Det er to kjente ruter for hvordan GMO avlinger kan presse med økt antibiotika resistens i mikrobielle miljøer. En er at et gen for antibiotika resistens som ofte er innsatt GMO avlinger “svelges” av bakterie og blir enn del av deres DNA genome. Dersom genet kan overleve vil det kunne etablere seg nye resistente bakterier med genet. Dette kan trolig forekomme dersom det er i et miljø med antibiotika konsentrasjoner rundt det lavere terskelnivået for effektivitet. En annen rute er der bakerier er i et miljø med veldig lave spor av antibiotika som det kan være i husdyr, dyrefôr, jord, vannveier og avløp. Effekten av disse lave subletal konsentrasjoner på bakterier endres dersom det også er sporer av andre midler som ugressmidler i samme miljøet. Både det aktive stoff i ugressmidler og tensider i ugressmidler kan endre bakterielle overlevelse mot høyere konsentrasjoner med antibiotika.
GMO-avlinger er generelt blitt endret ved innsetting av et fremmed gen for å gi plantene en egenskap som vil fremme deres overlevelse frem til høsting. Et vanlig innsatt gen av store avlinger som korn, soya, raps og bomull er et gen for herbicidresistens. Produsentene av verdens mest brukte herbicider eier og produserer også frø som er genetisk modifisert for å være motstandsdyktig mot nettopp deres herbicider. Dette betyr at en dose av deres herbicid som normalt ville være dødelig for alle planter kan sprøytes over deres GMO-avlingene uten å drepe dem, men vil kunne drepe alle andre planter. Derimot har disse ugressmidler andre potensielt mer uhyggelige egenskaper; de kan øke nivåene av bakteriell antibiotikaresistens i miljøet.
Vanlige aktive ingredienser i herbicider på herbicidresistente avlinger er; dicamba, 2,4-D og glyfosat. Dette er aktive ingredienser for et bredt spekter av kommersielle herbicider som brukes på GMO-avlinger. Det faktum at høyere konsentrasjoner av disse generelt er brukt på GMO-avlinger, kan føre til uønskede antibiotiske responser blant mikrober. I en undersøkelse ble responsene til to human patogener, Salmonella enterica Serovar Typhimurium og E.coli målt. Disse ble målt på petriskål med fem forskjellige antibiotika utsatt for tre forskjellige herbicidaktive ingrediensene. Konsentrasjonene av aktiv herbicidbestanddel alene for de anvendte herbicidene reduserte ikke utviklingen av bakteriekolonier. Imidlertid var responsen på antibiotika forskjellig avhengig av den anvendte aktive herbicidbestanddelen. Også det samme herbicid kunne fremkalle forskjellige responser avhengig av hvilke antibiotikaen som bakteriene ble utsatt for.
Bakteriene utsatt for en aktiv herbicid ingrediens kan overleve og utvikle seg ved høyere konsentrasjoner av antibiotika enn bakterier som ikke er utsatt for en av de aktive herbicid ingrediensene. Av og til var effekten av et herbicid å redusere overlevelse av bakteriene mot et bestemt antibiotika. Disse effektene ble observert hovedsakelig når høyere mengder antibiotika ble testet. Også andre herbicid ingredienser, overflateaktive stoffer, kjemikalier som brukes til å fremme opptaket av herbicid av plantene, viste seg å øke overlevelsen av S. enterica og E. coli mot høyere konsentrasjoner av visse antibiotika. Dette antyder også at enkelte landbruksarbeidere som har blitt foreskrevet antibiotika og som bruker herbicider, kan være mer utsatt for komplikasjoner forårsaket av at enkelte bakterier arter kan oppnå høyere antibiotikaresistens når det er sporer av ugressmiddel i miljøet. Det har også noe å si for husdyr fôret med fôr som kan inneholder ugressmiddel rester. Disse kan også være utsatt for mer resistente bakterier.
Lenke:
Referanse:
Kurenbach B., Gibson P. S., Hill A. M., Bitzer A. S., Silby M. W., Godsoe W., and J. A. Heinemann. 2017. Herbicide ingredients change Salmonella enterica sv. Typhimurium and Escherichia coli antibiotic responses. Microbiology; 163:1791-1801. DOI 10.1099/mic.0.000573