Publisert 28.06.2022

De siste årene har Norge opplevd en rekke utbyggingsprosjekter som har ført til at store områder med matjord er blitt nedbygd. Denne bit-for-bit-politikken har resultert i betydelige tap av norsk matjord, noe som setter landets matsikkerhet i fare.

Norges Miljøvernforbund uttrykker sterk bekymring over den stadige nedbyggingen av verdifull matjord. Fotballstadioner, lagerbygg og bilveier har lenge vært blant tiltakene som truer matproduksjonsarealene våre. I dag er Norge ikke selvforsynt med grunnleggende matvarer som korn og grønnsaker – en sårbarhet som har blitt mer alvorlig i lys av krigen i Ukraina, som setter press på internasjonale matforsyninger. I fremtiden kan Norge ikke ta for gitt at vi vil kunne importere viktige landbruksprodukter fra utlandet. Likevel står stadig flere matjordarealer under press fra utbyggingsprosjekter, og verden risikerer hungersnød der hver nasjon vil trenge egne ressurser for å produsere nok mat.

Miljøvernforbundet krever en permanent stans i all nedbygging av matjord. I sitt nylige høringssvar uttrykte forbundet sin motstand mot Bodø Glimts planer om å etablere en ny fotballstadion på tidligere landbruksarealer ved Rønvikjordene i Bodø.

Jordbruksarealet i Norge utgjør kun rundt 3 prosent av landets areal, og bare en tredjedel av dette er egnet til dyrking av matkorn. Mange av de mest produktive arealene ligger nær tettsteder som opplever sterk vekst, noe som øker presset på de få tilgjengelige jordressursene.

Landets topografi med fjorder og fjell bidrar til denne knappheten på matjord, og Norge har nå det laveste arealet for korndyrking i Europa. Den pågående krigen i Ukraina, kjent som Europas kornkammer, har dessuten kraftig redusert korneksporten, noe som påvirker matvaresituasjonen i mange land, inkludert Norge.

Landbruksminister Sandra Borch har bekreftet at andelen tilgjengelig matjord i Norge har gått betydelig ned de siste 20 årene. Dette er kritisk, ettersom Norge ikke er selvforsynt med hverken korn eller grønnsaker og dermed er sårbar i krisesituasjoner.

I et forsøk på å beskytte matjorda vedtok Stortinget i fjor en ny nasjonal jordvernstrategi, med et mål om å redusere omdisponeringen av dyrket mark til maksimalt 3 000 dekar per år innen 2025. Fra 2015 til 2020 ble det omdisponert i gjennomsnitt 1 650 dekar årlig bare til samferdselsprosjekter. I en positiv utvikling har Landbruksdirektoratet nylig stanset nedbyggingen av 15 dekar fulldyrket jord i Rissa i Trøndelag – et viktig skritt i riktig retning.