheve. Og dette bruddet på gjeldende regelverk gjør de for å endre et annet regelverk, slik at de kan unndra seg merarbeid i forhold til allmennhetens lovhjemlede rett innsyn og mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

• Høring – Forslag av regulering av innsyn i havvindsøknader – regjeringen.no
• Les mer i Norges Miljøvernforbund sitt høringssvar (PDF)
• Miljøvernforbundets innsynskrav til OED 05.10.2023 beslutning av fravikelse fra utredningsinstruksen (PDF)

OED hopper bukk over miljøinformasjonsloven

Havvindutbyggingene på Sørlige Nordsjø II, på Utsira Nord og videre har store miljøkonsekvenser. Her har ansvarlige myndigheter ikke bare snudd hele forvaltningsregimet opp-ned ved å gi utbygger forhåndstiltredelse, prekvalifisering og tildeling først, for deretter å gjennomføre konsekvensutredninger i etterkant når utbygger allerede med stor sannsynlighet allerede har inngått kontrakter med underleverandører og samarbeidspartnere i mangemilliardersklassen. Dette betyr at konsekvenser som avdekkes i etterkant av gitte tillatelser i praksis aldri vil kunne stanse en utbygging uansett konsekvensenes omfang eller alvorlighetsgrad. Eksempelvis kan en se hvordan utenlandske myndigheter stiller seg bak og truer norske myndigheter med store kostbare rettssaker dersom det legges begrensninger i vindkraftutbygginger der utenlandske selskap og interesser er involvert.

Eventuelle alvorlige, omfattende og varige skader på et gytefelt for en viktig art vil for eksempel i praksis ikke kunne gi begrensninger i utbyggingen av et havvindfelt når så store beløp står på spill for utbygger. Her står det om beløp i mangemilliardersklassen, og potensielle milliardsøksmål mot staten er overhengende dersom begrensninger senere skulle bli innført. Forvaltningsregimet for havvind synes rigget for at prosjektene skal kunne gjennomføres uansett konsekvenser som avdekkes.

Og det er nøyaktig i dette opp-ned forvaltningsregimet at ansvarlig forvaltningsmyndighet OED nå i tillegg også ønsker å lovhjemle hemmelighold i selve søknadsprosessene.

Miljøinformasjonsloven som har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og mulighet til delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet, er inntatt i norsk lovgivning på basis av Århuskonvensjonen, en internasjonalt forpliktende traktat som ble underskrevet av Norge i 1998 og ratifisert av Stortinget i 2003.

Tekniske spesifikasjoner og detaljer i havvindsøknader har stor betydning for havmiljøet, og er følgelig viktige miljøsaker som er underlagt både Århustraktaten og miljøinformasjonsloven. OED unnlater nokså betimelig å nevne dette når de gjennomgår gjeldende rett i kapittel 2.2 i høringsnotatet. Her legger forvaltningsmyndigheten uriktig kun vekt på forhold utenfor gjeldende miljølovgivning.

Mer av alt som ikke virker – raskere, RePowerEU, og Dear Ursula

At regjeringen har hastverk med å bygge ut havvind er ingen overdrivelse. Faktisk så mye hastverk at alle miljøhensyn, lover og regelverk gjerne kastes på båten i strevet etter å bygge ut mest mulig på kortest mulig tid. Det har det heller ikke manglet på nye ting å forholde seg til, og det som synes felles for alt dette er at det hele stammer fra EU og EUs ønske om å få tilgang til mer energi fra Norge, fortere og raskere enn noen gang tidligere.

Statsminister Jonas Gahr Støre sitt brev til Ursula von der Leyen, president i Europakommisjonen, EUs høyeste utøvende myndighet, den 20.05.2022 (der han i dypt personlige ordelag lover bort havvinden og halve kongeriket til sin utkårede i EU), ga oss en god pekepinn på hvor dette bærer. Her er det så definitivt ikke miljøhensyn eller hensynet til egne innbyggere som står øverst på listen. «Dear Ursula,» begynner brevet med påført håndskrift, der statsministeren lover å bygge ut 30 GW havvind innen 2040, mens han videre lover at «Furthermore, a significant portion of the 30 GW will be available for export to Europe». Så her handler det tydeligvis ikke om å forbedre energisituasjonen for våre egne innbyggere her hos oss selv. Her er det EUs ønsker og behov som settes øverst. Videre forteller statsministeren i det samme brevet at det ikke bare er havvinden som nå skal bygges ut for Europa, det samme gjelder også for CCS, hydrogen, batterier, mineraler og andre råmaterialer; «Rest assured that Norway’s ambitious industrial initiatives for scaling up offshore wind and other renewables, CCS, hydrogen, batteries, minerals and raw materials needed in the green energy transition will complement and help accelerate the plans of the European Union», hvorpå statsministeren signerer med påført håndskrift; «Yours sincerely – and with warm regards !» på vegne av alle oss her i Norge.

