På høy tid å få fart på geotermisk - Fremtidens energiforsyning

Innledning – Norsk energipolitikk, nede for telling?

Den norske energiforsyningen er i krise. Ikke fordi vi har noe reelt underskudd på energi, men fordi vi selv har kjørt energipolitikken utfor stupet. Er dette tilfeldig? Neppe. Dette ser ut som en styrt politikk mot en konstruert krise. I Sør-Norge ser vi kraftpriser vi aldri har hatt maken til noensinne. Vi tappes for våre dyrebare kraftreserver i enorme mengder gjennom de etter hvert så mange utenlandskablene. Og hva gjør regjeringen? Noen små tiltak som temmelig sikkert er rigget for senere å ende opp i motsatt effekt. Målet har hele tiden vært å gjøre befolkningen mottakelige og ikke minst kreve mer utbygging av natur- og miljøødeleggende vindkraft og havvind.

Etter det store ordføreropprøret, der en rekke av landets ordførere skrev under på et opprop mot vindkraft svarte regjeringen med å lage nye skatteregler for å bestikke motvillige kommuner til å godta enda mer av det de ikke vil ha. Høringen på de nye skattereglene la de betimelig til midt i fellesferien i fjor, sommeren 2021. Vil de ikke, så skal de. Å legge en så viktig høring som dette midt i en fellesferie der bare de færreste har en mulighet til å gjennomgå høringsdokumentene og komme med innspill er en skam. Slik manipulerende myndighetsutøvelse finner vi gjerne i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Det skal vi absolutt ikke ha her i Norge.

Regjeringen satt også ned en energikommisjon som skulle samle inn informasjon om energiforsyningen og gi anbefalinger for fremtiden. Allerede 11. mai 2022, dagen etter en rekke organisasjoner og andre aktører stilte opp til muntlig innspillsrunde, og to uker før fristen for skriftlige innspill kom bomben. Regjeringen lanserte tidenes havvindsatsing. Å vente på sin egen energikommisjon eller til de hadde fått høre hva folket måtte mene om saken hadde de ikke tid til.

Man tilsidesetter altså sin egen energikommisjon og tar en av de største energipolitiske beslutning i historisk perspektiv uten å høre fra hverken bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Dette er direkte strid med Århuskonvensjonens målsetninger om tilgang til miljøinformasjon og deltakelse i beslutningsprosesser.

Europas og Tysklands Energiwende feilet lenge før konflikten i Ukraina. Mye av skylden for dette var den gigantiske satsningen på ustabil og upålitelig energi fra vindkraft. Og det er nettopp denne ustabiliteten som er vindkraftens akilleshæl, i tillegg til at den ødelegger enorme naturområder og har en rekke andre miljø- og forurensningsproblemer med bl.a mikroplast og oljelekkasjer m.m. Ikke er den særlig klimavennlig heller der en forbruker enorme mengder metaller og andre materialer, og ikke minst i stor grad produseres med fossilt og kullkraft.

Grønn energi og nullutslipp fra vindkraft er ikke noe annet enn en gigantisk bløff. Den er ikke grønn og det er i tillegg også svært store karbonutslipp forbundet med vindkraft i et livsløpsregnskap, fra gruvedrift og rovdrift av metaller og andre materialer og til turbinene en gang skal fjernes og forhåpentligvis resirkuleres. Pr. idag finnes det ingen løsning for å resirkulere de enorme turbinbladene og det regnes med at det innen 2050 vil være hele 40 millioner tonn med slikt avfall.

Når det gjelder ustabiliteten som vindkraften gir inn i elforsyningen så advarer til og med NVE mot store fremtidige ubalanser i nettet om mer vindkraft/havvind bygges ut[1]. Det er nemlig snart ikke nok regulerbare kraftreserver til å håndtere ubalansene forårsaket fra den ustabile vindkraften. Vi har rett og slett ikke mulighet til å bygge ut mer ustabil og miljøskadelig vindkraft, hverken på land eller til havs.

Nå skriker nasjonen etter løsninger, og løsningene har vi allerede hatt i lang tid. Den ligger rett i dagen, eller rettere sagt, like under føttene våre i grunnen.

Fremtidens energikilde er geotermisk

Potensialet til den energikilden som ligger nede i grunnen er nesten uendelig. Husk at ca 50% av alt energibehov i bygninger, privat og bedrift går til oppvarming. Med varmepumpeteknologi kan vi hente denne varmen opp allerede fra de øverste jordlagene. Eksempelvis benyttes grunn jordvarme på Gardermoen der to brønner på 1500 meter holder rusegropene isfri.

