Vindkraftverket på Gilja i Gjesdal kommune i Rogaland er et av de grelleste eksemplene på dårlige vindkraftsaker. Her har konsesjonsmyndighetene vært fullstendig på ferie og gitt konsesjon til et vindkraftverk som blir liggende midt i utsikten til et av vårt fremste nasjonalikon, Preikestolen.
Av: Arnfinn Nilsen
Preikestolen, på engelsk Pulpit Rock, er verdensberømt, og hvert år kommer mer enn 250.000 besøkende fra alle verdenshjørner. Hele området er unikt, ikke bare i nasjonal målestokk men også i verdenssammenheng. Vilt, majestetisk og vakkert fjordlandskap med høye fjell som stuper mange hundre meter ned i den trange Lysefjorden. En opplevelse vi elsker å vise frem og gjerne deler med alle venner og tilreisende.
foto: Freepik
Fred Olsen Renewables ønsker tydeligvis ikke å dele denne naturopplevelsen med noen andre, og har gjennom en rekke år presset på å få bygge dette kontroversielle vindkraftverket. De har allerede ødelagt det flotte Listalandskapet helt ute ved kysten i Vest-Agder, og er samtidig også tungt inne med en rekke nye vindkraftprosjekt over hele landet.
Gilja Vindkraftverk har konsesjon på å bygge et vindkraftverk på 135 MW, men søkte senere om å øke dette til 160 MW med mye større vindturbiner.
I mellomtiden har Gilja Vindkraftverk blitt liggende midlertidig i bero hos NVE i påvente av en oppgradering i linjenettet pga. manglende nettkapasitet. Denne begrensningen i linjenettet påvirker også utbyggingen av Sandnes Vindkraftverk som også er stillt i bero hos NVE. Sandnes Vindkraftverk er nærmeste nabo til det kontroversielle Vardafjellet Vindkraftverk som er under bygging.
Den 3. desember 2019 kom den gledelige meldingen at Fred Olsen Renewables søknad om forlenget frist for idriftsettelse ble avslått.
Miljøvernforbundet har jobbet hardt over lengre tid for å stoppe dette ødeleggende vindkraftverket.
Under vår samtale med NVE direktør Kjetil Lund under fremleggelsen av Nasjonal Ramme for vindkraft viste vi han turistbrosjyren med den majestetiske utsikten fra Preikestolen på fremsiden, og for anledningen med innlagt lysblink. Det er bilder som dette vi markedsfører Norge som turistnasjon med. Og hva er det vi gjør med landet vårt? Jo, vi plasserer gigantiske vindturbiner midt i utsikten. Kveld og natt vil de stå der med sine blinkende discolys. Galskap. Ren galskap. Dette kan ikke beskrives som noe annet.
Mye av det norske landskapet er allerede ødelagt på denne måten oppover langs den vakre kysten vår og innover i landet.
Møter og arbeid
Gilja Vindkraftverk ble sammen med en rekke andre vindkraftsaker tatt opp i våre møter med NVE og OED. Fredag 28. juni hadde Miljøvernforbundet er møte med NVE direktør Kjetil Lund der vi gikk gjennom en rekke problematiske og kritikkverdige forhold ved konsesjonsprosessene og oppfølging av utbygginger for vindkraft. Her ble forhold rundt flere av vindkraftutbyggingene tatt opp, herunder også problematiske sider ved Gilja Vindkraftverk og Preikestolen. Allerede onsdagen, i etterfølgende uke, den 4. juli sendte NVE ut et brev til alle utbyggere der de hadde skjerpet vilkår og rutiner.
Det samme tok vi også opp på vårt møte med OED ved Statssekretær Liv Lønnum den 11. september 2019.
Vi har også hatt flere andre møter og samtaler med politikere og andre omkring denne og andre vindkraftsaker.
For mange lokalsamfunn er turistnæringen en viktig inntektskilde. At norsk forvaltning gir blaffen i at andre enn noen få priviligerte vindkraftselskap skal hente inntekter fra naturlandskapet blir eldig klart når vi f.eks ser på utbyggingen på Kjølberget i Finnskogen. Her har det vært jobbet aktivt på begge sider av grensen med å få UNESCO status på Finnskogleden. Så kommer NVE og plasserer et vindkraftverk midt i dette unike området og ødelegger samtidig alle mulighetene for en slik UNESCO status for all fremtid. Bare i Norge kan vi finne på å forvalte våre felles verdier på en så dårlig måte…
Landskapet ødelegges og pengene forsvinner…
Vindkraftbransjen er en snyltebransje. Mye kan sies om vindkraft men vi finner ingenting positivt. Den er klimabelastende, miljøskadelig, ustabil som energikilde, et helseproblem og mye annet. Hva gir den så tilbake til samfunnet? Kraft? Joda, den er ustabil. Svært ustabil. Faktisk så leverer vindturbinene bare maks kapasitet ca 30% av tiden. Resten av tiden må den suppleres av balansekraft.
