Katrina etterlater USA i giftmareritt

Oljeutslippene kommer på høyde med Exxon Valdez, i tillegg er det miljøgifter og råkloakk. Orkanen Katrina er i ferd med å bli USAs største miljøkatastrofe noensinne.

Oljeutslippene nærmer seg mengdene som slapp ut ved Exxon Valdez-ulykken, hundrevis av avfallsfyllinger med giftstoffer er ut av kontroll, og flomvannet bærer med seg disse miljøgiftene og forurenser 160.000 boliger.
New Orleans’ oversvømte områder utsettes nå for kjempehøye nivåer av kloakkbakterier og bly, og noe lavere men likevel farlige nivåer av miljøgifter som kvikksølv, sprøytemidler og andre kjemikalier. Dette vil forurense jordsmonnet når vannet er pumpet vekk, eller det vil forstyrre det allerede sterkt medtatte økosystemet i Lake Pontchartrain.

Kystvakten har rapportert syv store oljeutslipp fra raffinerier og tankanlegg i søndre Louisiana, og totalt er det snakk om over 25 millioner liter olje. Dette er ca. 60% av det som slapp ut i Prince William-sundet i Alaska i Exxon Valdez-ulykken i 1989.

I tillegg til disse mengdene kommer bensin og olje fra bensinstasjoner og over 300.000 biler som står under vann, og dette utgjør rundt en halv million liter til. Dessuten finnes det hundrevis av andre små og uoppdagede utslipp. Hittil har det blitt rapportert om 396 oljeutslipp til kystvaktens nødtelefon. Over tre fjerdedeler av disse utslippene er det foreløpig ikke gjort noe med enda.

Størrelsen på oljeutslippene ble oppdaget da laboratorier som skulle analysere giftnivåene i områder som var tørket opp – det var så mye olje i jorda at det var umulig å analysere på andre stoffer!

Exxon Valdez-ulykken er selve referansepunktet for håpløse miljøkatastrofer. Katrina har etterlatt Louisiana med omtrent tilsvarende oljeutslipp, men i tillegg kommer råkloakk, kreftfremkallende miljøgifter, tvilsomme blandinger av smøreolje fra jernbaneverksteder og hypergiftige sprøytemidler.

Stephen L. Johnson fra Environmental Protection Agency – EPA (tilsvarer SFT) innrømmet at dette er svært alvorlig på en pressekonferanse i Washington, men han ville ikke si noe om når folk kunne vende tilbake. Det kan være snakk om å redusere på kravet til renhet i jorda noen steder, men dette vil i praksis gjøre disse områdene om til industriområder. Men han sa at erfaringne fra 11. september på Manhattan gjorde at det ikke er aktuelt å forhaste seg med å erklære områder som sikre.

I tillegg til vannforurensningen er det enorme mengder bygningsavfall med miljøfarlige stoffer som er spredt utover. Ferskvannsbiologen Thomas W. LaPoint ved Universitetet i Nord-Texas sa at miljøkatastrofer som Love Canal og Times Beach (noen av USAs verste giftdumper) kan vise seg å være enkle saker i forhold til det som de nå står overfor. I Love Canal var miljøgiftene begrenset til et lite område, nå er de spredt utover kjempestore områder. – Jeg kan ikke forestille meg at det er mulig å analysere, rense opp og slippe folk tilbake før neste sommer, altså et halv år eller 9 måneder fram i tid, sa han.

I hele orkanområdet er det 466 industrilokaliteter som hadde store mengder farlige kjemikalier før orkanen, og myndighetene holder nå på å skaffe seg et overblikk over hvordan det står til på disse nå. Det er også fem såkalte Superfund-steder, dvs. fyllinger med alvorlige miljøgifter, hvorav 4 er visuelt inspisert, men ikke sjekket nærmere, mens den siste står fortsatt under vann. Det siste stedet, som kalles Agricultural Street, er det bygget boliger og en skole ved.

Redningsmannskapene har hittil plukket opp mer enn 5000 flytende beholdere med gasser, kjemikalier og medisinavfall.