Dyp geotermisk energiproduksjon

Lengre ned får bergartene hele tiden tilført varme fra jordens kjerne. Ikke bare har vi verdens fremste kompetanse- og fagmiljø innenfor boreteknologi, men våre offshorebedrifter er helt i føringen. Mens vi her på berget har boret etter olje og gass, har utviklingen innen geotermisk energi gjennomgått en rivende utvikling andre steder i verden. Man har bl.a løst problemet med porøse og harde bergarter ved bore med forskjellige varianter av plasmateknologi[2], og ved bruk varmepumpeteknologi[3] og andre medier enn vann har man senket terskelen for hvor lave temperaturer man kan bruke til energiproduksjon. Ved å bruke superkritisk CO₂ f.eks i et binært system kan man produsere elektrisk kraft av temperaturer helt ned mot 31^oC. Siemens f.eks har utviklet slike turbiner[4] og markedsfører disse som en løsning som kan produsere elektrisk kraft fra spillvarme fra bl.a smelteverk. En skjønner nå at potensialet for å forsyne landet med betydelige mengder energi så absolutt er til stede.

Bare i Nordsjøen har vi i brønner fra 3500 – 5500 meter temperaturer mellom 150 – 190^oC. Selv om vi må bore noe dypere på land for å få de samme temperaturene, er det lett å se potensialet når vi bare trenger litt mer enn 31^oC for å produsere elektrisk kraft.

Dersom geotermisk er så bra, hvorfor har vi ikke startet å utnytte dette allerede?

Dette er et veldig godt spørsmål, og det er flere faktorer som spiller inn her. Det som er svært tydelig er at det er en inngående motvilje fra både industrien og fra politisk hold. En av de avgjørende årsakene kan være den store satsningen på miljøskadelig og ustabil havvind. Det finnes knapt grenser for hvor mye subsidier som kastes etter havvindbransjen. I 2019 bevilget regjeringen 3 milliarder det de kaller «renere hav». Hele 2,3 milliarder av dette gikk rett til å subsidiere vindkraftutbyggingen av Hywind Tampen[5]. Det er vanskelig å få eksakte tall på hvor mye Equinor og Aker samlet sett har mottatt i subsidier for dette prosjektet, men allerede juni 2021 anslo NRK de samlede subsidiene (Enova og NOX-fondet) og skattefradrag til 4,5 milliarder. Er det virkelig noe rart at offshorebransjen ønsker å holde fullt fokus på havvind og holde alle andre løsninger nede når subsidiene til denne horrible teknologien bare øser på fra Norge og diverse andre støtteordninger i EU? Det lønner seg nemlig ikke for dem å fjerne fokus fra selveste penge kilden, der det drysses ut med enorme mengder gratispenger fra felleskassen. Får folket nyss i at det er mye bedre løsninger tilgjengelig, stanser gjerne denne pengestrømmen? Man gir da ikke fra seg den gullkalven som gir havvindaktørene en uendelig strøm av gratis penger rett i lommen.

I tillegg er havvindprosjektene også svært gunstige som objekter for å tjene kjappe penger. Det vi har sett fra vindkraft på land er at bare de får klargjort et prosjekt med godkjenninger, så selges det ofte videre med god fortjeneste. Tax Justice Network Norway har dokumentert at ca. 70% av alle vindkraftprosjekter eies eller finansieres gjennom skatteparadis[6]. Det er neppe noen grunn til å tro at det kommer til å bli mye annerledes også for havvind.

Sikkerhet og samfunnsnytte

Som tidligere nevnt tidligere er all vindkraft ustabil og uforutsigbar som energiforsyning. Den kan heller ikke eksistere i en energiforsyning uten en tilstrekkelig mengde balansekraft. I tillegg bygges de fleste vindkraftanlegg langt fra der strømmen skal forbrukes, og enda verre blir dette for havvind. I en allerede stresset energiforsyning er det lett å forestille seg konsekvensene av en mast ved Sognefjorden, eller en russisk fiskebåt med dregg. Skal vi bygge fremtidens energiforsyning så må den være stabil, robust, og ikke minst lite sårbar. Det er akkurat dette som er en av de sterke sidene ved geotermisk energiproduksjon. Produksjonen har et veldig lavt arealbeslag på overflaten og kan utnytte varmen fra brønner som strekker seg milevis i radius fra anlegget dypt under bakken. Og ikke minst, energiproduksjonen kan plasseres svært nær der den skal brukes. I Nordsjøen kan et slikt anlegg plasseres på eller i nær tilknytning til eksisterende installasjoner, og på land ser en gjerne for seg at en benytter et industriområde og gjerne i nærheten til byer eller befolkningssentra. Nært i avstand gir lav sårbarhet, og stabil energiforsyning gir stabilitet og forutsigbarhet.