Økonomisk tapper den felleskapet for store subsidiemidler. Utbyggerne bryr seg bare om å aske med seg mest mulig støtte, tappe selskapene for penger og stikke av. De fleste vindkraftselskapene blir faktisk solgt til utenlandske selskaper når de har fått konsesjon eller så fort de har begynt å bygge. Først etter det 12. driftsåret skal vindkraftselskapet legge frem en økonomisk plan for NVE for hvordan anlegget skal fjernes og ryddes etter endt konsesjonsperiode (25 år).
Midtfjellet vindkraftverk i Fitjar kommune på Stord i Hordaland fikk i 2010 346,5 millioner i ENOVA støtte. I 2018 hadde de et driftsoverskudd på 29 millioner. Av dette tok de ut et ordinært utbytte på 28 millioner og i tillegg et ekstraordinært utbytte på 308 millioner. Er det noen som virkelig tror det blir noen penger igjen til opprydding?
På samme måte er det også i en rekke andre vindkraftverk. TV2s glimrende reportasje “Vindparadiset” om Tellenes Vindkraftverk i Rogaland viser hvordan selskapet tappes gjennom lånefinansiering med dyre lån og eies av ukjente selskaper i skatteparadiset Cayman Islands.
foto: Freepik
Giljavetaket en delvis seier…
Fred Olsen Renewables ble for griske. Først hadde de fått konsesjon på 135 MW, så ville de ha alt mer og større. Linjenettet hadde ikke så stor kapasitet som Fred Olsen trengte til monsterprosjektet sitt. Derfor søkte de om fristforlengelse for å ikke samtidig gå glipp av subsidiemidlene, de såkalte Grønne Sertifikatene.
I mellomtiden har NVE i et brev til utbyggere, den 27. november 2019, at de ikke lenger gir fristforlengelser utover 31.12.2021.
Nå ligger fremdeles konsesjonssaken hos NVE bero på grunn av manglende kapasitet i linjenettet og Fred Olsen Renewables har fått store problemer med å realisere dette vindkraftverket. Samtidig er det viktig å ikke senke lansene, for det endelige punktum er fremdeles ikke satt i denne saken.
Frafjordheiene og området rundt Preikestolen vurdert av Fylkesmannen i Rogaland til å ha kvaliteter av nasjonalparkverdi
“Preikestol-området og Frafjordheiane har verdiar som kan tilseia nasjonalpark-vern.”
Begge områdene blir visuelt berørt av vindturbiner fra Gilja vindkraftverk, både ved turbinenes høyde, plassering og refleksblink, og får med dette sterkt redusert vernekvalitet.
Fylkesmannen i Rogaland har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert områder i Rogaland med store verneverdier:
Stort behov for nye verneområde – også to nasjonalparkar
VERNEVERDIGE OMRÅDE:
Det er eit nasjonalt mål at eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar.
På oppdrag frå Miljødirektoratet har Fylkesmannen kartlagt område i Rogaland med store verneverdiar.
Publisert 01.02.2019
I stortingsmelding 14, Natur for livet (2015–2016), er det uttrykt eit behov for ei avgrensa supplering av verneområde med naturtypar som i dag er mangelfullt dekka i landet. Aktuelle verneformer er nasjonalpark, landskapsvern, biotopvern og naturreservat.
Ein omfattande gjennomgang
Samla har me kome fram til 62 større og mindre område i Rogaland. Dette betyr ikkje at det sett i gang ein verneprosess med vernegrenser. Me gjer greie for store natur- og opplevingskvalitetar som i dag ikkje er fullgodt dekka innanfor eksisterande verneområde.
Viktige naturverdiar
Det er framleis store nasjonale, og til dels internasjonale, naturverdiar som ikkje er verna i Rogaland. Verdien for frilufts- og reiseliv kan knapt overvurderast i mange av områda.