Det er også farer i lufta. Et fly fra EPA med måleutstyr for luftforurensning registrerte en røyksky med klorert eddiksyre, et industrikjemikalie og ugressmiddel som er meget giftig å inhalere. Kilden viste seg å være et åpent 200-liters fat.

En pensjonert advokatfullmektig fra Louisiana, som har arbeidet med å hjelpe lokalfolk mot statens mektige forurensere, Willie Fontenot, sier at denne katastrofen viser EPAs håpløse oppgave. – Det finnes ikke noe hjelpeapparat i USA som er satt opp til å håndtere en katastrofe av dette omfanget, sier han. – Dette er milevis utenfor vår fatteevne, men det er på høy tid at noen oppretter et slikt hjelpeapparat, sier han.

Oppgaven for tiden er å pumpe milliarder av liter meget forurenset vann inn i Lake Pontchartrain. Denne innsjøen er USAs nest største saltvannsinnsjø, som akkurat hadde begynt å komme til hektene etter et økologisk sammenbrudd. Ingeniørkorpset har lagt ut lenser for å forhindre noe av oljen å nå innsjøen, men kloakken og kjemikaliene klarer de ikke å stoppe. En vannprøve som ble tatt hadde blynivåer over 56 ganger høyere enn drikkevannskravet. En trolig kilde er bly som har vært tilsatt i maling. Men det er mange stoffer som finnes i nivåer under drikkevannskravet, imidlertid betyr ikke dette at det er sunt. F.eks. er kravet til 2,4-D, et ugressmiddel, satt til 70 mikrogram/liter. Dette nivået er ikke satt fordi det er sunt, men fordi dagens renseteknologi ikke med rimelighet kan gi lavere verdier, sier EPA.

Disse giftstoffene vil også nå ut i kysten, og komme inn i næringskjeden der. Dette vil føre til at fisk og skalldyr blir uspiselig. F.eks. har mange vannprøver kvikksølvnivåer langt over nivået som er satt for å hindre at fisk skal få for høye kvikksølv-nivåer. Og det er fortsatt mye man ikke vet nok om. F.eks. er mange av miljøgiftene fettløslige, og det gjør det meningsløst å måle nivåene i vann. Man må derfor måle i fettvev i dyr, og det er et åpent spørsmål hvor mye miljøgifter folk kan komme til å få i seg via innånding, spising eller gjennom huden.

En av de som har forstått alvorligheten i problemet er J. T. Ewing, som lever av å håndtere miljøfarlig avfall fra oljetankere i Mexicogulfen. Nå arbeider han som redningsmannskap i New Orleans, og sier: Vi kjører rett som det er båten fast i taket på en bil eller et gjerde. Vanligvis ville vi sette ut foten og skyve oss løs, men nå er det ingen som tør å gjøre dette med mindre de har gummistøvler på beina, sier han.

Alt dette er et resultat av klimaoppvarmingen. Tropiske orkaner oppstår når vannmassene har en høyere temperatur enn 26 grader ned i dypet, og klimaforskerne mener at det kommer til å bli færre, men kraftigere orkaner som følge av oppvarmingen. Det er kanskje på tide at USA erkjenner klimaproblemene? Katastrofen i New Orleans hadde heller ikke fått dette omfanget om det ikke hadde vært for kanaliseringen av Mississippi, som vi har meldt om tidligere. Og dersom president Bush ikke hadde gått til krig mot Irak, for han tok midler fra dikevedlikeholdet for å drive krigføring i Irak. Så her har amerikanerne fått sin egen politikk rett i fleisen.

Spørsmålet er om noe tilsvarende kan skje i Norge? Kanskje ikke av samme omgang, men også her er det spådd at det kommer til å komme mer og kraftigere regnskyll. Under flommen på Østlandet for 10 års tid siden, var det også gamle giftige indistritomter som ble oversvømmet slik at miljøgiftene spredde seg. Så norske kommuner og virksomheter bør absolutt gjennomføre HMS- og ROS-undersøkelser (ROS = Risiko- Og Sårbarhetsanalyser) for å være føre var, særlig de som ligger i nærheten av elver og vann.

Comments are closed.

EnglishNorwegian