Hvordan ser så en slik løsning ut?

Se f.eks på Ullrigg ved Stavanger. Dette er en borerigg for undervisning og forskning. Legg merke til at hele riggen er flyttbar på skinner. Vi trenger ikke ny forskning for å sette i gange med et geotermisk energianlegg. Teknologien er allerede tilgjengelig, og vi har de kompetansemiljøene og teknologien som skal til for å sette i gang et slikt prosjekt. I tillegg har vi også et svært oppegående miljø av offshorebedrifter som har både kapasitet og ressurser til å sette i gang. Det som er så genialt med en slik løsning er at produksjonsanlegget med turbiner og rørgater kan bygges samtidig som første brønnen bores og settes i drift umiddelbart når den er klar. Dette kan vi allerede gjøre med dagens teknologi, mens de neste brønnene kan drilles og utformes med nyere teknologi og løsninger etter hvert som nye løsninger utvikles. Det er ikke vanskelig å forestille seg at verdens fremste oljenasjon og med verdensledende fagmiljø innen offshore-drilling ikke skal kunne komme opp med mye bedre løsninger enn det som allerede er tilgjengelig utenlands. Husk at ved å bruke løsninger som eksempelvis superkritisk CO₂ (i et binært system) ikke trenger stort høyere temperaturer enn 31^oC for å produsere elektrisk energi. Og med dype hull og høyere temperaturer får mye større mengder energi fra samme mengde vann fra grunnen. Det geniale med et slikt anlegg er at det kan oppskaleres over tid etter hvert som nye brønner bores og knyttes til.

I Nordsjøen borer vi allerede flere brønner som går 4000 – 5000 meter dypt og gjerne 1000 – 2000 meter horisontalt. Teknologien er faktisk blitt så avansert at de kan bore store sløyfer fra to sider og møtes på midten. Dette kan gi lukkede sløyfer som ikke gir forurensning til det ytre miljø og som pumper ned og gjenbruker vannet etter at det har vært utnyttet til energiproduksjon. På denne måten kan en bygge et nettverk av sløyfer som kan fungere som en gigantisk radiator langt ned under bakken. Det samme kan vi gjøre til havs for elektrifisering av sokkelen. Rikelig tilgang på stabil energi i motsetning til ustabil havvind eller elektrifisering via landstrøm som tapper kraftforsyningen vår til langt over smertepunktet.

Når kan vi starte?

Norges Miljøvernforbund (NMF) har jobbet lenge for å få geotermisk på banen. Vi har skrevet mye om det tidligere på nettet og også i Miljømagasinet nr.1-2019[7], og tatt dette opp med politisk og embedsverk.

Den 20.01.2022 sendte NMF et brev til OED der vi krevde at det sattes av minst 5 milliarder til å iverksette et fullskala dyp-geotermisk anlegg i 4 ulike steder i landet der det bores 5000 meter eller dypere. Den 24.01.2022 gjentok NMF dette kravet til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Og den 25. mai 2022 ble dette også gjentatt i NMFs innspill til Energikomiteen.

Det første anlegget kan designes og bygges ganske umiddelbart. Teknologien er allerede tilgjengelig til første fase og vi har et teknologimiljø med både ressurser og kompetanse i verdensklasse. Det er ingen grunn til å vente. Fremtidens miljøvennlige og stabile energiforsyning heter geotermisk, og det skal sikre samfunnet en stabil og forutsigbar energiforsyning langt inn i fremtiden. Pengene er mye bedre anvendt på geotermisk enn noe annet ustabilt og usikkert energisystem.

Og ikke minst, hvorfor skal vi bygge ut enda mer ustabil vindkraft her i Norge for å eksportere til Europa når tyske myndigheter betaler danske vindkraftverk flere hundre millioner årlig for at de skal stå i ro og ikke produsere når det blåser? [8] [9] [10] [11]

Fremtidens energiforsyning heter geotermisk. Nå er tiden inne til å sette spaden i jorden og starte det nye norske energieventyret. Den kunnskap og teknologi vi tilegner oss underveis kan også bli starten på en eksportindustri som kan gi norske bedrifter et fortrinn for teknologieksport og etablering også utenfor landets grenser.