Forbrukere bevist om de negative helse og miljøeffekter til GMO vil helst velge sunnere og bedre mat enn det som er basert på GMO. Mange velge derfor mer økologisk mat for å sikre seg matvarer uten GMO og de forbundet farlige plantevernmidler som blir brukt. Fremstilling og bruk av GMO reguleres av genteknologiloven. Genteknologiloven er basert på vurderinger av helse og miljøeffekter, samfunnsnytte, bærekraft, og etikk. Genteknologiloven definere genmodifiserte organismer (GMO) som mikro-organismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetningen er endret gjennom gen eller celle teknologi. Eksempler av matavlinger endret gjennom genteknologi er potet, epler, papaya, tomat og mye mer.
Matloven regulerer produkter som sukkerarter, stivelser og matoljer som er avledet fra GMO avlinger. Matloven regulerer bearbeidete mat- og fôrprodukter som er fremstilt på grunnlag av GMO, men som ikke består av eller inneholder vesentlige mengde med genmodifisert gen. F.eks oljer fra raps, mais, soya og bomull. Mel fra mais og potet, fruktose avledet fra mais, eller protein isolatet fra soya.
Definisjon for genmodifiserte produkter er produkter som består av mat som inneholder eller er fremstilt fra mikroorganismer (f.eks yoghurt), dyr (f.eks melk) eller planter (f.eks maiskolbe) og som har fått endret sine arveegenskaper med moderne genteknologi. Det finnes ingen godkjente mat- eller fôrprodukter under matloven. Det skal derfor ikke kunne forekomme produkter merket at de er genmodifisert eller inneholder genmodifiserte ingredienser i Norge. Det er Mattilsynet som kan kontrollere importerte mat-, fôr og såvarer.
Alle GMOer som er godkjent i EU, tolereres i praksis i mat og fôr i Norge, forutsatt at tilstedeværelsen er utilsiktet, og at mengden ikke overstiger EU-terskelen for merking (0,9%). I EU er en organisme en GMO hvis genetisk materiale har blitt endret ved hjelp av genteknologi for å inkludere gener som det normalt ikke ville inneholde. EU krever at GMO-ingredienser over 0,9% merkes “Dette produktet inneholder genetisk modifiserte organismer” eller “Dette produktet inneholder genetisk modifisert X”.
Under EU-loven er det definert at de nye planteavlsteknikker, sånn med CRISPR og dsRNA, er GMOer da mutagenese teknikker og metoder forandrer det genetiske materialet til en plante på en måte som ikke forekommer naturlig innenfor rammen av GMO-direktivet. Dette betyr at CRISPR-Cas genmanipulering av mat også skal styres av lover for å beskytte forbrukeren. Loven for registrering av GMO kan være streng, men mye er tillatt for import. Import av soya og mais til dyrefôr i enkelte EU land kan være opp mot 100% GMO. Dette har resultert i utvikling av store tap for tusenvis av småbrukere.
EU vil trolig produsere over 2,5 millioner tonn og importere over 15 millioner tonn med soyabønner i 2018. Import er hovedsaklig GMO soya fra USA og Brasil. Noe mat-produsenter i USA ønsker å endre navn av GMO til GE og endre terskelen for det nivå av dette GE (GMO) tillatt i en matprodukt til 5% før det må før det må merkes med GE. Dette er trolig fordi kontaminasjon langt over 0.9% vil skje. GMO produsenter som vil akseptere en GE stempel på deres matproduksjon vil at deres teknologi skal bli solgt og akseptert av alle. GMO er vanskelig og for mange er det tryggeste og enkleste å kunne velge mer økologisk mat, og støtte økologisk landbruk.
Lenker:
Norwegian 
English 