Preikestol-området og Frafjordheiane har verdiar som kan tilseia nasjonalpark-vern.
Både Frafjordheiene og Preikestol-området får sterkt reduserte verneverdier ved utbyggingen av Gilja vindkraftverk. Selv om deler av Frafjordheiene og Preikestol-området ligger i nabokommunen Forsand er disse områdene like viktige for Gjesdal kommune. Å ødelegge verneverdiene for disse områdene før de har fått sin vernestatus endelig vurdert er svært uheldig for kommunen, regionen og også i nasjonal målestokk. Her fratas kommunen fremtidige muligheter i arealplanlegging og næringsutvikling som kan bygges rundt en eventuell vernestatus, og innbyggerne vil få en sterkt redusert naturopplevelse i disse områdene. Ringvirkningene i samfunnet og for lokale virksomheter beregnes også til å kunne bli store.
I sitt brev til Miljødirektoratet av 01.02.2019 skriver Fylkesmannen i Rogaland bl.a følgende:
Svar på oppdrag supplerande vern fase I
Fylkesmannen har på oppdrag frå Miljødirektoratet vurdert behovet for avgrensa supplerande vern etter naturmangfaldlova §§ 35, 36, 37 og 38. Det er identifisert 62 større og mindre område og del-område, i samsvar med målsettingar og føringar for arbeidet. Områda er spreidd over det meste fylket. Nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat og biotopvern er alle aktuelle verneformer
Føringar for oppdraget
I samsvar med oppdragsbrev har vi nytta eksisterande kunnskapsgrunnlag. Vidare har vi følgt føringane i oppdragsbrevet frå Miljødirektoratet; inklusiv følgjande målsettingar:
- Alle naturtypar skal vere tilstrekkeleg representert i norske verneområde
- Områda skal bidra til å sikre trua artar og naturtypar
- Områda skal bidra til at naturverdiane blir meir robuste i høve klimaendringar og andre negative påverknader.
- Eksisterande og nye verneområde skal samla sett i størst mogleg grad utgjere eit funksjonelt økologisk nettverk.
—
Fjord- og fjellandskap
Det er berre få område igjen i Rogaland som har areal som ligger meir enn 5 km frå tekniske inngrep. Kraftleidningar, vegar, hyttebygging, vassdragsregulering og no potensiell vindkraftutbygging truer de siste restar av etter måten mindre påverka villmark. Villmarksområda i fjellregionen er viktige for trua artar som villrein, fjell- og lirype og ei rekke andre trua fauna-artar.
Samtidig er det gamle kulturspor som fornminne og nyare kulturminne, som driftevegar, stølar og stølslandskap. Dette er med på å løfte landskapsvern og evt. nasjonalparkar i verdi.
Lysefjorden med omkringliggande Frafjordheiane og Preikestolen/Jørpelandsheiene utgjer, saman med indre fjordstrøk ved Skaulen/Saudaheiene, landskap av nasjonal og internasjonal verdi. Områda har etter vår vurdering nasjonalpark-kvalitetar. Dei samanhengande naturgradientane frå fjord, via frodige og vassrike dalsider og boreal hei opp til alpine område, gir grunnlag for ei lang rekke naturtypar og artar i eit velutvikla og avgjerande økologisk nettverk. Desse områda vil i sin storleik og glidande overgangar vere robuste ved klimaendringar.
Eksisterande Frafjordheiane landskapsvernområde var i St. meld. Nr. 52 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparkar framheva som aktuell som ny nasjonalpark. Preikestolområdet og Frafjordheiane med mellomliggande Lysefjorden utgjer eit storslått og samanhengande storskala-landskap med stor verneverdi. Betydninga og potensiale for nasjonalt og internasjonalt friluftsliv og reiseliv er etter vårt syn svært stor.
Vi må bare fortsette å arbeide for å beskytte dette unike landskapet. Ikke bare mot vindkraftens herjinger, men mot andre farer også. På en tilsvarende måte arbeider vi over hele landet for det norske landskapet, for naturmangfoldet, miljøet og for de mange lokalsamfunn som står opp og kjemper tappert mot dette ondet.
Til de som vil ødelegge dette landet for noen kjappe penger. Vi lover dere bråk. Mye bråk. For vår oppgave er å ta vare på naturverdiene, miljøet og det norske samfunnet. Både for oss som lever i dag, og ikke minst for kommende generasjoner. Vi har ikke mer natur å miste…
Norwegian 
English 
