Norges Rovdrift driver umoralsk bestandsregulering
Publisert 01.06.2022
Jerven, vårt største mårdyr, er sterkt truet og likevel utsatt for grusomme hiuttak der både mor og valper drepes. Norges Miljøvernforbund krever at denne uetiske praksisen opphører, og at jerven sikres vern og respekt som en nøkkelart i norsk natur. Jerven er mer enn bare et rovdyr – den er en viktig brikke i naturens balanse.

Vi må verne jerven som en nøkkelart i Norsk natur
Norges Miljøvernforbund kan ikke akseptere at staten fortsetter å drepe jervevalper. På lik linje med annet dyreliv i Norge, må jerven være beskyttet av yngletidsfredning. I dag er beslutningene om hiuttak låst uten klagemuligheter, noe vi finner helt uakseptabelt. Den 18. mai 2022 sendte Miljøvernforbundet et krav til Klima- og Miljødepartementet der vi krever en umiddelbar stans i drapene på jervevalper.
Jerven er en nøkkelart i norsk natur, vårt største mårdyr og en sjarmerende, hardfør skapning. Den lever hovedsakelig i fjellområder, tundra og skogsområder i nord, hvor den har en viktig rolle i økosystemet som både predator og åtseleter. Jerven kan drepe byttedyr som er mye større enn seg selv, som for eksempel rein, og bidrar samtidig til å rydde opp i naturen ved å spise åtsler. Med kraftige kjever kan den knuse selv de tykkeste beina fra et elgkadaver og få tilgang til næringsrik marg. I tillegg er jerven kjent for å være en typisk hamstrer som lagrer overskuddsbytte til senere bruk, ofte i snøfonner eller under steinurer.

Under press fra burtale forvaltningstiltak
Til tross for at jerven spiller en viktig rolle i økosystemet, har den i mange år vært utsatt for konflikt med beitenæringen. Spesielt problematisk er påstanden om at jerven tar store mengder sau og rein. Men tallene viser en annen virkelighet: Dokumenterte og erstattede tap forårsaket av jerv har vært stabile eller nedadgående de siste årene, til tross for at bestanden har økt. Samtidig er jerven oppført som sterkt truet på den nasjonale rødlisten og truet på globalt nivå, noe som burde veie tungt i forvaltningens beslutninger.
Likevel gjennomføres brutale hiuttak, der både tispa og valpene hennes drepes. Dette utføres ved at Statens naturoppsyn (SNO) sporer opp hi og avliver dyrene direkte. Uttakene begrunnes med at jervebestanden ligger over Stortingets målsetting på 39 årlige valpekull. Denne formen for «bestandsregulering» gjennomføres med metoder som helikopter og snøscooter, noe Norges Miljøvernforbund finner både umoralsk og grusomt. Hiuttakene rammer ikke bare enkeltindivider, men truer også jervens plass i norsk natur.
I Norge har vi tre genetisk ulike bestander av jerv: en nordlig, en østlig og en sørlig. Disse er delvis isolert fra hverandre, noe som gjør dem ekstra sårbare. Til tross for dette velger myndighetene å prioritere skadeforebygging i beitenæringen fremfor bevaring av denne truede arten. Samtidig viser forskning at jerven har positiv innvirkning på andre arter som fjellreven, ved å holde rødreven unna og dele matrester fra sine egne fangster. Dette viser hvor viktig jerven er for å opprettholde balansen i økosystemet.

Gi jerven en fremtid i norsk natur
Miljøvernforbundet mener at jerven bør få leve i sitt naturlige miljø uten å bli utsatt for denne typen jakt. Normal jakt kan aksepteres i nøye regulerte former, men det må skje på en måte som sikrer at jerven avlives dyrevelferdsmessig forsvarlig. Brutale hiuttak har ingen plass i en moderne og etisk dyreforvaltning. Jerven har egenverdi som en fascinerende art, og den er et viktig element i norsk natur som vi ikke har råd til å miste.
Det er på tide å stanse hiuttakene og sikre jerven et trygt og varig vern. Naturen trenger jerven, og vi har et ansvar for å forvalte arten med respekt og omtanke.