At folk i Sør-Norge har hatt rekordhøye strømpriser etter at de siste utenlandskablene ble åpnet med full kapasitet har visstnok ingenting med strømprisene å gjøre ifølge den samme regjeringen som nå har lovet full utbygging av havvind, produksjon av hydrogen m.m for eksport til Europa. Samtidig så skal altså havvinden subsidieres med milliarder på milliarder av kroner i såkalte differansekontrakter, dvs at havvindselskapene får en garantert høy strømpris for hver kilowatt de produserer. Man garanterer altså de som bygger ut havvind en høy strømpris finansiert fra fellesskapet samtidig som den samme regjeringen reiser land og strand rundt for å fortelle hvor mye de gjør for å redusere strømprisene.

Og for å utjevne strømprisene som nå for det meste har slått hardest til helt i sør, så går den samme regjeringen inn for fortgang i linjeutbyggingen mellom nord og sør. For de som forventer at dette vil gi et positivt utslag på strømprisene i Sør-Norge blir nok ganske sikkert skuffet når det eneste økt linjekapasitet mellom nord og sør blir at enda mer av kraften vår blir gjort tilgjengelig for eksport til Europa og utjevningen av strømprisene i Norge vil bli at det blir like dyrt over alt. Fellesskap i felles ulykke er ingenting å streve etter, men det er nettopp det denne regjeringens politikk unektelig vil føre til.

I tillegg vil den geografiske nærheten mellom Sør-Norge og de landene som allerede må stenge ned mye av vindkraften sin når det blåser også føre til at alt det koster av materialforbruk og de store klimautslippene med kullkraft og fossilt i andre deler av verden aldri kunne nedbetales. Man ender dermed opp med negative klimatiltak som ødelegger havmiljøet og stabiliteten i energiforsyningen, i tillegg til at det koster oss uhorvelig mye i subsidier fra felleskassen. Når det gjelder de garanterte strømprisene til de som bygger ut på Sørlige Nordsjø II og på Utsira Nord, så vil de få de samme garanterte strømprisene pr. kilowatt produsert også når det er negative priser i kraftmarkedet på grunn av overkapasitet og at de mange hundre millionene med Euro som pøses inn for å stenge ned vindkraft når det blåser ikke strekker til.

Legg også merke til at regjeringen har satt ned en energikommisjon for å utrede dagens og fremtidige energibehov og utfordringer. Dette skulle resultere i en rapport «Mer av alt – Raskere» som til slutt skulle ut på høring. I mellomtiden, og lenge noe som helst ble sluttført og lagt ut til høring hadde regjeringen allerede fattet alle de store vedtakene om utbygging av havvind. Også en ting å legge merke til er det mandat og sammensetning denne kommisjonen fikk, og at ingenting av det Norges Miljøvernforbund sendte inn til Energikommisjonen om geotermisk og jordvarme ble tatt med i rapporten. Det hele virket forutbestemt lenge før denne kommisjonen ble nedsatt. Her var det havvind og hydrogen til Europa for full musikk som tydeligvis var føringen.

Følgende artikkel fra 27. mars i år forteller ganske mye;

..men regjeringen har andre planer..(!)

Det er temmelig spesielt at regjeringen, som påstår de jobber for oss, folket, ikke ønsker å motta informasjon om en energikilde som har så stort potensiale for norsk energiforsyning som jordvarme og geotermisk energiproduksjon. Det er veldig tydelig at det ikke passer inn i planene de arbeider etter, når de nå har sånt hastverk med å få bygge ut mest mulig havvind og vindkraft på kortest mulig tid. Noen hensyn til natur, miljø eller andre samfunnsinteresser finner vi ikke så mye av fra den kanten når de nå haster frem i et uforsvarlig tempo med de mest miljøskadelige løsningene. Faktaresistensen er tydeligvis ganske tjukk i regjeringskontorene.

Les mer om denne saken i høringssvaret

• Høring – Forslag av regulering av innsyn i havvindsøknader – regjeringen.no
• Les mer i Norges Miljøvernforbund sitt høringssvar (PDF)
• Miljøvernforbundets innsynskrav til OED 05.10.2023 beslutning av fravikelse fra utredningsinstruksen (PDF)

Det står mye mer i det høringssvaret Norges Miljøvernforbund sendte inn til denne høringen.

Det er fremdeles noen dager igjen til fristen går ut den 13.10.2023. Benytt tiden og send inn gode høringssvar. Bruk gjerne ting fra Miljøvernforbundet eller andres høringssvar som utgangspunkt når dere sender inn. Trenger sikkert ikke å gå like detaljert inn i detaljene, men viktig at så mange som mulig sier meningen sin.

Bare en liten apropos så kom det inn mer enn 5300 høringssvar til Nasjonal Ramme for Vindkraft som ble lagt ut i april 2019, der de fleste var negative. Nasjonal Ramme ble senere skrotet av regjeringen Solberg. Tidligere i år hadde Justis- og beredskapsdepartementet en høring der de ville ha en regelendring som skulle hindre innsyn i organinterne dokumenter. Også her kom det inn over 3300 høringssvar der de aller fleste var negative til økt hemmelighold i offentlig forvaltning, og også dette lovforslaget ble stoppet, så det nytter å svare på høringer – i hvertfall på noen av dem.